Trim

– Når jeg kan, kan alle!

Elisa skjønte at hun måtte legge om livsstilen dramatisk da kroppen hennes ikke klarte frisøryrket lenger. Og hun har tatt mange med seg i det sunne dragsuget.

– Jeg blir imponert over toppidrettsfolk som gjør det godt i sin sportsgren, men jeg blir enda mer imponert over vanlige folk som kommer seg opp av sofaen og ­klarer å begynne å leve et sunnere liv, sier Elisa Egeland (49) og sparker av seg joggeskoene. Dagens løpetur langs Lista-strendene er akkurat avsluttet. Små bølger slår dovent mot land. Elisa har vind i håret, sol i ansiktet og sand mellom tærne, og kjenner seg breddfull av energi.

– Det gjør meg trist å tenke på alle de som ikke får oppleve denne gleden. Men mest av alt er jeg glad for alle som har slått inn på den sunne stilen – og holdt seg der, sier 49-åringen som har hjulpet mange med akkurat den saken.

I fjor hjalp hun damer i distriktet til å slanke bort 739 kilo. Den samlede livvidden ble redusert med over 7,5 meter.

– Er det ikke gøy? spør Elisa ivrig. – Jeg har jo selv gått hele veien fra overvektig storrøyker med usunne matvaner og en jobb som nesten tok knekken på meg, til der jeg er nå. Jeg er ingen stor atlet, har ingen modellkropp og vil aldri vinne noe mesterskap, men jeg har det bra og føler meg både sunn og sprek. Det er jo det som er viktig, og det er den gleden jeg så gjerne vil dele med andre!

Kroppen sa stopp
Elisa rister på hodet over hvor galt det sto til da hun stresset som verst, og ikke hadde tid til stort annet enn å jobbe. Formen ble bare dårligere og dårligere, år for år. Hun startet tidlig som frisør og drev sin egen salong allerede som 21-åring. Butikken gikk bra, og den utadvendte sørlandsjenta ­opplevde at tallet på kunder steg raskt. Hun ansatte folk for å møte etterspørselen, men mest av alt jobbet hun selv. Barna hennes, som i dag er 23 og 15 år, så ikke mye til moren sin.

– Det var veldig tøft, men jeg ble drevet framover av suksessen.

Verken kunder eller venner og familie skjønte hvor mye hun slet. Humøret var stort sett alltid på topp, selv om det krevde gradvis mer å skulle være den sprudlende Elisa som alle likte. Skuldrene, nakken og ryggen var så utslitt at hver bevegelse gjorde vondt. År med røyking, og damp fra ymse hårmiddel, ga henne til slutt astma.

– På det verste måtte jeg stå opp en time før jeg egentlig behøvde for å myke meg såpass opp i kroppen at jeg klarte å gå på jobb. Det var jo galskap, men jeg elsket ­jobben min, og ville verken skuffe kundene eller meg selv, sier Elisa.

Selv om det var bittert til slutt å måtte innse det ikke gikk lenger, var Elisa ikke i tvil om at hun gjorde det rette da hun stengte salongen sin for godt, nyttårsaften 2011. Da hadde hun vært halvt sykmeldt i to år. Samme dag som hun stengte, la hun ut denne ­meldingen på Facebook-siden sin:

«2012 blir spennende for min del. Etter 30 år i en fantastisk jobb som frisør og egen sjef, har jeg hatt min siste dag på Salong Elisa. Vemodig og trist! (...) Men nok er nok når helsa ikke holder. Går over i det ukjente og usikre, men nå har jeg bare muligheter og må huske å gripe dem når de kommer.»

– Jeg hadde så smått begynt å trene før jeg sluttet som frisør, men da jeg gikk ut i halv sykmelding, skjønte jeg at jeg måtte ha flere bein å stå på. Det var da jeg meldte meg opp som student på Idrettshøyskolen, for å bli personlig ­trener. Jeg trente selv og lærte hvordan jeg skulle rettlede andre – jeg følte at jeg var på sporet av noe spennende, sier hun.

– Når jeg kan, kan alle!

Les også: I toppform på 10 minutter!


Ny giv
Elisa kunne etter alt å dømme blitt uføretrygdet på grunn av alle plagene sine, men den muligheten streifet henne aldri. En jobb måtte hun jo ha, og hvis hun attpåtil kunne få lov å skape sin egen arbeidsplass og glede andre på ­kjøpet, så var det bare helt supert.

Hun troppet opp på det lokale helsestudioet og spurte innehaveren om hun ikke kunne få lov til å øve seg litt på hans klienter. Hun kunne ha gratis gruppetimer hvis hun bare fikk et treningsrom til rådighet. Som sagt så gjort. Folk lot seg begeistre av iveren og humøret hennes, og mange kom etterpå og spurte om hun ville hjelpe dem til å bli litt sprekere, litt lettere og litt sunnere.

Selv har hun klart å trene av seg mange av plagene hun pådro seg som frisør. I tillegg til trenerjobben, der hun har betalende kunder, har Elisa startet to joggegrupper – «Laubejentan» for damer og «Laubegudan» for menn. Responsen har vært enorm.

– Som personlig trener jobber jeg først og fremst med voksne damer. Jeg tror at mange av dem lar seg inspirere av min historie. Kan jeg, så kan alle! Det er jo helt fantastisk, egentlig. Før var det grusomt vondt å stå opp hver eneste morgen. Nå spretter jeg ut av senga. Jeg har lenge sagt at jeg skal løpe mitt første maraton før jeg fyller 50. Nå begynner jeg ­faktisk å tro på det selv.

– Når jeg kan, kan alle!

Les også: Friske og slanke med lavkarbo

 

 

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: