Line Sandøy så traileren dukke opp i enden av det mørke skogholtet. Det var kanskje like greit? Å vrenge bilen de satt i over i venstre fil? 

Det var den kvelden da datteren Mathilde (27) hadde fortalt at hun var sprøytenarkoman.

Hun visste at det ikke burde komme som noe sjokk, men det var nettopp dét det gjorde.

 – Vi var sekunder fra å dø, fastslår Line. Mathilde nikker alvorlig. 

LES OGSÅ: Han døde i arbeidsklærne

Urokkelig morskjærlighet

Den kvelden analyserte Line i flere døgn hva hun kunne gjøre og hva hun ikke kunne gjøre for å hjelpe sin narkomane datter, og satt til slutt igjen med dette ene, plutselig innlysende svaret: Åvære mamma. Å gi henne det en mor kan best: omsorg, mat og kjærlighet. Og samtidig legge den moralske pekefingeren ned.

Det ble med et klart for henne at hun måtte akseptere situasjonen. Hun fikk henne ikke til å stoppe å ta dop, sette skudd eller bremse forbruket, uansett. 

– Man kan være mamma på så mange måter. Jeg forsto at jeg ikke kunne være den som anklager eller kritiserer, men den som kun støtter og bygger opp. Man kan ikke be en narkoman ta seg sammen. Dessuten visste hun utmerket godt selv hva hun måtte gjøre.