«Skal du være edru hele kvelden? Er du syk? Er du gravid? Skal du kjøre bil i morgen tidlig?» Alle som noen gang har droppet alkoholen på fest har nok opplevd å bli møtt med spørsmål, og da kan man ikke unngå å føle at man må forklare seg eller ha en «gyldig» unnskyldning.
– Det bør være nok å bare si «nei, takk», sier Kari Lossius som er psykologspesialist med privatpraksis, til KK.no.
Hun har dedikert mesteparten av sin mer enn 30 år lange psykologkarriere til å jobbe med rusproblematikk og behandling, og mener at det helt klart eksisterer et skjult drikkepress.
– Jeg ser at pasientene mine som har blitt rusfrie ofte føler de burde droppe de sosiale sammenhengene fordi de ikke kan eller vil bruke alkohol lenger. Det er ikke lett å si «nei, takk! Jeg drikker brus», da får man en del spørsmål, sier hun.
– Folk liker ikke at noen er edrue og observerer at de blir fulle, legger hun til.
LES OGSÅ: - Jeg gjorde hva som helst for å få i meg sprit
- Jo mer de drakk, jo mer avstand tok de fra meg
At det ikke alltid er så lett å være avholdsmenneske i et samfunn som elsker alkohol er noe Nina Ellioth Kvamsdahl (38) kjenner godt til. I årevis brukte hun alkohol som en virkelighetsflukt, men da hun for 10 år siden fikk en ny fin jobb der hun måtte gå i dress hver dag, bestemte hun seg for at nå skulle hun ikke drikke. Nå skulle hun skjerpe seg. Men det var ikke så lett.
– Jeg husker jeg var på en kickoff-fest med jobben der noen av mine nye kollegaer spurte hvorfor jeg ikke drakk, og jeg hadde ikke forberedt noe svar. Ikke var jeg gravid og ikke kjørte jeg bil. Stemningen ble litt klein, og jo mer de drakk, jo mer avstand tok de fra meg, forteller hun til KK.no.
Jobben var ny og hun ville gjerne bli kjent med folk, i stedet sto hun alene i et hjørne og følte seg utenfor, mens hennes nye kollegaer festet og hadde det gøy.
– Du kan lett bli tilsidesatt hvis du ikke drikker og er «med i gjengen». Da kan det bli vanskelig for dem som ønsker å slutte å drikke hvis de får mange spørsmål. Og ofte kommer spørsmålene først når folk har blitt litt rødvinsmarinerte selv, forteller Kvamsdahl.
Selv om hun hadde lovet seg selv å ikke drikke ga hun til slutt etter for å bli med på moroa. Det dårlige mønsteret fortsatte, og i hele fire år skjulte hun rusproblemet sitt. Men det ble stadig vanskeligere å fullføre arbeidsoppgavene, og hun ble kalt inn på et møte hos sjefen.
– Jeg var kjempealkoholisert, i tillegg til at jeg brukte annen rus – jeg så ikke ut i måneskinn og klarte ikke gjøre jobben min. Formen min var så dårlig på det møtet at jeg husker ikke så mye av det, men de konfronterte meg og jeg hadde ikke energi til å benekte det lenger, forteller hun.
Hun ble sendt hjem fra jobb og fikk beskjed om å oppsøke hjelp. Selv trodde hun at hun hadde fått sparken og håndterte det på samme måte som hun håndterte alle vonde følelser; med alkohol og rus.
– Jeg hadde svært lite kontakt med familie og venner på det tidspunktet, og hadde liksom ikke noe mer igjen. Så da tok jeg en overdose som jeg trodde skulle være dødelig, men jeg ble funnet i tide.
LES OGSÅ: - Jeg vokste opp med en drink i hånden
Unngikk sosiale sammenkomster
Kvamsdahl ble sendt rett på rehabilitering i to måneder, og de strenge rammene skulle vise seg å fungere godt. I dag er hun overlykkelig over hjelpen hun fikk, og hun har ikke rørt alkohol eller rus på seks år, men flere har spurt om det kanskje ikke nå kan være trygt å ta seg én øl?
– Problemet er at jeg har ikke lyst på én pils, jeg har lyst på 28 pils, så hvorfor skal jeg ta én? Kanskje ville jeg klart det en stund, men hva om det da skjer en ny livskrise? Da blir det så mye lettere å bruke alkoholen for å døyve det, sier Kvamsdahl.
I starten unngikk hun mange sosiale sammenkomster av frykt for at hun skulle sprekke, men i dag er det mye lettere.
– Jeg pleier å gå hjem når folk plutselig blir veldig glad i hverandre, for da har jeg ikke så veldig mye mer å hente. Jeg hater å være rundt fyll, og jeg er redd for at folk tror at jeg dømmer dem for at de drikker, men det gjør jeg ikke. Det handler bare om at jeg møter meg selv i døra og husker hvordan jeg var.
Og med tiden har hun blitt vant til å møte på spørsmål om hvorfor hun ikke drikker. Hennes beste råd er at du forbereder deg på hva du skal si.
– Jeg pleier å være åpen om at jeg er tidligere alkoholiker og at jeg derfor ikke vil drikke. Det er nok vanskeligere for de som er i startfasen; de vil slutte, men de har ikke kommet til det punktet at de vil innrømme det for andre. I den fasen blir man usikker og føler mer på utenforskapet, sier hun.
LES OGSÅ: Mistenker du at venninnen din har et rusproblem?
Arbeidsplassene bør renske opp i drikkekulturen
Alkohol har lenge hatt en sterk tilstedeværelse i mange sammenhenger – både i store offentlige tilstelninger og markeringer, som Holmenkollrennet, fotballkamper og 17. mai, men også på privaten med fester og middager. Ja, til og med i jobbsammenheng.
– Alkohol har på et vis vært det sosiale limet i den norske kulturen, i hvert fall inntil nå. Vi har en fyllekultur der det er en selvfølgelighet at vi skal drikke alkohol. Vi vet at når flere kommer sammen og vi sier «nå skal vi ha det gøy dere» – så drikker folk mer enn de ville gjort ellers, forteller Lossius.
Alkoholen har en rekke konsekvenser, blant annet helsemessige for de som drikker, og sosiale konsekvenser for de som ikke drikker. Lossius mener det er viktig at vi gjør noe med drikkekulturen vår, og derfor bør det snakkes om – for vi har alle et ansvar.
– Det virkelig store ansvaret ligger hos de som er i maktposisjoner, som ledelsen i bedrifter og på arbeidsplasser, som kan sette standarden for hvilken drikkekultur de ønsker. Det må tilrettelegges med gode alkoholfrie alternativer, og det må være greit at noen ikke drikker, sier psykologen.
Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at 12 prosent har opplevd drikkepress i jobbrelaterte situasjoner, og 11 prosent har følt seg ekskludert i sosiale sammenhenger med jobben på grunn av kollegers drikking. Dette er problemer de er godt kjent med hos Akan kompetansesenter, som jobber for å håndtere og forebygge rus- og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet
– I vår daglige dialog med det norske arbeidslivet, både ledere og ansatte, opplever vi at mange tar opp erfaringer de har knyttet til et drikkepress. Eller at det i hvert fall forventes at de må drikke og skåle under jobbfester, kick-off, konferanser, seminarmiddager og lønningspilser. Vi hører også at noen velger å ikke gå på jobbfester på grunn av kollegaers drikking og atferd, sier Camilla Lynne Bakkeng, fagleder hos Akan kompetansesenter.
– Vi synes det er alvorlig at mer enn 1 av 10 uteblir fra sosiale situasjoner med jobb på grunn av drikking, ettersom disse arenaene skal være inkluderende, trygge og hyggelige for alle å være med på, legger hun til.
Hun mener arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge, oppdage og håndtere alkoholproblematikk på, og anbefaler at norske virksomheter utformer en policy som beskriver hva som er greit, og hva som ikke er greit, knyttet til alkoholbruk.
– Videre må alle ledere gjøres trygge på hvordan de kan snakke med en ansatt som de er bekymret for eller som har brutt grensene i jobbsituasjoner. Det å ta en bekymringssamtale på et tidlig tidspunkt bidrar til refleksjoner og endringer hos mange før det blir et problem, påpeker Bakkeng.
LES OGSÅ: Far med alkoholproblem: - Det er også en lettelse at han er død
Tror det vil bli mer akseptert å ikke drikke
I starten var Kvamsdahl redd for at livet skulle bli kjedelig uten alkoholen, og dette er noe hun tror mange kan føle på i starten. Men til dem har hun et tips.
– Det som funket for meg var å begynne med frivilligarbeid. Når du kommer inn dørene hos Bymisjonen så blir du ikke særlig selvmedlidende lenger. Du må finne en annen mening med dagene dine, og vite at det kan ta litt tid, forteller hun.
Hun kan bekrefte at livet slett ikke er kjedelig uten alkohol, og hun føler heller ikke særlig på drikkepresset lenger fordi hun nå har blitt så trygg i sitt valg. Men hun kan godt forstå at folk synes det er tøft å stå imot, fordi man vil bli likt og være en del av gjengen.
– Det som fascinerer meg mest er hvordan folk «må ha» alkoholen for å slappe av i sosiale sammenhenger for å kunne være seg selv og slippe seg løs. Etter at jeg sluttet å drikke har jeg lagt mer merke til hvor usikre folk virker hvis de ikke får drikke. Jeg synes det er så tøft å se folk som koser seg på byen med en brus, for det er ikke alle som klarer det, sier Kvamsdahl.
Samtidig tror hun at det økende fokuset på å trene og leve sunt vil gjøre det stadig mer akseptert å være avholds, noe også psykolog Kari Lossius har tro på.
– Du er sosialt kompetent hvis du klarer å håndtere sosiale sammenhenger uten alkohol. Og det er en tendens jeg håper vi vil se fremover. At folk vil etterspørre flere alkoholfrie alternativer, sier Lossius.
LES OGSÅ: 6 tegn på at du er i ferd med å utvikle et alkoholproblem
