TRODDE KOLS VAR ASTMA: Rita Andersen fikk store problemer med pusten, og trodde det var astmaen som hadde forverret seg. Det viste seg å være kols.  Foto: Ellen Johanne Jarli
TRODDE KOLS VAR ASTMA: Rita Andersen fikk store problemer med pusten, og trodde det var astmaen som hadde forverret seg. Det viste seg å være kols. Foto: Ellen Johanne Jarli
Kols

Nesten 3 av 4 vet ikke at de har kols

Rita Andersen (53) trodde pusteproblemene var astma.

ALLERS.NO: – 20 000 nordmenn får kols årlig, og beregninger viser at nærmere
400 000 nordmenn har kols, 250 000–300 000 uten å vite om det, sier Olav Kåre Refvem, lungespesialist og medisinsk rådgiver i LHL og tidligere direktør ved Glittreklinikken.

Det er viktig å få påvist kols tidlig, da kan man gjøre mye mer for å snu utviklingen.

Med astma kan du bli helt bra i perioder, det er ikke mulig ved kols.

Lungefunksjonen er varig nedsatt, men utviklingen kan bremses. I første rekke gjelder det å kutte ut røyken og skjerme seg fra miljøer med mye støv og forurensning. 

– I andre rekke vil medisiner hjelpe. Noen merker god effekt, andre ikke, så det gjelder å prøve seg frem til riktig medisinering, sier Refvem.

Viktig å trene

Mange merker at det blir slitsomt å bevege seg, og blir inaktive. Dermed legger man på seg, og det blir enda tyngre å være aktiv

FÅ HJELP TIDLIG: – Jo tidligere kols oppdages, desto mer er det å gjøre for å snu utviklingen, sier Olav Kåre Refvem, medisinsk rådgiver i LHL. Foto: Privat
FÅ HJELP TIDLIG: – Jo tidligere kols oppdages, desto mer er det å gjøre for å snu utviklingen, sier Olav Kåre Refvem, medisinsk rådgiver i LHL. Foto: Privat Vis mer

– Det er viktig å trene, enten alene, i grupper eller ved et opplegg tilpasset den enkelte, som ved Glittreklinikken. Intervalltrening er bra. Du henter deg inn mellom øktene. Styrketrening er også smart, du får bedre muskelfunksjon og økt oksygenopptak. Gå tur og prøv deg frem. Blir det for tungt, be om råd fra lege og fysioterapeut, sier Refvem.

– Mange synes det blir problematisk å være sosiale, enten fordi det kan være vanskelig å komme seg ut på dager hvor pusten er dårlig, eller de er engstelige for å reagere på sterke lukter eller for å få pusteproblemer og hoste mye.

Flere med alvorlig kols har en tendens til depresjon og angst, derfor er det viktig å holde på nettverket sitt, sier Refvem.

Fikk plutselig pusteproblemer

Rita Andersen (53) fra Seljord smiler fornøyd etter en givende kursdag for FFO, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, hvor hun sitter i styret for Telemark. Nå gleder hun seg til å komme hjem og gå en lang tur med hunden. 

PUSTEBESVÆR: Kols kjennetegnes blant annet ved at man får problemer med pusten - som også astmatikere opplever. Foto: JPC-PROD - Fotolia
PUSTEBESVÆR: Kols kjennetegnes blant annet ved at man får problemer med pusten - som også astmatikere opplever. Foto: JPC-PROD - Fotolia Vis mer

– Jeg fikk astmabronkitt som spedbarn og måtte bruke medisiner til oppi tenårene. Da hadde jeg vokst av meg astmaen. Ut med medisiner, inn med røyken. Jeg røykte fast til jeg var 34 år, bare avbrutt av svangerskapene, forteller firebarnsmoren.

Rita følte seg frisk, helt til hun i 1996 plutselig fikk store pusteproblemer. Pollenallergi, tenkte hun, men det gikk ikke over. Rita hadde fått astma igjen, og det ene anfallet avløste det andre.

– Det endte med et sykehusopphold på ni døgn og rehabilitering på Glittreklinikken, men jeg var fremdeles ustabil.

Siden fulgte mange sykehusopphold med respirator og rehabiliteringer på Glittreklinikken, som drives av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). I 1998 fikk Rita diagnosen invalidiserende astma og ble erklært ufør. Etter hvert ble det også konstatert kols i moderat grad, grad 1.

– Det var tungt å godta at jeg ikke skulle jobbe mer. Etter en stund engasjerte jeg meg i LHL fordi jeg hadde fått så god hjelp der. Jeg kan bidra med mine erfaringer og hjelpe andre, sier Rita.

LØPER: Ritas form er stigende – hun kan også løpe lange strekk. Foto: Ellen Johanne Jarli
LØPER: Ritas form er stigende – hun kan også løpe lange strekk. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

LES OGSÅ: Passiv røyking øker risikoen for hjertesykdom og kreft

Stumpet røyken og slanket seg

Rita stumpet røyken og aksepterte sin nye tilværelse. Fra å være en aktiv person, ble hun stadig mer passiv, og kiloene snek seg på. Rita slepte seg ut på turer, men hun pustet som en hval i motbakkene. 

– Tenk deg at du får trukket pusten inn – men det er vanskelig å puste ut. Du puster bare i øverste delen av brystet. Sånn føles det å ha kols. Astmaen gir i tillegg en sammensnøring i luftrøret, og du får mye slim i lungene, forteller Rita.

Hun skjønte at det måtte en endring til. Hun gjorde utallige forsøk på å slanke seg. I januar i fjor fikk hun innvilget slankeoperasjon.

– Jeg vil ha et godt og aktivt liv. I takt med at vekten gikk nedover, steg formen. Nå går jeg 10 til 15 kilometer med bikkja hver dag. Jeg har alltid med meg treningstøy, så jeg kan trene når jeg er på samlinger og kurs.  

