NETTHETS: En undersøkelse viser at 5,9 prosent kvinner og 8,4 prosent menn har opplevd netthat. FOTO: NTB Scanpix
NETTHETS: En undersøkelse viser at 5,9 prosent kvinner og 8,4 prosent menn har opplevd netthat. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Netthets:

- Noen steder på nettet er det akseptert å true med voldtekt

Ifølge forsker er det nærmest som et spill der det er om å gjøre å komme med det krasseste stikket.

Har du opplevd hets på nettet? Tallene på hvor mange som blir utsatt for hatefulle ytringer på nettet varierer noe, men ifølge sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Marjan Nadim viser undersøkelser at mellom 7 og 10 prosent har opplevd hatefulle ytringer på nett. Med det menes ytringer som er hatefulle, nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende - altså alvorlige former for hets, påpeker Nadim.

- En ting som kanskje kan være litt overraskende er at det er flere menn enn kvinner som opplever dette. Det vi ser er at menn opplever mer netthat på grunn av hva de mener, tenker og sier, mens kvinner opplever netthat som er rettet mot hvem de er – mot kjønn. Kvinner opplever også mer seksualisert hets enn menn, forteller Nadim.

En undersøkelse viser at 5,9 prosent kvinner og 8,4 prosent menn har opplevd netthat. I samme undersøkelse svarer 7 prosent av mennene og 27 prosent av kvinnene at hetsen rettes mot kjønn.

FORSKER PÅ NETTHAT: Marjan Nadim er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. FOTO: Institutt for samfunnsforskning
FORSKER PÅ NETTHAT: Marjan Nadim er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. FOTO: Institutt for samfunnsforskning Vis mer

Flere kvinner enn menn svarer også at hetsen er rettet mot personlighet og mot utseende, mens flest menn svarer derimot at hetsen er rettet mot argumenter, politisk ståsted og også yrke.

LES OGSÅ: Barns teknologibruk: - Frykten for netthets ligger alltid i bakhodet, da jeg vet hvor mye dritt som finnes der ute

Trekker seg unna

Vi reagerer forskjellig på hatytringer på nettet, og det er her også en forskjell på kjønnene. Oftest forteller folk som har vært utsatt for netthets at de blir opprørte eller sinte. Noen reagerer ved å bli enda mer opptatt av sin sak, snakke høyere og engasjere seg mer, andre igjen reagerer motsatt – ved å trekke seg tilbake og i sistnevnte gruppe ses en overvekt av kvinner.

På en undersøkelse gjort ved Institutt for samfunnsforskning svarer 37 prosent menn og 23 prosent kvinner at de reagerer på netthat ved å trekke seg tilbake

- Selv om menn oftere mottar netthat, så ser vi at kvinner oftere vil ha emosjonelle reaksjoner og ønske å trekke seg tilbake, forteller Nadim.

Dette kan det være flere grunner til, men det være at formen for netthat kvinner opplever mest av også kan være mer belastende.

- Det er noe annet å bli hetset for hvem du er enn for meningene dine, og det kan være at den typen netthat kvinner får oppleves som mer belastende.

LES OGSÅ: Isabelle ble hetset på nett: - Jeg stengte meg inne i to måneder

Oppfordrer til å anmelde

Hatkrimgruppa ved Oslo politidistrikt ble opprettet i 2015. Siden da har andelen anmeldt hatkriminalitet - straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger - økt. I 2018 ble 238 forhold kodet som hatkriminalitet, noe som er en økning på 20 prosent fra året før og på 66 prosent fra 2015. Av disse hadde 35 tilfeller i 2018 foregått på telefon, TV, radio, aviser eller på nettet og 27 av dem på sosiale medier.

- Vi ønsker at folk anmelder hatefulle ytringer på internett, og vi kan ikke gjøre noe med forhold vi ikke vet noe om. Det er derfor viktig at folk anmelder dette hatet, sier Lone Pettersen, leder av Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte på Kripos.

