At Thurston Moore, kjent fra støypopperne Sonic Youth, nærmer seg 50 år, er komplett latterlig. For det første ser han fortsatt ut som en hengslete guttunge. For det andre høres han bare mer og mer vital ut for hvert musikalske skritt han tar.

Nå er Thurston ute med soloplata «Trees Outside The Academy». Den er fabelaktig.

Fra kos til støy
Det åpner betegnende, med skakke, litt urovekkende strykere. Så kommer rolig, akustisk gitar, demper kaoset i bakgrunnen, men lar det fortsatt høres. Så kommer vokalen. Og deretter fuzzgitaren, gjerne ført an av gjest J. Masics fra Dinosaur Jr., hvis studio plata er spilt inn i.

Thurston i sentrum
Det bærende elementet på albumet er naturligvis Thurstons helt unike gitarspill. Det låter lunt, flytende og luftig – som den mest perfekte sommerdagen du kan tenke deg, med tilhørende skummel kveld når mørket faller på. Harmonisk, men med edge.

Vakre detaljer
Moores sans for musikalsk eksperimentering og kjærlighet til støyen gjør seg gjeldende i noe mindre grad enn tidligere, men er fortsatt hjertelig til stede. En detalj her, et parti der. Det er de rolige strekkene som virkelig griper oss. Et drøyt minutt ut i American Coffin for eksempel, der kommer det vakreste, skjøreste pianopartiet du har hørt på årevis. Lavmælt, skarpt og overnaturlig nydelig. Rett inn i hjertet.

Komplett lydbilde
Thurston Moore spiller primært akustisk gitar og kompletteres på forbilledlig vis av fiolinisten Samara Lubelski. og trommis Steve Shelley fra Sonic Youth. Lydbildet er fritt for fiksfakseri, og lyder nært, nesten hjemmekoselig, veldig intimt og definitivt forlokkende.

Veteranen Thurston Moore viser nok en gang at han har et unikt talent og en overlegen evne til å bryte nytt musikalsk land. «Trees Outside The Academy» er en av årets vakreste plater.