KK har tidligere skrevet om kampanjen der kvinner bytter navn til Arne på LinkedIn for å kaste lys over kjønnsforskjellene og manglende mangfold i lederstillinger i Norge.

Arne-kampanjen har tatt av på LinkedIn med toppledere som Erna Solberg og Anita Krohn Traaseth – som nå kaller seg Arne. Etter hvert har også flere menn vist sin støtte til kvinner ved å bytte navn til Anne. En av de siste som har kastet seg på trenden er stortingspresident Masud Gharahkhani.

– Vi har alle et ansvar for å påvirke innenfor de muligheter og valg vi tar i det daglige, og ikke minst hva vi viser gjennom våre ord og handlinger. Jeg ønsker et arbeidsliv som gir like muligheter uansett kjønn, alder, etnisitet og nasjonalitet, sier Gharahkhani til KK.

På LinkedIn heter han Anne.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Dagen etter kjæresten fridde, fikk Malin en anonym melding: «Jeg vil du skal vite...»

Henger igjen i fortiden

Da Anna i tv-serien «Lykkeland» – som handler om oljeeventyret på 1970-tallet – slet med å få seg jobb, skiftet hun navn til Arne i jobbsøknaden. Det resulterte i fast jobb på første forsøk. I kjølvannet av episoden, trådte Arne-kampanjen frem.

Fenomenet er inspirert av en kampanje i Nederland der nederlandske kvinner bytter navn til Peter på det sosiale nettverket, brukt hovedsakelig til å samle forretningsforbindelser. Bakgrunnen er at det er flere ledere med navnet Peter enn det er kvinner i samme stilling.

Derfor endrer norske kvinner navnet sitt til «Arne» på LinkedIn

Stortingspresidenten kaster seg på

– I dag feirer vi den internasjonale kvinnedagen og vi fortsetter likestillingskampen. Frihet, demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige norske verdier. Dette gjør at vi bor i et av verdens beste land, sier Gharahkhani til KK.

Gharahkhani forteller at han som stortingspresident bruker alle anledninger ved mottakelse av internasjonale gjester til å få frem viktigheten av demokrati og likestilling i Norge. Det er viktig arbeid for å lykkes som velferdsstat, mener han. Han ønsker å bruke sin rolle til å få frem at vi kan bli enda bedre, også her hjemme i Norge.

- Jeg kler meg som jeg vil og veier hva jeg vil

– Selv om vi har kommet langt i Norge, så vet vi at navn og kjønn fortsatt påvirker de mulighetene man får i arbeidslivet. Derfor er jeg glad for å delta og støtte #ArneKampanjen.

Gharahkhani har tidligere jobbet som radiograf og vært ansatt i helsevesenet, og har kjent på utfordringen selv. Man må ikke være toppleder eller rikspolitiker for å sette retning, mener han, alle har et ansvar for å påvirke.

På kvinnedagen har han invitert dyktige kvinnelige samfunnsdebattanter til frokost på sitt kontor. Temaet er oppgjør med hets og hatefulle ytringer der kvinner dessverre er mer utsatt.

– Jeg vil også benytte anledningen til å takke de dyktige ildsjelene bak kampanjen som jeg selvfølgelig har hatt kontakt med.

- Vi ser det som vår plikt å rope ut

Ildsjeler bak Arne-kampanjen

En av grunnleggerne bak kampanjen i Norge, Jannicke Bakke-Olsen, forteller til KK at hun tok kontakt med Masud Gharahkhani i forbindelse med kampanjen.

– Dette fikk jeg så raskt positivt svar på at jeg nesten falt av stolen, sier Bakke-Olsen.

– Han sendte meg et bilde med navnet «Anne Gharahkhani» i retur og sa at han heiet på oss! Det er tøft gjort å være blant de første ute med å bytte navn til Anne, og slike gode rollemodeller trenger vi, skryter hun.

Bakke-Olsen får ikke rost stortingspresidenten nok, samtidig som hun er takknemlig for alle menn som har bidratt til at kampanjen får bein å stå på også hos menn – som gjennom handling og praksis viser støtte til kvinner.

– En leken og utradisjonell måte å skape oppmerksomhet rundt et alvorlig tema

Hun peker på at Ghanahkhani er flyktning og oppvokst med foreldre med en ikke-norsk bakgrunn, og at han i dag har en av de gjeveste titlene i landet.

– Det viser mangfoldet i Norge. Og når stortingspresidenten tør å bytte navn, så er det et signal til mange der ute, sier hun.

– Vi kan ikke nå bærekraftsmålene uten at vi alle jobber aktivt for å oppnå dem. Vi synes det er flott med menn som støtter likestilling og mangfold, akkurat som at vi synes det er flott at kvinner gjør det. Det er viktig med rollemodeller som viser at det går an å komme seg i slike posisjoner selv om man har statistikken mot seg. Det vi ser at andre klarer, det kan vi også tro at vi selv klarer.

Bakke-Olsen har selv tre døtre som hun ikke ønsker at skal vokse opp med at stereotypen av toppleder er «mann 50 år».

– Jeg ønsker mangfold og likestilling, og tenker at Norge, som er et forbilde for mange andre land allerede, også kan inspirere til endring utenfor landets grenser.