TENKE NEGATIVT: Det er mulig å tenke negativt, og bli gladere! Foto: NTB Scanpix
TENKE NEGATIVT: Det er mulig å tenke negativt, og bli gladere! Foto: NTB Scanpix
Tenke Negativt

- Negativitet er «the new black»

Den svenske psykologen Ida Hallgren oppfordrer oss til å snakke sammen om det som er vanskelig i livet.

Det startet som en spøk. I det svenske studieforbundet Sensus følte de at de trengte noe nytt. De var lei av alle kursene om å tenke positivt og bli en bedre versjon av seg selv. Kursleder Marcus Nilsson kontaktet psykolog og filosof Ida Hallgren for å høre om hun ville undervise på et kurs i å tenke negativt. Hun sa ja med en gang.

– Jeg er selv av den bekymrede og pessimistiske typen, og følte at det var godt at det nå endelig fantes et rom der det var tillatt å tenke negativt. Vi trenger en motvekt til den positive tenkningen, som faktisk er blitt et slags tyranni.

LES OGSÅ: Slik kan du tenke deg lykkeligere

Det som startet som en spøk hos Sensus, traff en nerve i tiden. Kurset ble fylt opp av 35 deltagere på kun én dag – noe de ikke hadde opplevd i Sensus tidligere – og med lynets hastighet spredte ryktet seg. Svenske journalister begynte å skrive om kurset: At det for første gang i Sverige – og kanskje til og med i verden – ble holdt et kurs i negativ tenkning. Fra den ene dagen til den neste ble Ida Hallgren talskvinne for negativitet og figurerte i landets største aviser og på svensk tv.

– Jeg ble veldig overrasket da det skjedde. Jeg var ikke forberedt på det. Men når jeg ser tilbake, burde jeg egentlig ikke blitt så overrasket, for det har vært på vei lenge. Mennesker har begynt å føle seg presset av den positive tenkningen. Hvis du ikke lykkes – hvis du blir deprimert eller får kreft – er det din egen skyld. Det er bare å tenke positivt, eller bare å endre holdningen din, så vil alt gå bedre for deg. Det er et stort press på at vi skal lykkes som individer, og det trengtes en motbevegelse, sier Hallgren.

LES OGSÅ: Sliter du med mørke og tunge tanker? Her er øvelsen som kan hjelpe!

– Jeg trenger å være mer negativ

Når man spør Ida Hallgren om når hun har hatt bruk for å tenke negativt, ler hun og svarer «hele tiden». Hun tenker også gjerne negativt om seg selv.

– En av mine verste egenskaper er at jeg er tidsoptimist. Det vil si at det faktisk er bra for meg å være mer negativ når det gjelder hvor lang tid ting faktisk tar. Jeg trenger å være mer negativ, for det går utover andre at jeg ofte kommer for sent til møter, og det er ikke bra i det hele tatt, sier hun.

Ida Hallgren forklarer at negativitet kan brukes for å jekke ned tidsoptimisten i oss, naturligvis bare en bitte liten del av den. Det stikker dypere enn som så når hun oppfordrer oss til å forholde oss mer negativt til livet.

Hun foreslår at vi skal være mer negative når det gjelder for eksempel klimaforandringer, så vi ikke lukker øynene for at det faktisk kan gå galt. At vi ikke ignorerer advarsler fra pessimister som forutsier at for eksempel en it-boble kan sprekke (i USA skjedde det at kritikere i finansverdenen fikk sparken fordi de var kritiske til bankenes prioriteringer). At vi lager plan B som kan brukes hvis noe ikke skulle lykkes. At vi tillater kritikk på arbeidsplassen og ikke dysser ned ansatte som har det med å si nei.

– Slik jeg ser det, henvender trenden med å godta negativ tenkning seg til alle de menneskene som har følt seg ekskludert av den positive psykologien. De som bekymrer seg, og som for eksempel forutsier at noe går galt eller er på vei til å gå galt. De har gjerne følt at det ikke har vært plass til dem. De har følt seg utestengt. Men de menneskene trengs faktisk. De er gode å ha på en arbeidsplass fordi de evner å si ifra. I stedet har de fått høre at «nå må du ikke være så negativ», og på den måten har man stengt av for diskusjonen.

– Det store problemet med den positive psykologien er at det ikke har vært noen kritikk eller diskusjon rundt den. Det er blitt en så stor selvfølge at det er bra å tenke positivt at man ikke har satt spørsmålstegn ved det. Det har føltes som en hersketeknikk, der man har lagt lokk på det som føles ubekvemt. Så det å tenke negativt handler om å tenke på det som er ubekvemt, og som føles ubehagelig.

LES OGSÅ: Å tenke positivt kan virke mot sin hensikt

Lykkepress fører til ulykke

Og nettopp her er vi ved sakens kjerne. Ida Hallgren sier at hun ikke oppfordrer oss til å ha mer negative følelser, men å tenke mer på det som er negativt i livet. Hun mener at vi lever i en tid som er preget av «det positives tyranni», noe som gjør at vi har vanskelig for å håndtere de vanskelige, triste og sorgfylte situasjonene.

Hun kommer med noen eksempler: Det fokuseres mye på det man nærmest kan kalle en lidelse blant unge mennesker, nemlig at de streber etter alltid å være lykkelige og glade og vise det fram på sosiale medier. Statistikker viser at flere og flere unge lever under et psykisk press, som kommer til uttrykk som stress, spiseforstyrrelser og overtrening.

– Det kan være ganske ensomt for de ungdommene som føler seg mislykket fordi de ikke er glade og positive.

- Å føle seg presset til å være positiv kan være farlig, for det fører til så mye psykisk lidelse, forklarer Ida Hallgren.

Et annet eksempel på at det er vanskelig å håndtere livets vanskelige sider i vår tid, er at hjemmesykepleiere som tar seg av eldre mennesker, ikke vet hvordan de skal forholde seg til de eldres frykt, bekymringer og kanskje rett og slett dødsangst: «Pøh, ikke tenk på det – tenk på noe positivt i stedet.» Eller: «Kanskje vi skal ta oss en kopp kaffe?»

– I Sverige er fika (svensk uttrykk for kaffepause, red.anm.) svaret på alt, sier Ida Hallgren med et smil om munnen.

– Vi har fått færre og færre steder å snakke om de vanskelige tingene i livet, og vi har mistet verktøyene til å kunne håndtere det negative. Alt skal være så lett og positivt, og hvis det ikke er det, hva gjør man da? Man vet ikke hva man skal gjøre hvis man ikke har det bra psykisk.

Eksistensielle spørsmål – som sorg over døden – har ingen plass hos dem som bare tenker positivt. Men noen ganger skjer det ting i livet som det ikke finnes noen positiv løsning på. Situasjoner det bare ikke kan komme noe godt ut av, påpeker hun.

– Alt kan ikke føre til noe positivt hele tiden. Hvis man er tilhenger av å tenke positivt, kan man kanskje tenke at det er en mening med døden, men en person som tenker negativt, vil tillate seg selv å si: «Nei, dette er faktisk bare tragisk, og det skal vi sette oss ned og snakke om.»

Ida Hallgren er flink til nettopp det. Å snakke om de smertefulle, eksistensielle følelsene. Hun gjør det blant annet når hun leder filosofiske samtalegrupper på biblioteket i Göteborg. Her er det plass til alle, og det er mange som har lyst til å være med. Da det ble åpnet for påmelding til samtalegrupper, ble alle plassene fylt i løpet av åtte timer!

– Jeg opplever at det er et stort behov for å reflektere over det negative og lære å håndtere det. Du må kunne håndtere de negative følelsene dine for å nå inn til de positive følelsene. Hvis du ikke kan snakke om de negative følelsene eller ikke har noen redskaper til å håndtere dem, blir du fastlåst og kanskje rett og slett depressiv.

LES OGSÅ: 3 pusteøvelser du bør kunne

Mer effektivt å være negativ

Ifølge Ida Hallgren er det i det hele tatt god grunn til å være positiv når det gjelder det negative. Hun forteller om to undersøkelser som viser at negativitet faktisk kan være fordelaktig. Den ene studien er fra 2013 og ble ledet av Frieder R. Lang fra blant annet universitetet i tyske Erlangen-Nürnberg. Den viser at eldre mennesker over 65 år som er en smule negativt innstilt, er mer realistiske når det gjelder egen helse. Disse pessimistene tar i høyere grad på alvor den informasjonen og de advarslene de får fra legen sin. De tør ta innover seg det negative budskapet og gjør de nødvendige livsstilsendringene. Dermed lever de også lenger enn optimistene.

