Hvordan ser du ditt barn? Med et mors blikk, selvsagt. Uansett. «Marianne» (43) så en liten jente som var trygg på seg selv, den fremmelige, som siden barnehagen tok ledelsen. Ikke for å ha makten, men mer for å ta regien, ordne opp. Samle de andre barna på linje, organisere leken – gjemsel, sisten, hauk og due. Men hun så også en jente som tok seg ekstra av gutten som ikke hadde noe ordentlig språk. Som sto opp for de svake. Også på skolen. 

– Hun hadde et stort hjerte for dem som ikke var helt A4, de rufsete guttene, fosterhjemsbarna, dem likte hun å omgås, forteller Marianne. 

Så derfor hadde hun ikke sett for seg dette: At de en dag skulle få sinte foreldre på døra, eller ubehagelig telefoner på sene kvelder. At «Ellen» gjentatte ganger på både barne- og ungdomsskolen skulle pekes ut som kjernen i konflikter, hjernen bak intriger, den som frøs ut den svakeste. 

La oss for ordens skyld påpeke at dette er deres historie. De som følte seg mobbet og utestengt har en helt annen oppfatning av virkeligheten, som er både vond og viktig. Men dette er historien om når barnet ditt utpekes som mobber, om å være moren som ikke blir møtt med støtte og forståelse, men med fordommer og forakt. Det kunne ha vært deg. For de fleste foreldre vil før eller siden oppleve at det er deres barn som plager andre barn.