Samiske rettigheter:
– Norge har aldri tatt et oppgjør med sin egen rasisme
Hun var én av de syv samene som sultestreiket foran Stortinget høsten 79. Hele livet sitt har hun viet til å kjempe samenes kamp.
- For bare førti år siden var samene omtalt som de ukjente og mystiske naturbarna, langt der borte i nord.
- Ikke noe mer.
Det forteller Jorunn Eikjok (68). Du har kanskje sett henne i dokumentaren «Vendepunktet» om Altasaken på NRK. Eller hørt henne fortelle sin historie om kampen om samenes rettigheter som urfolk et eller annet sted. For hele Jorunns liv har handlet om å kjempe nettopp den kampen.
Over en videosamtale med Jorunn, en mørk og kald januar-morgen, er hun sjeleglad for at noen vil snakke med henne om hva hele det samiske folket har vært igjennom alle disse årene, for «den norske befolkningen er ikke opplyste nok».
På et spørsmål om hva den samiske kulturen betyr for henne, puster hun dypt ut, før hun salig sier:
– Å, kjære deg ...
Hun stopper opp.
– Det er hele min identitet. Min tilhørighet. Kort sagt.
Den harde fornorskningstiden
Jorunn er vokst opp i en samisk familie i Njiđgu helt innerst i Varangerfjorden i Unjárgga gielda (Nesseby kommune). De samiske stedsnavnene, er en del av resultatet i Altakampen. Samisk og norsk ble to likestilte språk.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