- Presser meg selv mer

Rita har sugd til seg kunnskap fra fagfolk og tillitsvalgte i LHL. Rehabiliteringsoppholdene har vært gull verdt, med opplæring av ergo- og fysioterapeut, lege og psykolog.

– Jeg fokuserer på mulighetene, ikke begrensningene – hvordan jeg kan leve med sykdommen. Før tenkte jeg at «det kan jeg ikke gjøre, da blir jeg sikkert syk». Nå presser jeg meg selv mye mer enn før, sier Rita.

Hun vil bruke minst mulig medisiner, og bruker dem forebyggende, for eksempel før hun skal trene. Rita har begynt å presse seg i motbakker. Når hun kjenner hun blir kortpustet, stopper hun opp og kjenner etter: Er jeg vanlig andpusten eller er det et anfall?

– Som regel er jeg bare andpusten etter anstrengelsen, og kan gå videre uten medisin. Nå går jeg tre-fire kilometer i motbakke uten å stoppe, tidligere måtte jeg ta flere pauser på én bakke!

MORSOMT: – Det var tungt å komme i gang, men nå har det gått litt sport i dette. Jeg bruker GPS for å følge med på hvor langt og raskt jeg har gått, sier Rita. Foto: Ellen Johanne Jarli
MORSOMT: – Det var tungt å komme i gang, men nå har det gått litt sport i dette. Jeg bruker GPS for å følge med på hvor langt og raskt jeg har gått, sier Rita. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

LES OGSÅ: Å bråslutte å røyke er smartest

Du kan stanse utviklingen av kols

Har du først fått kols, blir du ikke kvitt den. Men med enkle grep kan du stanse utviklingen, som ved å stumpe røyken og holde deg i bevegelse.

– Dessverre blir mange med kols passive. Men alle kan komme seg opp og gå. Selv med oksygentilførsel kan du reise deg og gå noen meter. Det er viktig for å forebygge utvikling av sykdommen og unngå hjemmesykepleie, for eksempel, sier Rita.

Veien har vært lang fra å kunne gå 10 meter med gåstol etter å ha ligget i respirator. 40 kilo er blitt borte på et år, målet er ytterligere 16. Slankeoperasjonen har mye av æren, men også omlegging til et moderat lavkarbokosthold. 

– Så lenge jeg bruker medisinen riktig og trener, vil jeg opprettholde funksjonsnivået mitt – og komme i enda bedre form. Jeg tror mannen og ungene mine er litt stolte av meg. Til sommeren skal jeg gå opp Gaustatoppen!

TRODDE KOLS VAR ASTMA: Rita Andersen fikk store problemer med pusten, og trodde det var astmaen som hadde forverret seg. Det viste seg å være kols. Foto: Ellen Johanne Jarli
TRODDE KOLS VAR ASTMA: Rita Andersen fikk store problemer med pusten, og trodde det var astmaen som hadde forverret seg. Det viste seg å være kols. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

LES OGSÅ: Derfor er røyking mer skadelig for kvinner


Kvinner rammes hardere

Antall kvinner som rammes av kols har økt betraktelig de siste 20 årene. Kvinner helt ned i 30-årene har fått diagnosen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 20 prosent av norske kvinner røyker daglig.

Kvinner synes å være mer utsatt for skadene røyking gir, som en vanskeligere sykdomsperiode med et raskere sykdomsforløp, flere symptomer, flere forverringsperioder, flere sykehusinnleggelser og en generelt dårligere livskvalitet, enn menn, ifølge Astma- og allergiforbundet.

Dette er kols:

  • En lungesykdom som utvikler seg langsomt. Man hoster en del, blir kortpustet ved anstrengelse og hoster opp slim.
  • Kols er delvis genetisk betinget, og 80 prosent av pasientene har røykt. 
  • Kols kan misoppfattes som astma. Ny forskning viser at astma tidlig i livet gir økt sjanse for å utvikle kols i voksen alder. 
  • Kols konstateres ved en pusteprøve og deles inn i fire grader. Ved grad 3 og 4 vil de fleste bli hemmet ved fysiske anstrengelser.
  • Behandles med medisiner, røykeslutt, miljøendring og trening.

(Kilde: Olav Kåre Refvem, LHL og Glittreklinikken)

Råd til deg som er rammet:

  •  Oppsøk lege hvis du har mistanke om kols, for utviklingen kan snus. Be om en pusteprøve.
  • Hold deg i bevegelse, ikke gi opp. Gjør aktiviteter du liker.
  • Stump røyken og hold deg unna støvfylte miljøer.
  • Vær sosial og hold på nettverket ditt. 
  • Forebygg infeksjoner ved å ta vaksine mot influensa og lungebetennelse.
  • Bruk medisin forebyggende, særlig ved rått eller kaldt vær.
  • Spis flere små måltider, så du unngår at magen presser mot lungene.


 - Skaff deg kunnskap om sykdommen. Ring Kolslinjen ved Glittreklinikken og få informasjon fra kyndige sykepleiere.

(Kilde: Olav Kåre Refvem, LHL og Glittreklinikken)

Få mer informasjon på LHL.no, kontakt ditt lokallag og ring Kolslinjen, tlf. 800 89 333.

Alternativt hjelpemiddel
Noen merker god effekt av rugspiredråper, et naturprodukt som består av uttrekk fra kultiverte spirer av rug. Det skal styrke immunforsvaret og være spesielt egnet til bruk mot pustevansker som ved astma og kols. Konferer med legen din om dette kan påvirke medisiner mot lunge- og hjertesykdom, diabetes, o.l.

Varmt vann med sitron kan virke slimløsende.

 

Til forsiden