En annen undersøkelse fra 2011, gjort av psykologene Kappes og Oettingen fra universitetene i henholdsvis New York og Hamburg, viser at hvis mennesker får høre at de skal visualisere et positivt resultat – altså at de kommer til å nå et gitt mål – så presterer de dårligere enn dem som ikke har visualisert. Med andre ord: Du kan lure deg selv til å føle at du allerede har nådd målet, og da er det heller ingen grunn til å gjøre noen ekstra innsats.

– Så for mye positivitet kan gjøre at du ikke når målene dine eller forandrer livssituasjonen din. Å bare strebe etter det positive er ikke så produktivt. Jeg kjenner ganske mange hippietyper som ikke vil forholde seg til det vanskelige i livet. Jeg tror at vi trenger å våge å se det negative i øynene for å komme oss videre.

LES OGSÅ: Pust deg i søvn

Den kloke beslutningen

Men hvem orker å være sammen med folk som bare er negative? De er ofte som energityver, som tar fullstendig piffen fra deg, kan man oppleve. Men Ida Hallgren foreslår at vi ser på «negative folk» på en annen måte.

– Innenfor den positive psykologien og i selvhjelpsbøkene kan du ofte lese om hvordan du skal begrense omgangskretsen din og «clear your space», men det er en veldig individualistisk tankegang: «Jeg ønsker ikke dette ubehaget med å ha negative mennesker rundt meg.» Da bruker man andre mennesker som redskaper til å gjøre seg selv lykkeligere. Slik jeg ser det, handler den positive psykologien om å bruke positiv tenkning til å skape positive følelser hos seg selv.

Men hvor går grensen: Når er det egoistisk å begrense omgangskretsen sin, og når er det en klok beslutning? Ida Hallgren råder oss til å være mer empatiske overfor hverandre. Lytte litt og prøve å se nærmere på de negative følelsene andre eventuelt vekker i oss.

– Mitt råd vil være å spørre seg selv: Hva er den klokeste beslutningen å ta overfor det mennesket som står foran meg? Hva er det som er så ubehagelig? Er det noe som kan løses, og kan vi komme oss gjennom det? Kanskje man ikke bare skal la seg forføre av enkle utveier som: «Nei, dette føles ikke bra, så det gjør jeg ikke.»

Etisk rettesnor

Ida Hallgren oppfordrer oss i det hele tatt til å løfte blikket når det handler om andre menneskers negativitet, og bruke en mer filosofisk tilgang.

– Om noe føles godt eller ikke, er ikke alltid den beste guiden når det handler om et moralsk dilemma. Jeg synes ikke det viktigste spørsmålet er: Hva er det gode liv for meg? Jeg er mer interessert i det filosofiske spørsmålet: Hva bør jeg gjøre som menneske? Noen ganger må jeg bare gjøre noe som ikke føles bra for meg. Hvis en slektning er syk eller deprimert, vil det å tilbringe tid med vedkommende kanskje gjøre mitt eget liv verre. Men det kan også komme noe godt ut av det – noen ganger må jeg gjøre noe som er krevende for meg, men som sannsynligvis vil føles meningsfylt likevel.

– Det som er problemet med den positive tenkningen, er at den er basert på hva som er godt for individet. At den er en del av en veldig individualistisk – og faktisk kapitalistisk – tankegang: Hvordan kan jeg få mer? Å tro at alle vil bli glade hvis hver og en av oss går etter våre egne mål, er en farlig overbevisning.

- Du blir veldig ensom hvis du bare streber etter det som er godt for deg.

Ida Hallgren forteller videre at hun er veldig inspirert av den danske forfatteren Svend Brinkmann. Hun synes han gjør noe bra fordi han (også) oppfordrer oss til å stille moralske spørsmål.

– Det kan være vanskelig å finne svaret hvis du bare spør deg selv hva som er godt for deg. Hvis du lytter til følelsene dine, vil du aldri finne svaret. Du vil bare finne et svar hvis du i stedet for å spørre hva du får ut av det, spør deg selv: Hvordan bør jeg leve som menneske? Du er nødt til å se på hele spekteret for å kunne ta kloke beslutninger. Livet kan ikke bare være lett, og vi kan ikke bare være lykkelige hele tiden. Og vi kan ikke bare tenke på oss selv. Vi må ha mot til å se på det negative og så finne ut hva som er det beste å gjøre for oss selv og for helheten.  

Denne saken står på trykk i KK 30 som er i salg fra fredag 28. juli. 

Til forsiden