Straffelovens §264 om grove trusler og §185 om Hatefulle ytringer kan være aktuelle straffebud for hatefulle ytringer på nett, forteller hun. Begge kan straffes med inntil tre år i fengsel.

I straffeloven §185 heter det for eksempel at: Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

VIL FOLK SKAL ANMELDE: Lone Pettersen, leder av Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte på Kripos. Foto: Politiet
VIL FOLK SKAL ANMELDE: Lone Pettersen, leder av Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte på Kripos. Foto: Politiet Vis mer

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) homofile orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne.

Av de sakene politiet jobber med, forteller Pettersen at det er en klar overvekt av hatefulle ytringer mot etnisitet og religion.

- Hatkrim-rapport fra Oslo politidistrikt 2018 viser at motivasjonen til gjerningspersonene ofte er en blanding av grunnlagene etnisitet og religion, noe vi også ser på internett, forteller hun.

Fordi hatkriminalitet – altså både på og utenfor Internett rammer flere enn enkeltpersonen som blir direkte utsatt for det, er det et prioritert fagfelt hos riksadvokaten, forteller Pettersen.

- Det vil si at straffesaker innenfor disse fagfeltene for eksempel ikke kan henlegges på kapasitet. Dette er også uavhengig av alvorlighetsgrad for hatkriminalitet. Dette fordi hatkriminalitet rammer både enkeltpersonen og gruppen han/hun tilhører. Den rammer dobbelt.

LES OGSÅ: Disse appene er verstingene i nettmobbingen

«Kjedsomhetsytringer»

Men hvorfor hetses det?

Sammen med kolleger ved Institutt for samfunnsforskning er Nadim i gang med et prosjekt der de skal se mer på hva som ligger bak de hatefulle ytringene – for å forstå hvorfor noen hetser på nett.

- Der er det nok et veldig stort spekter, men en ting som går igjen i forskningen er at det ikke nødvendigvis handler om et veldig sterkt hat mot en gruppe mennesker, forteller hun.

- Veldig ofte handler det om spenning, oppmerksomhet eller kjedsomhet – det er nærmest som et spill der det er om å gjøre å komme med det krasseste stikket.

Derfor mener noen forskere vi heller bør snakke om «boredom speech», «kjedsomhetsytringer» heller enn «hate speech», «hatytringer». Samtidig er det ikke tilfeldig hvem som rammes, og hetsen er ofte rettet mot bestemte sårbare grupper i samfunnet.

- Det har rett og slett utviklet seg en tone noen steder på nettet der dette er akseptabelt – å for eksempel true med voldtekt sier Nadim.

LES OGSÅ: Når det er ditt barn som mobber - hva gjør du?

- Tror noen ser på nettet som en annen arena

Noen legger seg helt flate og beklager hetsen i etterkant, forteller Nadim. Kanskje sier de at det de har skrevet på nettet var ment som humor, og beklager at det kunne oppfattes som hets. Andre igjen vil nekte å unnskylde oppførselen sin, og Nadim mener det er flere som synes det er ok å oppføre seg annerledes på nettet enn ellers. Noen som skriver hatefulle ytringer på nett handler også ut fra en egen dyp overbevisning, og mener det er helt berettiget det de skriver.

- Jeg tror det er en gruppe mennesker som ser på nettet som en annen arena enn «virkeligheten», sier Nadim.

Det er ikke alt man har lov til å si på nettet, og opplever du noe du lurer på om er hatkriminalitet oppfordrer Pettersen i politiet til at du tar kontakt med politiet, slik at de kan gjøre en vurdering på det.

- Ytringsfriheten i Norge står sterkt, og man har frihet til å ytre sin mening og være kritisk, men man har ikke lov til å true, hetse eller krenke noen menneskeverd, påpeker Pettersen i politiet.

LES OGSÅ: Fortsatt sammenligner vi oss med andre i sosiale medier

LES OGSÅ: Mobbing: - For mange som plages vil en unnskyldning være viktig

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: