- Vi hadde fulgt søknads­prosessen og var på mange måter innstilt på det, sier Marit Steen-Mevold. – Men den dagen Stine faktisk gikk ut døra, innså jeg at et kapittel i livet var over. Hun kommer aldri tilbake på samme måte. Hun tok nesten ikke med seg noe, men likevel tok hun med seg alt. Det var helt ødeleggende for meg. 

Stemmen til den ellers sprudlende trebarnsmoren har gått ned en oktav. Lavmælt forteller hun om kvelden da hun gikk inn på sin eldste datters forlatte rom og hentet to bilder av henne og en t-skjorte. Den har Marit hatt med seg i senga hver kveld siden Stine (20) i fjor høst flyttet til Amsterdam for å studere.

– Det oppsto et fysisk tomrom. Hun er jo ikke her. Man har gjennom mange år vennet seg til et system, familien har sine rutiner, alle har sine faste plasser rundt middagsbordet. Jeg tar meg ofte i å gløtte til høyre for å se om hun sitter der, men det gjør hun jo ikke. Hun er borte.

LES OGSÅ: Hanne (40) mistet sønnen i kreft: - Han hadde så mye kjærlighet å gi

Innen forskning omtales denne tomheten som «empty nest syndrome» – tomt rede-syndrom. – For noen kan overgangen når barna flytter ut etterlate en stor tomhet, sier Thomas Hansen, psykologiforsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).