Å STOLE PÅ FOLK: Ny forskning fra Canada viser at vi stoler mindre på folk med aksent, med mindre personen høres veldig sikker ut. FOTO: NTB Scanpix
Å STOLE PÅ FOLK: Ny forskning fra Canada viser at vi stoler mindre på folk med aksent, med mindre personen høres veldig sikker ut. FOTO: NTB Scanpix
Tillit:

Ny forskning viser at vi stoler mindre på folk med aksent

- Like barn leker best, sier ekspert.

Du sitter på en fest og diskuterer amerikansk politikk. Personen ved siden av deg har en litt uvant aksent og mener at Mike Pompeo er USAs utenriksminister. Han på andre siden av deg snakker østlandsdialekt, og er skråsikker på at Mike Pompeo er USAs forsvarsminister.

Hvem stoler du på?

Ny forskning fra Canada viser at vi stoler mindre på folk med aksent, med mindre personen høres veldig sikker ut, skriver forskning.no.

- Det er to faktorer som påvirker hvordan vi tolker informasjon fra andre mennesker basert på hva de sier, på toppen av hvordan de ser ut, oppfører seg osv. Det ene er verbale signaler, altså hva de sier, og det andre er vokale signaler, altså hvordan de sier det, forklarer Julien Mayor, som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Derfor glemmer du navnene på personer du nettopp har møtt

Vi tolker andres signaler

Fra vi er veldig små (innen de første leveårene) kan mennesker skille mellom pålitelige og mindre pålitelige personer basert på verbale signaler. For eksempel sjekker vi om informasjonen de gir viser seg å være pålitelig eller ikke.

- Noen som snakker i en autoritativ tone vil bli oppfattet som mer troverdig enn noen som er mer nølende. I tillegg er aksent avgjørende når vi skal vurdere om vi skal tro på noen eller ikke, som denne forskningen viser, sier Mayor.

Det er forskere ved McGill University som har undersøkt om aksent påvirker hvorvidt vi stoler på en person eller ikke.

LES OGSÅ: Sliter du med å stole på folk? Det kan gjøre deg ensom

- Vi utfører automatisk en sosial kategorisering basert på måten noen snakker på, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
- Vi utfører automatisk en sosial kategorisering basert på måten noen snakker på, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Derfor stoler vi mindre på folk med aksent

Hvordan vi sier noe påvirker altså hvor troverdig vi oppfattes, for eksempel vil hvor sikker vi er ofte etterlate spor i stemmens akustikk.

- Aksent brukes til å identifisere om noen er fra samme sosiale gruppe eller fra en annen sosial gruppe enn oss selv, for eksempel om de er utenlandske. Vi utfører automatisk en sosial kategorisering basert på måten noen snakker på, forklarer Mayor.

De fleste har en tendens til å stole mer på mennesker som de oppfatter at er i samme sosiale gruppe som seg selv.

- En grunn til det kan være at folk definerer seg ved å markere likheter med andre medlemmer av en sosial gruppe og ulikheter til andre grupper. De "kjemper" for å opprettholde verdier knyttet til deres gruppe når de utfordres av andre grupper, noe som resulterer i negativ holdning til folk utenfor gruppen, sier han.

Deltakerne i forskningen trodde likevel på personer som hørtes veldig sikre ut, selv om de hadde aksent. Det viser at selvsikkerhet kan veie opp for måten vi snakker på.

LES OGSÅ: Siri snakker med ufrivillig utenlandsk aksent

- Like barn leker best

Språk, stemme og selvsikkerhet påvirker altså hvor troverdig noen fremstår, og det kan påvirke både vennskap, arbeidsliv og kjærlighetsliv.

- Like barn leker best, og ofte har vi noen stereotypier for hvordan folk er. Jeg som er fra Østfold har tidligere blitt stemplet som dum og traust og nordlendinger blir ofte sett på som brautende og bannende. Det finnes stereotypier for de fleste type mennesker, sier Thomas Winther, som er familieterapeut og sexolog ved Curasenteret, til KK.

Slike stereotypier kan ha en påvirkning på hvem vi velger å date og hvem vi velger å stole på.

- Ofte velger folk å date noen basert på magefølelsen og hvordan man oppfatter den andre personen, og da er det klart at det kan ha en medvirkende effekt. Likevel tror jeg at de fleste velger å se forbi slike stereotypier, sier han.

Han forteller at noen ser på italienere som store flørter og russere som stordrikkere, uten at det nødvendigvis har rot i virkeligheten.

- Språk kan absolutt påvirke hvordan vi opplever andre mennesker, og alle har noen tanker om hvem andre er. Det gjelder også innad i landet med alle de ulike dialektene. Likevel tror jeg til syvende og sist at det handler mest om du liker personen eller ikke, sier han.

LES OGSÅ: 22 skrivefeil du bør legge av deg med en gang!

Til forsiden