Alle dyrene på gården til Anette og kjæresten Andreas har navn. Molly, Dolly og Ferdinand er blant de firbeinte vennene du kan hilse på om du besøker Dale Store gård. FOTO: Alf Berg
Alle dyrene på gården til Anette og kjæresten Andreas har navn. Molly, Dolly og Ferdinand er blant de firbeinte vennene du kan hilse på om du besøker Dale Store gård. FOTO: Alf Berg
Dale Store Gård:

- Noen sier jeg er ekstrem

Anette Westgaard levde et helt vanlig byliv. Så sa hun opp jobben, ble veganer og flyttet til en gård med 40 dyr om aldri skal slaktes.

Anette står i gangen på hovedhuset på Dale Store gård. Vindkastene pisker mot veggen på utsiden. Hun hutrer mens hun trær på seg en romslig kjeledress. Det er tid for første tur ut til dyrene denne vintermorgenen. Hun går ut i låven i den slitte kjeledressen. Det er geiter, minigriser, ender, kaniner, haner og hester. De rusler rundt sammen, som i en slags Edens vinterhage. Anette blander fôr, knuser isen i dyrene vanntrau og måker møkk. Hun jobber i søle, jord og blåis til den første økta tar slutt en time senere.

Anette tjener ingen penger på dette. Men så kaller hun det ikke en jobb heller, men en livsstil. Å eie dyrene koster. Både hun og kjæresten Andreas jobber ved siden av gårdsdriften for å få det til å gå rundt.

– Dette virker … ekstremt?

– Sånn tenker jo ikke jeg. Men hadde du fortalt meg for tre år siden at jeg skulle bo på en gård med 40 dyr, ville jeg ikke trodd det, ler Anette.

– Det kan virke spesielt, men husk at mange av disse dyrene er reddet fra lidelser og slakt, legger hun til.

En ungbukk stryker seg mot Anette. Hun bøyer seg ned, og bukken lener seg inn i fanget hennes med hodet. Som en hund eller katt ville gjort. Det er vanskelig ikke å se geitebukken som et individ når hun prater til den. Anette snakker mye om det, og alle dyrene har navn. Det er hesten Molly, grisen Dolly og geitebukken Ferdinand – som akkurat nå vil kose litt.

– Se på Ferdinand, sier hun mens hun klør ham bak øret.

– Han er full av livsglede og kjærlighet. Var han blitt født inn i melkeindustrien, så ville han blitt avlivet med det samme han var født. Guttegeitene har jo ingen verdi når de ikke gir melk.

Anette mener vi snart blir vant til tanken på at dyr er sansende individer.

– Flere kutter ned på måltider basert på kjøtt, pelsdyrnæringen møter større motstand, og dyremishandling får mye mer oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Cecilie Skog: - Å være mor kommer naturlig, men et godt samliv må man jobbe for

KUTTET UT KJØTT: Det er bare tre år siden Anette selv kuttet ut kjøtt, og det var kjærligheten til dyrene som fikk henne til å ta valget. FOTO: Alf Berg
KUTTET UT KJØTT: Det er bare tre år siden Anette selv kuttet ut kjøtt, og det var kjærligheten til dyrene som fikk henne til å ta valget. FOTO: Alf Berg Vis mer

Skjedde nesten over natta

Endringen i Anettes liv skjedde nesten over natta. For tre år siden var livet fullt av de samme tingene som for flere av oss: jobb i et omsorgsyrke, trening og moro på fritiden og en Tinder-date i ny og ne. Men så traff hun vegetarianeren Andreas. De startet et «dyre-sanctuary», og så seg ikke tilbake.

I spisestua er kulda på god avstand, og det lukter frokost. Kaffe med veganmelk, veganbrød, veganmajones, veganost, og veganleverpostei (som Anette kaller leve-postei). Jeg smaker skeptisk, men innrømmer det: Det smaker jo som annen mat.

Alt her handler altså om at dyrene skal ha det bra. Om det ikke er ekstremt, så er livet til Anette ekstremt på minst ett vis: Det er fullt av ekstremt hardt arbeid.

– Jeg hører jo at noen sier jeg er ekstrem. Men på en måte har valget vært egoistisk også. Jeg er blitt så glad i Syn, Balder, Frida, Dolly og alle de andre dyrene at det gjør mitt liv bedre. Jeg har jobbet med omsorg for mennesker lenge, og ser at omsorg for andre skaper mer glede for meg selv.

– Men det er mye jobb. Er det verdt det?

– Det er jo ikke egentlig en jobb, mer en livsstil. Livet blir rikere når du opplever at alle dyrene her har sine egne individuelle uttrykk, og de gis rom til å leve den ut. Du åpner opp for flere måter å føle kjærlighet på. Slik er det i hvert fall for meg.

– Og du håper flere skal få oppleve det?

– Ja, vi har mange mennesker tilknyttet gården i andelslag og annet, så jeg ser ofte gleden nærheten til dyr gir til store og små. Tenk på dette: Matindustrien avliver kanskje 60 milliarder dyr hvert år, mange av dem på grusomme måter. Når du opplever dyrenes personlighet og særegenhet, så får det tallet deg til å tenke.

LES OGSÅ: Norske Hedvig gjør suksess med hjemmelagde knekkebrød i Brooklyn: - Plutselig tok det helt av

Bør vi frykte den endringen?

Anettes og Andreas' initiativ er altså en del av en større trend: Vegetar-/veganer-trenden eksploderer i de fleste vestlige land. Bør vi frykte den endringen? FNs klimapanel mener det er en nødvendighet, og noen hevder et mindre ressurskrevende jordbruk kan skape bedre mat for flere mennesker.

Lars Fadnes er lege, helseforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han mener at vi må forberede oss på endringene.

– I Storbritannia har antall personer som spiser plantebasert mat, tredoblet seg de siste ti årene. Vi ser samme trend i USA og i europeiske land som Tyskland og Sverige, så mye tyder på at det samme vil skje i Norge.

– Men er det ikke en viss fare for at vi blir et folk preget av mangelsykdommer?

– Egentlig ikke. Det er nemlig store gevinster ved å ha et lavt inntak av kjøtt. Høyt kjøttforbruk er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, demenssykdom og for tidlig død. Setter vi sammen et kosthold av grønnsaker, frukt, belgfrukter, fullkornprodukter, nøtter og frø, så kommer vi svært gunstig ut. Men mange bør nok også ta tilskudd av B12 og D-vitaminer om vinteren.

Ifølge Fadnes overraskes mange fortsatt av fordelene ved vegetarisk kosthold:

– Academy of Nutrition and Dietetics er verdens største forening for ernæringsfysiologer. De har skrevet en offisiell uttalelse om plantebasert kosthold. De oppsummerer at det er sunt, ernæringsmessig fullverdig og har gunstige helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av en rekke sykdommer.

– Hvilke grupper må passe på å spise noe kjøtt?

– Helsedirektoratet sier nå at balansert og variert vegetarkost egner seg for oss alle, i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for eldre barn, eldre og idrettsutøvere, forteller Fadnes.

LES OGSÅ: Marianne jobbet så hardt at kroppen til slutt sa stopp: - Jeg hadde en hvilepuls på over hundre

EN BEDRE VERDEN FOR DYRENE: – Når alt kommer til alt, ønsker jeg å bidra til en litt bedre verden for dyrene, men også for mennesker og planeten, sier Anette Westgaard. FOTO: Alf Holm
EN BEDRE VERDEN FOR DYRENE: – Når alt kommer til alt, ønsker jeg å bidra til en litt bedre verden for dyrene, men også for mennesker og planeten, sier Anette Westgaard. FOTO: Alf Holm Vis mer

Spiste selv kjøtt for tre år siden

Hjemme hos Anette tilsetter litt mer soyamelk i kaffen. Hun setter seg ved bordet igjen, og forklarer dette med livsstilsjobben.

– Alt skal være så billig i dyreindustrien. Da må produksjonen være ekstremt effektiv, og det går jo utover både bonden og dyrene. Det skjenket jeg ikke en tanke for tre år siden. Det at vi tar oss tid, skaper kvalitetstid. Men jeg er overrasket over at det ble sånn. For tre år siden spiste jeg dyr selv, og samtidig sa jeg at jeg var glad i dem. Det var vanskelig å se hvor diger den selvmotsigelsen var før jeg satt her ute og klappet Ferdinand. Det å gi et hjem til dyrene som mangler egenverdi i industrien, er for meg en kjærlig handling både for meg selv og for dyrene og for alle som får komme for å oppleve nærheten til disse fantastiske individene.

Når det er åpen gård, ser Anette aller best hva det gjør med mennesker å møte dyrene:

– Jeg har alltid ønsket å hjelpe andre med å utvikle seg og ha det bra med seg selv. Jeg jobber fortsatt som coach, og tar en bachelor i sosialt arbeid på Høyskolen i Østfold. Vi vil starte opp med grønn omsorg på gården, sånn at flere kan lære om dyr, planter og miljø.

Men hva med oss som er glad i et glass melk og en burger? Hva tenker Anette om oss?

– Jeg forstår det innmari godt. Skiftet inne i hodet mitt kom så brått, og det er ikke lenge siden. Men empati er empati, og omsorg er omsorg, uansett om det er for mennesker eller dyr. Det spiller ikke så stor rolle lenger om det er dyr eller mennesker jeg prøver å hjelpe, og det går ofte hånd i hånd. Når vi ser hvor mye dyrene ligner på oss, så endrer ting seg av seg selv. Folk tar egne valg ut fra sine opplevelser, og jeg vet at mange ikke møter dyr på den måten vi gjør.

– La meg gi et eksempel, sier Anette:

– Da geita Syn fikk killinger, var hun så fin med ungene sine. Hun vasket dem, dyttet dem opp da de falt, viste dem vei og passet på dem. Men hun hadde for mye melk og fikk melkespreng, akkurat som mange andre mødre. Vi måtte pumpe henne, og tenkte jo at vi måtte bruke geitemelka. Vi tappet den på ei flaske og satte den i kjøleskapet. Den flasken ble et symbol for oss. Den minnet oss om alle andre dyr i kjøtt- og melkeindustrien, der avkommet må tas bort fra morsdyret sånn at vi kan ta morsmelken deres. Etterpå har vi sluttet helt å drikke eller spise melkeprodukter.

LES OGSÅ: 15 ting alle kvinner burde vite om vennskap

– Jeg følte jo mye motstand mot noe utradisjonelt selv

Livsstilen til Anette kan provosere og engste noen. Mange er redd for at mattradisjonene våre skal bli borte.

– Jeg følte jo mye motstand mot noe utradisjonelt selv. Men så myknet det opp, man kan jo lage omelett uten egg, tun-uten-fisk, sprell-i-tomat, og masse annet sunt og godt som vi gjerne tror må inneholde dyr for å være smakfullt. Det plantebaserte kostholdet har åpnet en hel verden av matretter, i tillegg til de gamle.

- Hvorfor tror du vi er så redd for disse endringene?

– Det er mye følelser i mat, så det berører oss i stor grad. Men det er jo også mye følelser i å være glad i dyr! Jo mer jeg forholder meg til dyrene som sansende individer, desto mer kommer jeg i kontakt med meg selv. Når alt kommer til alt, ønsker jeg å bidra til en litt bedre verden for både dyrene, mennesker og planeten. Jeg tror de tre tingene henger tettere sammen enn vi tror.

LES OGSÅ: «Top Chef»-vinner: - Livet har skjedd på en brutal måte helt siden jeg ble født. Det har formet meg som kokk

undefined
Til forsiden