MUSKELKNUTER: Lyse bukser var en umulighet for Elisabeth tidligere, på grunn av  blødninger fra muskelknuter. Nå er hun kvitt problemet. Foto: Petra Isaksson
MUSKELKNUTER: Lyse bukser var en umulighet for Elisabeth tidligere, på grunn av blødninger fra muskelknuter. Nå er hun kvitt problemet. Foto: Petra IsakssonVis mer

Muskelknuter

- Nå tør jeg endelig å gå med hvite bukser

Muskelknutene i livmoren forårsaket så store blødninger at det gikk ut over livskvaliteten. I stedet for å fjerne livmoren fant Elisabeth en ny, skånsom metode.

Elisabeth blødde gjennom klærne selv om hun brukte flere bind. Hun kunne ikke gå hjemmefra uten å ha med seg klesskift og måtte alltid vite hvor nærmeste toalett var. Da hun til slutt nesten besvimte av utmattelse, forsto hun at noe var veldig feil.

– Verst var blødningene. Medisinen som skulle minske dem, hjalp ikke, og jeg turde aldri å bruke lyse bukser, slik jeg kan nå. Jeg var sykmeldt for utbrenthet, men i ettertid lurer jeg på om utmattelsen ikke hadde sin årsak i muskelknutene, sier Elisabeth Alrack Kågstrøm (49) fra Skellefteå i Sverige.

Elisabeth har alltid vært nøye med helsen sin. Hun jobber som kostholdsrådgiver og brenner for å hjelpe andre til et sunnere liv. Men nå hadde hun blitt rammet av noe som hun ikke selv kunne gjøre noe med.

LES OGSÅ: Muskelknutene kan vokse og gi økte plager

En kul på magen

En ultralydundersøkelse viste at Elisabeth hadde muskelknuter (myomer), hvorav den største var på størrelse med et barnehode.

– Når jeg lå på ryggen, bulet myomet ut som en kul på magen.

Doktoren satte henne opp på venteliste for å operere bort livmoren, et stort inngrep som kalles hysterektomi.

– Legen ringte meg og sa at de ikke kunne operere siden jeg hadde så lite jernlager i kroppen. Ferritinverdien var på bunn, til tross for at blodverdien var ok. Jeg måtte få jern intravenøst annenhver dag i to uker, sier Elisabeth. 

Hun er en vitebegjærlig person, og mens hun ventet på operasjonen, begynte hun å sjekke myomer og hysterektomi på internett. En operasjonsfilm skremte henne.

Risikoen for umiddelbart å bli kastet inn i overgangsalderen var heller ikke særlig fristende. Hun var jo bare 43 år, og selv om hun hadde født de barna hun ville ha, føltes det ikke riktig å bli tvunget til å bli infertil.

LES OGSÅ: Myomer kan gi sterke menssmerter

Avbooket inngrepet
Elisabeth fant informasjon om en annen metode, og ble nysgjerrig.

– Myomembolisering innebærer at man «sulter» myomet ved å stoppe blodtilførselen. Jeg ga beskjed til legen at de kunne stryke meg fra ventelisten og at jeg ville behandles med embolisering i stedet, sier Elisabeth.

Hun støtte straks på stor motstand. På kvinneklinikken i Skellefteå hadde man ingen erfaring med metoden, og de mente den ikke var godt nok utprøvd, og at Elisabeths myom var for stort for denne behandlingen.

Men hun ville ikke gi seg, og tok kontakt med ulike kvinneklinikker rundt om i landet. Hun fikk napp hos røntgenlegen Ann Wigelius, som hadde utført embolisering på universitetetssykehuset i Umeå. Hun var villig til å behandle Elisabeth.

Hun ble lagt inn dagen før inngrepet, som ble utført under lokalbedøvelse og tok cirka 30 minutter. Et par dager senere var hun hjemme igjen. Etter hvert som myomet ble «sultet ut», minsket det i omfang. Etter ett år hadde det krympet til ti prosent av sin opprinnelige størrelse, og alle plagene til Elisabeth var over.

– Det er viktig at kvinner med myomer får vite at embolisering er et alternativ til operasjon – at kvinnen selv får velge. Jeg tror mange får operert bort livmoren sin helt unødvendig. De fleste vet ikke at det finnes et alternativ, noe vi har rett til å få vite, sier hun.

OPPFORDRING: Elisabeth tror altfor mange får fjernet livmoren unødig. Hun oppfordrer kvinner til å sjekke andre muligheter.  Foto: Petra Isaksson
OPPFORDRING: Elisabeth tror altfor mange får fjernet livmoren unødig. Hun oppfordrer kvinner til å sjekke andre muligheter. Foto: Petra Isaksson Vis mer

LES OGSÅ: Endometriose blir sjelden tatt på alvor

Fire metoder

1. Embolisering: Blodårene som går til livmoren tettes og myomene krymper. 90 prosent av kvinnene blir helt bra eller mye bedre. Livmorens volum (som er øket pga myomene) minsker med 40–50 prosent og muskelknutene minsker med 60–70 prosent. En embolisering krever et par dagers sykehusinnlegelse og siden en ukes sykmelding.
2. Fokusert ultralydskirugi: En behandling av myomer som kan benyttes hos kvinner som allerede har fått de barna de vil ha eller ikke vil ha barn. Ved denne metoden bruker man fokusert, høyfrekvent og høyenergisk ultralyd-stråling for å ødelegge myomene – ett av gangen – gjennom å varme dem opp til de koagulerer.
3. Hysterektomi: Innebærer at livmoren opereres bort. Pasienten blir på sykehuset i fem-seks dager og blir sykmeldt opptil fire uker, avhengig av metoden og hvor tung jobb man har.
4. Legemidler: I noen tilfeller kan myomenes symptomer holdes i sjakk med medisinering, f.eks. p-piller, hormon-spiral eller legemidler.

LES OGSÅ: Hva er forskjellen på endometriose og adenmyose?

Vanlig inngrep

Embolisering har vært utført på norske sykehus siden 1998. Studier viser at 78 til 94 prosent av alle kvinner med sterke blødninger, smerter eller andre symptomer, opplever sterk eller fullstendig tilbakegang av sine plager etter embolisering.

Inngrepet er også effektivt hos kvinner med tallrike myomer. Det er sjeldent at plagene kommer tilbake etter vellykket behandling. I en studie der pasientene ble fulgt gjennom seks år, viste ingen av de myomene som var vellykket embolisert tegn til ny vekst.

Kilde: Legeforeningen

Denne saken står også i Allers nr 29, 2017.

LES OGSÅ: De vanligste svulstene i underlivet