TAKKNEMLIG: – Jeg jobber veldig mye, og går inn i alt jeg gjør. Men jeg prøver å puste med magen og å skrive takknemlighetsdagbok hver kveld, ler Martine Kveim (34). Foto: Geir Dokken
TAKKNEMLIG: – Jeg jobber veldig mye, og går inn i alt jeg gjør. Men jeg prøver å puste med magen og å skrive takknemlighetsdagbok hver kveld, ler Martine Kveim (34). Foto: Geir Dokken Vis mer

Lykke

- Når du har det bra, yter du også mye bedre

Hun hadde toppjobben og drømmeleiligheten i boks. Nå sover hun på en madrass i London og har startet lykkeskole.

– Jeg var ganske sjenert som barn, og mye mer introvert. Jeg satt i et skap og lagde julepresanger (150 stykker var rekorden) fra august til desember. Jeg likte veldig godt den roen det ga meg. Men jeg har lært meg å bli ekstrovert. 

Man ser henne liksom ikke for seg som introvert, der Martine Kveim (34) sitter på andre siden av kafébordet og ser ut som en blanding av hippie og indianer. Det er noe med det indianske smykket rundt halsen, det lange, brune håret, det store, åpne smilet. 

I fjor sommer startet hun lykkeskole i London – eller Young Happy Minds, som hun og hennes engelske medgründer, Yvonne Biggins, kaller sitt hjertebarn. Hver uke underviser de 30 niendeklassinger ved ungdomsskolen Lampton Secondary School, som ligger vest i London, der mange av elevene kommer fra fattige hjem.

LES OGSÅ: Lykken er å være takknemlig

Hvordan få det bedre?

Men først en viktig presisering – å bruke ordet lykkeskole er noe Martine er redd for at kan skape feil assosiasjoner: 

– Det handler ikke om lære barna å jage etter lykken. Men vi prøver å lære bort teknikker for hvordan man kan forholde seg til vanskeligheter på best mulig måte, for å finne tilfredshet i seg selv og å lære dem hvordan man kan bruke sin styrke til noe meningsfylt. Det er så mye depresjon, selvtillitsproblematikk og prestasjonspress blant unge i dag. Vår hypotese er at vi på ti uker kan gi elevene verktøy som gjør at de får det bedre med både seg selv og andre. 

Martine snakker fort og engasjert, renner over av statistikker og forskningsresultater fra positiv psykologi – alt de lærer elevene, er ifølge Martine fundert i forskning på dette feltet. I likhet med i idrettspsykologien, der prinsippet er å se på hva som funker for toppidrettsutøvere – og anvende på oss vanlige dødelige. 

Er det noe hun er livredd for, er det å framstå «Martine kommer med kjerrringråd»-aktig, med banale råd hentet fra useriøs selvhjelpslitteratur. 

LES OGSÅ: Slik kan du tenke deg lykkeligere

Frosken og det kokende vannet

Men hvordan endte egentlig en reklamedame opp med å lage lykkeskole i London? På et litt skrudd vis, handler det om frosker, kokende vann og en lang, lang reise. 

Vinderen 1998: «Men hvordan kan du vite at du ikke er frosken som er i ferd med å dø?» Martine er 17 år og skriver skoleoppgave om norsk film. I ukevis har hun forsøkt å få audiens hos forfatteren Jostein Gaarder, i etterkant av braksuksessen med «Sofies verden». 
Etter å ha puttet søte, små bamsekort i postkassen hans opptil flere ganger, inviteres hun inn på et sjeldent hjemmebesøk. Og det er nå forfatteren på velkjent filosofisk vis forteller historien om frosken og det kokende vannet.

«Setter du på kokende vann, hopper den ut. Koker du vannet sakte opp, vil den dø», sier forfatteren. «Men hvordan kan du vite at du ikke er frosken som er i ferd med å dø?» spør Martine. «Du må hoppe ut av din vante situasjon for å finne ut av det», svarte filosofen. 

Historien om frosken skulle følge henne som en påminnelse om hvor viktig det er å følge magefølelsen, forstå når man må hoppe – og ikke ende opp som en død frosk.

Martine drømte om å gjøre noe godt for andre da hun begynte å studere film- og tv-produksjon i London. Men filmen hun lagde etter skolen, ble ikke engang vist på tv. Det var en litt desillusjonert Martine som tilbake i Norge tok det som bød seg i tv-bransjen. Hun serverte kaffe, rullet kabler – men fikk også raskt store muligheter. 

Etter å ha produsert et stort fotballshow, som ble vist live for TV 2 i 2006, og i den anledning laget et boyband av fotballprofiler som Morten Gamst Pedersen og Freddy dos Santos, som sang seg rett inn på VG-lista med «This is for real», ble Martine headhuntet til Telenors markedsavdeling. Derfra var veien kort over til reklamebransjen. Hun elsket jobben der, men enkelte oppdrag kunne hun ligge våken om natten over. 

– Jeg kjente det i magen hver gang jeg jobbet med et prosjekt som gikk på tvers av mine verdier.

LES OGSÅ: 5 tegn på at det er på tide å bytte jobb

NØDVENDIG ALENETID: – Jeg er veldig sosial og har mange venner, men er fortsatt hun jenta som liker å sitte inne i skapet – det er jo noe med å anerkjenne hvor man får energien fra, og jeg trenger fortsatt mye alenetid. Foto: Geir Dokken
NØDVENDIG ALENETID: – Jeg er veldig sosial og har mange venner, men er fortsatt hun jenta som liker å sitte inne i skapet – det er jo noe med å anerkjenne hvor man får energien fra, og jeg trenger fortsatt mye alenetid. Foto: Geir Dokken Vis mer

Det er etter flere år med magemurring, akkurat idét karrieren virkelig er i ferd med å ta av, akkurat etter å ha fylt 30 år, at Martine tenker på Jostein Gaarders historie om frosken som dør sakte, fordi den ikke forstår at den må hoppe. 

Sånn cirka samme dag som hun ble tilbudt en av bransjens mest ettertraktede jobber og nesten det dobbelte i lønn, står Martine ute på Gardermoen med en enveisbillet til Brasil i hånden. 

– Jeg måtte hoppe ut og finne tilbake til det som egentlig var meg, før jeg ble helt fanget. Man blir så fort viktig i sånne små miljøer. Jeg måtte finne tilbake til kreativiteten i meg selv.

LES OGSÅ: De eneste 5 tingene du kan kontrollere i livet

Å kunne ta gode valg

I halvannet år reiser Martine med vinden, bokstavelig talt. Lar seg blåse bort fra både toppjobb og drømmeleilighet, hun kiter, mediterer og sover der hun finner en seng. Undervis tar hun på seg markedsføringsoppdrag. Slik lar hun magefølelsen styre henne til Hawaii, Den dominikanske republikk, Sri Lanka, Sveits, Italia og Frankrike. Tilbake i Norge igjen gjør savnet av gode kollegaer og struktur i hverdagen at Martine søker jobb i reklamebyrå. Men det er nå reisens største lærdom blir aller tydeligst: 

– Det vanskeligste var å dra opp røttene – men når de først var dratt opp, så … Etter et halvt år i byrå kjente jeg at det var vanskelig å jobbe med noe jeg ikke brant for. 

Det er da hun starter på lederskap-skolen THNK i Nederland i 2014, at alle brikkene faller på plass. Her er det ikke bare fokus på innovasjon og ledelse, men også på å finne ut av hvem man egentlig er; på å kartlegge styrker og svakheter, for å kunne finne sin lidenskap jordet i personligheten.

– Da ble det klart for meg hvor viktig det er å motivere andre – og at det jeg hele tiden hadde jaktet på, var å finne noen verktøy for å kunne ta gode valg, for både meg selv og andre. 

Sammen med medelev Yvonne Biggins, også hun med sin personlige reise og et sterkt ønske om å gi andre økt selvtillit, begynte en idé å ta form: Å gi unge et verktøy for å kunne få det bedre.

– At ungdom ble målgruppen vår, var et stort skritt. Barn og unge ligger alltid nederst i bunken når det kommer til bissniss – men det er der vi kan gjøre størst endring, og det er det som gir meg mest personlig. Vi fokuserer på tenåringer, som er den vanskeligste, men viktigste gruppen. De er utsatt for så mye depresjon og prestasjonspress.

– Opplevde du selv prestasjonspress da du vokste opp?

– Nei, jeg la presset på meg selv. Det var en helt annen tid da jeg vokste opp. I dag er alt så transparent – på sosiale medier ser du alle som gjør det så bra. Du skal være så individuell og samtidig en del av gjengen. 

Klart for ilddåpen

Etter et intensivt år med å lese seg opp på den siste forskningen innen positiv psykologi, etter å ha samabeidet med fagfolk innen psykologi og utdanning for å utvikle et undervisningsopplegg, og ikke minst fått tilliten fra Lampton Secondary School til å få undervise niendeklassingene der en time ukentlig i ti uker, er det høsten 2015 klart for ilddåpen. 

– Jeg var så nervøs. Jeg hadde jo holdt presentasjoner for store bedrifter før, men å stå foran elevene kjentes veldig nakent og skummelt. Det var så personlig og viktig for meg. Jeg ønsket så intenst å formidle det som kan få livet til å fungere bedre for dem. 
En typisk hjemmelekse kan være å fortelle noen hva de betyr for dem. Eller å kartlegge egne styrker og svakheter. Eller forsøke å finne svar på spørsmål som disse: Hva er meningsfylt for deg? Hvordan kan du forbedre relasjonene dine? Hva kan du lære av å feile?

– Du kan google deg til det meste, men ikke empati, eller når det kommer til det å forstå relasjoner. Det er mange mellommenneskelige ting som ikke har vært tema i skolen. Men har du det bra, yter du også mye bedre, det viser alle produktivitetsstudier, poengterer Martine.

De sterke møtene med sårbar ungdom, som Martine ser vokse foran seg, har vært mange. Som jenta som endelig fikk skværet opp med storesøsteren, eller hun som for første gang torde snakke høyt i klassen. Det er dem som ­sover bedre om natten. Også var det gutten med den tøffeste oppveksten, som mente han kom til å bli fri først den dagen han døde, men som gråt foran dem og etterpå takket så pent for dagen.

– Jeg tror at det var den beste dagen i mitt liv. Hele den dagen var ren magi, den var som er eneste stor, varm klem.

LES OGSÅ: En gladnyhet! Vi blir mer lykkelige med årene

LYKKESKOLE I NORGE: – Jeg synes at det har vært veldig skummelt å tenke på å jobbe med dette i Norge – jeg har vært litt redd for å få tommelen ned og at folk heller ber meg om å tenke på pensjonspoeng, forteller Martine. Foto: Geir Dokken
LYKKESKOLE I NORGE: – Jeg synes at det har vært veldig skummelt å tenke på å jobbe med dette i Norge – jeg har vært litt redd for å få tommelen ned og at folk heller ber meg om å tenke på pensjonspoeng, forteller Martine. Foto: Geir Dokken Vis mer

Gjennom en undersøkelse som måler livskvaliteten blant tenåringer i England, ble en tilfeldig gruppe av ungdommene målt etter ulike parametere før og etter kurset.

Resultatetet var oppløftende: Etter kurset har deltakerne vist i gjennomsnitt 20 prosent økning i opplevd livskvalitet, 14 prosent økning i opplevd selvtillit og 12 prosent økning i opplevd utholdenhet. Samtlige av disse presterer også bedre faglig. En kontrollgruppe viste ingen synlig endring.

Livets verktøykasse

Enn så lenge bor Martine fortsatt i hagen hos Yvonne, i et lite anneks, der hun sover på en madrass på gulvet. Men målet er å kunne jobbe med noe av det samme også her hjemme.
Å få Young Happy Minds til å bli en forretningsmodell hun og Yvonne kan leve av, kommer til å bli en krevende jobb, så hvor veien går videre, er åpent. Men etter en lang, lang reise, ligger én ting helt fast:

– Å hjelpe andre med å ta aktive, positive valg er en veldig sterk drivkraft. 

Hun tenker seg litt om. 

– Jeg tror vel at jeg er kommet til et point of no return. Jeg har prøvd å finne svaret på så mange spørsmål, gått så mange utradisjonelle veier – det går ikke for meg lenger ikke å jobbe med noe jeg brenner 100 prosent for. Det kan være ensomt og slitsomt å stille alle disse spørsmålene, gå motstrøms og ikke få pensjonspoeng – men det å ha våget å være tro mot seg selv, det er jeg veldig glad for at jeg har vært – jeg kan ikke annet. 

I mai var hun tilbake på Vinderen barneskole, der hun hadde sine aller første skoleår, for å holde en workshop for lærerne. 

– Jeg hadde ikke vært på skolen siden den gangen, men da jeg kom inn korridorene der, kom det opp noen voldsomme følelser. Det var som å gå på seg selv som sjuåring. All sårbarhet, all usikkerhet du hadde den gangen, har du jo til en viss grad fortsatt i deg. Det var så spesielt å være tilbake. 

Det blir stille en liten stund. Martine har snakket seg varm og sliten, men når alt kommer til alt, er det kanskje dette det hele koker ned til, for den sjenerte jenta som en gang trivdes best i mørket, inne et skap.

– Det er det jeg tenker med Young Happy Minds – at vi har laget en slags livets verktøykasse, som jeg selv gjerne skulle ha hatt da jeg vokste opp.

LES OGSÅ: Ja, beslutningsvegring kan ødelegge livskvaliteten

Denne artikkelen har også stått på trykk i KK.

redaksjonen@kk.no 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: