VOKSTE OPP I SLUMMEN: Cechell vokste opp i et lite betongrom i Manila, og måtte tigge etter mat. Allikevel ser hun tilbake på barndommen som en fin tid. FOTO: Ida Bergersen
VOKSTE OPP I SLUMMEN: Cechell vokste opp i et lite betongrom i Manila, og måtte tigge etter mat. Allikevel ser hun tilbake på barndommen som en fin tid. FOTO: Ida BergersenVis mer

Gatebarn

- Møtet med mormor var kjærlighet ved første blikk

Cechell (29) bodde i slummen i Manila sammen med sin far, og måtte tigge etter mat. Da hun var åtte år gammel, ble hun funnet av mormoren sin, som hadde lett i mange år.

Cechell Altea Oftedal (29) vokste opp som gatebarn i slummen i Manila, på Filippinene. Moren hennes forlot henne da hun var seks måneder gammel, og hun ble værende sammen med pappaen sin.

– Pappa var narkoman, så han klarte ikke å ta vare på meg. Jeg vokste opp veldig tidlig, fordi jeg måtte klare meg selv. Vi bodde ikke i et ordentlig hjem – det var et betongrom uten vindu eller toalett, og vi sov på pappesker rett på bakken, sier Cechell, og tilføyer:

– Det var veldig skittent. Det luktet søppel, avføring og urin – jeg husker så godt den lukten.

Mammaen til Cechell reiste til Hong Kong for å jobbe som au pair. Hun sendte penger som datteren skulle få, men mesteparten av pengene gikk istedenfor til pappaens narkotikamisbruk. Ofte måtte Cechell tigge etter mat og penger, andre ganger solgte hun ting på gata sammen med pappaen, slik at de skulle klare seg.

BODDE I ET BETONGROM: Cechelle sov på en pappeske rett på bakken, i et lite betongrom. FOTO: Privat
BODDE I ET BETONGROM: Cechelle sov på en pappeske rett på bakken, i et lite betongrom. FOTO: Privat Vis mer

– Jeg kan ikke huske å ha pusset tennene eller å ha dusjet, men jeg trodde at måten vi levde på var normal. Jeg husker at jeg lekte mye med de andre gatebarna, vi var som en familie. Pappa var mye frem og tilbake i fengsel, og da han var hjemme var han stort sett bare fjern. Han var ikke voldelig, han var bare aldri tilstede.

Cechell har aldri vært avhengig av noen. Hun har alltid vært kreativ og smart – hun kunne finne glede i alt rundt seg, og hun kom alltid frem til en løsning på problemene som oppsto.

– Det ordner seg alltid, selv om man ikke har noe. Det er en innstilling jeg alltid har hatt, og som jeg fortsatt har. Det er jeg veldig takknemlig for, sier hun, og legger til:

– Jeg følte meg aldri utrygg. Jeg var aldri lei meg eller redd. Mange har et inntrykk av at gatebarn er hjemløse, men de har et hjem. Det de mangler er en familie. De fleste gatebarn er faktisk lykkelige, selv om de ikke har noen ting.

Møtet som endret livet til Cechell

Da Cechell var åtte år gammel, kom det en eldre dame bort til henne, i betongrommet hun som så på som sitt hjem. Hun forsto ikke hvem denne kvinnen var, men hun presenterte seg som mormor. På dette tidspunktet var pappaen hennes i fengsel, og mormor skulle ta henne med seg til sitt hjem.

– Møtet med mormor var kjærlighet ved første blikk. Hun så ut som en engel, jeg husker det så godt; hun var helt nydelig, og lyste opp i det lille betongrommet. Jeg satt på fanget hennes, og hun ga meg en klem. Det var den første klemmen jeg hadde fått i hele mitt liv. Jeg kjente at det var ekte, sier Cechell.

Mormoren til Cechell hadde lett etter henne i mange år, nå tok hun henne med hjem, der hun også skulle bo sammen med bestefaren sin, og onkelen.

– Jeg fikk et ordentlig hjem, men vi var fortsatt fattige. Vi sov på gulvet, og det var ikke alltid vi hadde råd til mat. Måltidene besto som regel av ris, tomat og salt, eller ris og kaffe blandet sammen. Og det spiser jeg fortsatt, fordi det er så godt. Det er gode minner. Jeg følte at jeg tilhørte en familie, og det var så fint.

LES OGSÅ: - Mange barn får ikke den samme sjansen som jeg

Skilte seg ut på skolen

Cechell fikk begynne på skole, og hun elsket det. Hun ønsket å prestere – hun ville gjøre mormor stolt, slik at hun kunne skape en bedre fremtid for henne. Det var en privatskole, og det koster penger. Mens de andre elevene gikk rundt i kritthvite uniformer, gikk Cechell i en misfarget, gammel uniform.

– Jeg husker at mormor kjøpte nye sko til meg, men de hadde jeg vokst ut av etter et par år. Men jeg turte ikke å si noe. En dag kom jeg hjem fra skolen, og blødde fra tærne. Mormor fant de blodige sokkene mine, og dagen etter hadde hun lånt penger for å skaffe nye sko til meg.

SAMMEN MED MORMOR: Cechell har et helt unikt forhold til mormoren sin. Takket være henne lever hun drømmelivet i Norge. FOTO: Privat
SAMMEN MED MORMOR: Cechell har et helt unikt forhold til mormoren sin. Takket være henne lever hun drømmelivet i Norge. FOTO: Privat Vis mer

Cechell skryter mormoren sin opp i skyene. Hun er en tøff dame, som ofret alt for barnebarnet sitt. Hver bursdag, fikk Cechell en lapp med fine ord og gode råd – for en gave ikke mormoren råd til. Men hun ga alt hun hadde å gi.

– Mormor er en fantastisk sterk og vis dame, som jeg har lært ufattelig mye av. Hun er helt skinnsykt god! Hun ofrer alt for personene rundt seg, og klarer samtidig å beholde roen. Mange drømmer om å få prestisjefylte jobber, eller å få status på andre måter… jeg drømmer om å bli som mormor.

LES OGSÅ: - Jeg brenner for gatehundene i Tyrkia fordi jeg vet hvordan det er å være alene og forlatt

Mormor låste seg inn på et rom og hylgråt

Da Cechell var 14 år gammel, kom mammaen hennes hjem fra Hong Kong. Hun fortalte at de skulle flytte til Norge.

– Jeg visste at det var mamma, men det var så rart, for jeg kjente henne ikke.

Cechell ble fortalt at de kom til å få et mye bedre liv i Norge, men samtidig måtte hun forlate det mennesket som betydde alt for henne.

– Mormor låste seg inn på et rom og hylgråt. Jeg satt utenfor og ventet i flere timer, ventet på at hun skulle komme ut. Men hun klarte det ikke, det ble for vanskelig å si farvel. Det var min første og eneste kjærlighetssorg. Ingenting kommer til å slå det. Vi gråt i timevis begge to, det var så vondt.

Ble mobbet da hun kom til Norge

Livet fortsatte i Norge – i et helt fremmed land, med en ny kultur og nytt språk. Cechell begynte på ungdomsskolen, og det viste seg å bli vanskeligere enn livet i slummen i Manila.

– Følelsen av å ha alt, men samtidig føle seg alene, den hadde jeg aldri følt på før jeg bodde i Norge. Det var tungt. Det er så rart at hvordan man ser ut og hvilke klær man har, definerer om du blir likt av andre. Jeg klarte ikke å forstå det.

STERK PERSON: – Heldigvis har jeg alltid vært en sterk person, takket være mormor, sier Cechell. FOTO: Ida Bergersen
STERK PERSON: – Heldigvis har jeg alltid vært en sterk person, takket være mormor, sier Cechell. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Cechell gikk kledd i Fretex-klær – det var jo ren luksus i forhold til hva hun var vant til fra før. Hun syntes at klærne var fine, men de var ikke fine nok. Hun gjorde det kjempebra på skolen, og ble mobbet fordi hun var flink.

– Jeg spiste ofte matpakken min på toalettet i lunsjpausen. Ingen 14-åring skal ha det sånn – alle ønsker å bli likt, og føle tilhørighet. I Norge har man alt – jeg skjønner ikke hvordan barn klarer å være så stygge mot hverandre. De som ikke har noen ting, er verdens snilleste. Det var en veldig tøff periode, og jeg var veldig lei meg, sier Cechell, og legger til:

– Heldigvis har jeg alltid vært en sterk person, takket være mormor. Jeg satte meg høye mål, og jobbet hardt for å nå dem. Medelevene mine kunne kritisere klærne mine og måten jeg snakket norsk på, men de kunne aldri rakke ned på sekserne på karakterkortet mitt. På slutten av dagen, følte jeg at jeg vant, smiler hun.

LES OGSÅ: Camilla vokste opp med håpet om å få møte sin eneste bror

Vanskelig forhold til moren sin

Cechell flyttet hjemmefra da hun var 16 år. Hun har kontakt med moren, men de sees ikke så ofte.

– Jeg var kanskje litt bitter på mamma. Jeg respekterer henne – hun er et arbeidsjern som jobber hardt og gir til alle andre, dette forstår jeg jo nå som jeg er voksen. Men jeg spør ofte meg selv: Hadde jeg gjort det samme? Jeg tror aldri at jeg hadde klart det.

En gang valgte Cechell å spørre moren om hun noen gang angret på valget hun tok, om å forlate datteren for å tjene penger som hun kunne sende til henne.

– Det hadde hun ikke. Det var veldig tungt å høre det. For meg virket det som at hun ikke ville tilbringe tiden sin med meg, sin egen datter. Men hadde det ikke vært for henne, ville jeg aldri ha levd i Norge i dag. Alt gir en mening. Men av og til, skulle jeg ønske at jeg våknet opp og følte at jeg hadde foreldre. At jeg hadde noen å spørre om råd. De kjenner ikke meg. Det gjør at jeg kan føle meg ensom og alene.

LES OGSÅ: - Følelsen av å komme til verden, og bare bli gitt bort av den som skal elske deg mer enn noe annet, har gjort meg svært sårbar

Sover fortsatt på gulvet

Cechell er en selvdreven kvinne. Da hun begynte å studere, og møtte på utfordringer hun ikke visste hvordan hun skulle håndtere, brukte hun Google.

– Om jeg skulle flytte og montere noe, eller spørre om andre typiske ting man spør foreldrene sine om, googlet jeg. Venninnene mine spurte foreldrene sine, mens jeg googlet. Derfor føler jeg at Google er mine foreldre, ler hun.

ELSKER NORGE: Cechell stortrives i Norge, og er veldig glad for sitt nye liv. Hun setter pris på de små tingene mange av oss tar for gitt. FOTO: Ida Bergersen
ELSKER NORGE: Cechell stortrives i Norge, og er veldig glad for sitt nye liv. Hun setter pris på de små tingene mange av oss tar for gitt. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Cechell elsker å bo i Norge, og nå bor hun sammen med kjæresten sin. Han har blitt vant til de «rare» vanene hennes.

– Jeg har alltid vært redd for å bli bortskjemt. Jeg sover ofte på gulvet, og noen ganger spiser jeg mat med hendene, bare fordi det er en stor del av meg, sier hun, og legger til:

– Kjæresten min er en veldig omsorgsfull og reflektert fyr – jeg er heldig. Det er klart at jeg har mye bagasje, noe det kan være vanskelig å håndtere. Ofte er han en slags psykolog for meg. Han sier at jeg alltid må gjøre det som er best for meg, og det som skal til for at jeg er lykkelig. Det er veldig fint.

Fikk se mormoren sin igjen etter fem år

Fem år etter at Cechell satt på flyet til Norge, reiste hun tilbake til Manila. Da fikk hun endelig se mormoren sin igjen.

– Det var utrolig fint å se henne igjen – jeg hadde savnet henne ekstremt mye. Mormor og jeg har alltid hatt et helt spesielt forhold. Vi gråter hver gang jeg drar til Norge igjen. Men forrige desember, kom både hun og morfar til Norge for å feire jul med oss – det er den beste julen jeg har hatt.

Mammaen til Cechell har jobbet hardt for å spare penger, slik at mormor skulle få bo i et stort og fint hus. Pappaen hennes har det også mye bedre. Han har sluttet med rusmidler, og det er mange år siden han sist satt i fengsel.

– Pappa sier unnskyld hver gang vi sees, men jeg klarer ikke å skjønne hvorfor. Han har aldri gjort meg noe vondt, men jeg kjenner han ikke. Jeg klarer ikke å kalle han for pappa, det blir bare rart.

Hjelper gatebarna i Manila

For fem år siden skulle Cechell reise tilbake til hjemlandet, og da begynte hun å samle inn brukte leker og klær fra nabolaget, slik at hun kunne gi det til gatebarna. Hun opprettet et arrangement på Facebook, og ettersom hun glemt å huke av for privat, ble det et arrangement som var synlig for alle.

– Dagen etter oppdaget jeg at arrangementet hadde blitt delt mange ganger, og masse ukjente mennesker ville hjelpe til. Jeg måtte opprette en organisasjonskonto. Målet var å gi gaver til 50 barn, men vi endte opp med å hjelpe 1000 barn, to barnehjem og et sykehus. Det var helt sykt!

HJELPER GATEBARN: Cechell har et sterkt ønske om å hjelpe barna som er i samme situasjon som hun var i selv. Derfor startet hun Heart4Kids. FOTO: Privat
HJELPER GATEBARN: Cechell har et sterkt ønske om å hjelpe barna som er i samme situasjon som hun var i selv. Derfor startet hun Heart4Kids. FOTO: Privat Vis mer

Ettersom responsen var så stor, skjønte Cechell at hun ikke kunne la være å fortsette. Organisasjonen har vokst mye i løpet av disse årene, og nå er det 70 frivillige som bidrar. I fjor ble det opprettet et dagsenter for gatebarn, som hjelper 400 barn hver måned.

– Vi jobber for å åpne en barnehage, og utvide lokalene, slik at vi klarer å hjelpe enda flere barn. Det er gratis å gå på offentlig skole, men mange av disse barna får ikke mat hjemme. Lærerne forklarer at barna ofte sovner i timene, fordi de ikke får i seg nok næring. Derfor har vi startet et matprogram på senteret vårt, slik at barna får i seg mat før og etter skolen, i tillegg til en matpakke slik at de skal holde ut hele skoledagen.

Cechell har mange baller i luften. Ved siden av organisasjonen, jobber hun som butikksjef for Bik Bok Sørlandssenteret, og til høsten skal hun studere markedsføring og ledelse.

– Studiene vil nok komme godt med i tiden fremover, spesielt med tanke på Heart4Kids. Når vi får i gang barnehagen, skal vi jobbe for den første skolen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare alt dette. Det kan hende at vi har satt oss litt hårete mål, men det kan jo gå i oppfyllelse. Man må drømme stort, og satse, smiler hun.

Til info: Cechells mor har lest og godtkjent denne artikkelen, men ønsket ikke å gi noen kommentar.

LES OGSÅ: - Barndommen kan påvirke voksenlivet, og gjerne mer enn du tror

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: