Det var sommer og sol på fjorden. Båtfolk fra Østlandet brukte å ankre opp her ute ved øya, og lå side om side til langt utover kvelden, mens latteren gikk i kast over det blanke havet. Voksne og barn sammen. Men i det gode selskapet var det en annen gjest. En de voksne elsket, men som skremte Marianne (oppdiktet navn, red anm).

For like selvfølgelig som å ta med grillpølser i kjølebagen, pakket de voksne øl og vin. Like selvfølgelig som å fortøye båten med sikker knute, var det å ta seg et glass om bord. Og snart var festen i gang. Snart følte de voksne seg som en bedre versjon av seg selv, mens barna så en fremmed.

– Vanlig at de voksne drakk

Marianne var ti år første gang hun så faren full. Da de festlige historiene hans som ellers fikk alle til å le, plutselig ikke egnet seg for barneører lenger. Hun husker hvordan faren forandret seg fra sjarmerende, til en som først var umulig å lese, men som snart ble aggressiv.

– Det var helt vanlig at de voksne drakk når vi møttes på sjøen. Det var mange barn der, små og store. Jeg var en av de eldste. Det som har brent seg sterkest fast i hukommelse var en gang pappa hadde drukket så mye at han ikke greide å kjøre båten hjem. Jeg var ti år og måtte kjøre båten i mørket.