De fleste av oss forbinder Halloween med utskårne gresskar (som forresten er veldig sunt!), barn som går «knask eller knep» og fester hvor man kler seg ut som hekser, spøkelser, vampyrer, zombier og andre uhyggelige vesener. Men hvordan oppsto egentlig denne «skremmende» tradisjonen?
Det har seg slik at røttene til feiringen strekker seg over 2000 år tilbake i tid. Den har sitt opphav i flere forskjellige religioner og skikker, men vi anser den keltiske høsttakkefeiringen for å være den mest innflytelsesrike.
LES OGSÅ: Skummel mat til Halloween
Markering av nytt år
For den 31. oktober feiret det keltiske folket, som levde på de britiske øyer og i Nord-Frankrike, overgangen til et nytt år - de mente at det gamle året døde om kvelden den siste dagen i oktober. Denne dagen markerte slutten på sommeren og innhøstingen, en tid der mange menneskeliv gikk tapt.
Ifølge Forskning.no feiret kelterne høsttakkefesten «Samhain» i forbindelse med overgangen fra sommer til vinter. 31. oktober samlet de inn mat til høsttakkefesten og skal ha gått fra dør til dør for å spørre etter brensel. Kanskje det er dette nåtidens «knask eller knep» stammer fra?
Natt til 1. november var også natten da spøkelsene returnerte til jorden for å skape bråk og ødelegge avlingen, og bøndene tente store bål for å skremme bort de onde åndene. Når mørket senket seg ferdet de døde på jorden i følge med nisser, alver og andre skremmende skikkelser. For ikke å bli gjenkjent av spøkelsene, tok kelterne på seg masker når de skulle forlate hjemmene sine, og slik kan tradisjonen med å kle seg ut ha oppstått.
LES OGSÅ: Sjekk kjendisenes Halloween-kostymer!
De kristne feiret allehelgensdag
De kristne har også hatt en innflytelse på tradisjonen, da de hedret helgenene sine den 1. november.
Allehelgensdagen, som denne dagen ble kalt, (Allhallows Eve på engelsk, kjent som Halloween nå) tok inn elementer fra den romerske feiringen av gudinnen Pomona og kelternes Samhain. Og før allehelgensdagen var det altså allehelgensaften, natt til 1. november.
Vi kan også ha plukket opp elementer fra den meksikansk-katolske feiringen av «De dødes dag», som feires 2. november. Ved å inkludere elementer fra denne feiringen, kunne man ta i bruk dødssymboler som for eksempel skjeletter og hodeskaller.
Men det er altså i hovedsak den keltiske høsttakkefesten som la grunnlaget for den amerikanske versjonen av Halloween som vi i Norge har feiret siden 2000-tallet.
LES OGSÅ: Ingen kunne se at det var den tyske supermodellen som poserte med Gigi Hadid (21)
Skremmende god Halloween-bakst
Har du lyst å bake noe godt til de skumle gjestene som kommer snikende på døren? Tidligere har vi spurt et knippe bakeglade bloggere om de hadde noen skremmende gode oppskrifter på lur - og det hadde de! Nedenfor finner du Anne Brith Davidsen, som blant annet er kjent fra «Hele Norge baker» og har bloggen annebrith.no, sin oppskriften på gresskarboller med grønn glasur.
Dette trenger du til cirka 27 boller:
- 1,2 kg mel
- 150 g sukker
- 1 ts kardemomme
- 6 dl melk
- 2 egg
- 2 pakker rød fersk gjær
- Oransje konditorfarge
- 250 g smør
Melisglasur:
- 500 g melis
- 60 g eggehvite
- 50 g sitronsaft
- Grønn konditorfarger
Slik gjør du: Ha mel, sukker og kardemomme i en bolle. Smelt smør i en egen bolle og ha i melk, egg og oransje farge. La dette bli fingervarmt og ha så i gjæra. Ha det våte i det tørre og elt deigen i ti minutter i kjøkkenmaskinen. Forhev deigen i 30 minutter. Mens deigen forhever kan du lage glasuren som jeg farget grønn med konditorfarge.
Trill ut boller på cirka 70 til 80 gram og klipp hver bolle 8 til 9 ganger i kanten. La dem aå etterheve 15 minutter før du steker dem i 10 til 12 minutter på 190-200 grader.
Kilde: annebrith.no
Du finner flere Halloween-oppskrifter i denne saken!
