Neko synger med autoritet og sårhet, stemmen hennes er røykfylt, klokkeklar og kraftig, og vokalen løfter platen fra det den kunne vært dersom noen andre hadde sunget den - fin, men ikke så mye mer. Jeg får assosiasjoner til både Patsy Cline og Stevie Nicks når Neko synger, hun har en utrolig gripende stemme som passer like godt til klassisk country som mer slepen pop . Første spor klarer ikke helt å fange denne lytteren, men fra låt nummer to er du hekta: Star Witness er en nydelig låt som setter tonen for resten av platen.
My true love drowned in a dirty old pan
Of oil that did run from the block
Of a falcon sedan 1969
The paper said '75
There were no survivors
None found alive,
synger Neko og vi skjønner at dette ikke kommer til å ende godt. Fox Confessor Brings the Flood er en plate for de blødende hjerter, for lengtende sjeler, og for deg som har sansen for de mørke, fine stemningene Case rendyrker. Hun har med seg drahjelp fra band som Giant Sand og Calexico, som gir en pekepinn på hvor i americana-landskapet vi befinner oss.
Neko er en kvinne som vet å borre i alle vanskelige følelser man egentlig ikke vil ta innover seg - legg bare merke til hvordan innledningen til spor fire, A Widow's Toast, bokstavelig talt dirrer midt mellom smerte og optimisme. i kollisjonen mellom en traurig nåtid og den enklere framtiden Neko - vi alle - håper vil komme. Som et bittersøtt svar til den foregående låtas refreng, That echo chorus lied to me with its «Hold on, hold on, hold on, hold on» fungerer den utmerket.
Noen vil kanskje hevde at timingen på utgivelsen er dårlig - normalt forbinder vi musikk av typen Neko Case gjør så ypperlig, med regnfylte høstkvelder. Jeg er ikke enig. Nekos blanding av country, folk og rock passer ypperlig også i disse dager hvor våren gir oss et snikglimt av lysere tider.
Synes du Neko Case virker spennende? Du kan høre hele albumet her før du løper til platebutikken.
