Peder Kjøs

- Moren min var døende. Likevel ringte jeg nesten ikke

Peder Kjøs åpner opp om det kompliserte forholdet.

PEDER KJØS: Når psykologen ser tilbake på oppveksten sin, er det med en blanding av en følelse av å ha hatt det fint, og melankoli. Foto: Agnethe Bruun
PEDER KJØS: Når psykologen ser tilbake på oppveksten sin, er det med en blanding av en følelse av å ha hatt det fint, og melankoli. Foto: Agnethe Bruun Vis mer
Publisert

«Hvorfor var det sånn?». Det har psykolog Peder Kjøs (56) tenkt mye på etter at han ble voksen. Hvorfor telefonsamtalene med hans egen mor alltid var så korte. Hvorfor de aldri åpnet opp for dype samtaler med hverandre. Hvorfor hun ikke kjente ham så godt.

Det snakker Kjøs blant annet om når han gjester Solveig Kloppens podkast «Min barneoppdragelse» denne uka. I podkasten prater Kloppen med en ny gjest for hver episode, om hvordan de har blitt oppdratt selv og hvordan de oppdrar barna sine. Det er da psykologen får spørsmålet: Hva husker du best fra oppveksten din?

Det må Peder tygge litt på. Når han ser tilbake på tiden da han vokste opp, så sier han at det er med en følelse av å både ha hatt det fint, og en viss melankoli.

Han forteller videre at han alltid har hatt et romslig liv på det materielle plan. Han har hatt hobbyer, vært på ferieturer, sluppet unna de store traumene. Men når han kikker tilbake på hvordan han egentlig har hatt det, så forteller han at han ikke før de siste åra har skjønt at han har vært en del alene. Inni seg.

- Jeg har hatt en følelse av å være rar og annerledes. Det er vanskelig å sette ordentlig fingeren på, men der kommer det å være sin egen terapeut inn. Og forholdet til mamma, sier han i podkasten.

Psykologen sikter til den nyeste boka han har skrevet, «Du kan få det bedre», som i utgangspunktet skulle være en håndbok for hvordan man blir terapeut i sitt eget liv. Han tvang seg selv til å stille seg spørsmålet «Hvordan har du det, egentlig?». Så døde moren hans av kreft midt oppi skrivingen, og mye tid og krefter ble brukt til å reflektere rundt deres forhold. Eller rettere sagt: Hvordan Peder håndterte forholdet til sin egen mor.

Ble innmari lei seg

- Moren min var kreftsyk og døende. Lenge. Likevel var det veldig sjeldent at jeg var på besøk eller ringte. Et hvert fornuftig, oppegående menneske gjør det jo det, men jeg gjorde det lite, og det er ikke bra. Så jeg begynte å grave: Hva skal jeg tenke om det? Hvorfor var det sånn?

- Og hva snakket vi om? Nesten ingenting. Mye mellom oss var så lukket, og så tenkte jeg at det handlet om at hun ikke orket å gå inn i det som var vanskelig for henne. Det var synd, fordi vi fikk aldri den kontakten, forteller Peder i podkasten hvor han også åpner opp om forholdet til egne barn, tanker rundt oppdragelse-dilemmaer og hva han mener foreldre ikke bør stresse med.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet