- Jeg har vært veldig preget av det hele førjulstida. Det var nytt for meg å skulle reise fra barna. Tidligere hadde jeg alltid gledet meg til alle forberedelsene, men denne turen hadde et nytt element. Jeg skulle være borte fra familien. Jeg har bedt Aleksander om unnskyldning for hvordan jeg var på den tiden …

Cecilie Skog kaster et blikk i retning samboeren lenger inn i klatrelokalet, et steinkast unna hjemmet deres øst i Oslo. Paret har nettopp hatt en oppkvikkende morgenøkt i 17-metersveggen – med overheng. Grei start på dagen, etter at døtrene er levert i barnehagen – med pulk gjennom nærskogen. For sånn er det når yrkestittelen er eventyrer. I hvert fall var. For Cecilies del.

– Før handlet livet mitt mest om å være på tur. Etter at barna kom, handler det om å være hjemme. Og det er der jeg vil være. Det er en ubalanse mellom det folk definerer meg som, og det jeg er akkurat nå.​

- Jeg har lært mye av å være ute

Ålesundjenta Cecilie Skog var aktiv og nysgjerrig. Foreldrene var skilt, og mamma fikk endene til å møtes ved å salte torsk på akkord på fiskebruket til de arvelig belastede krøllene sto stive av salt. I søskenflokken på etter hvert fire var Cecilie i midten, på godt og vondt, og av typen som sjelden satt stille. En lærer med gitar over skulderen og hull på albuen på islenderen skulle få mye av æren for at Cecilie trivdes på skolen, og senere fikk 5,2 i snitt: