JENNY SKAVLAN: Jenny Skavlan forteller om sitt nye, voksne liv - og kjærligheten til mannen og datteren Åse.  Foto: Astrid Waller
JENNY SKAVLAN: Jenny Skavlan forteller om sitt nye, voksne liv - og kjærligheten til mannen og datteren Åse. Foto: Astrid WallerVis mer

Jenny Skavlan

- Ofte mener jeg ting som jeg ikke tør gå ut med på grunn av støyet det vil skape

Jenny Skavlan om det nye, voksne livet, kjærligheten til datteren og hvordan kjæresten kjøpte henne for ti tusen kroner.

Våren 2016. En høygravid Jenny Skavlan sleper seg rundt i stua på Fredensborg, med veer på 30. timen. Er blitt sendt hjem fra fødestuen en gang allerede. Troppet først opp i kjole og pen kåpe og tenkte: «Er det bare dette? Jeg har jammen høy smerteterskel!» Nå støtter hun seg til vinduskarmen hjemme mens hun pruster og tar seg til korsryggen. Da får hun øye på dem. Ute på gaten. To mennesker som står og kysser, mens kameraene ruller og lyskasterne avslører ansiktene deres.

William og Nora! Fra «Skam»! Friske og ungdommelige, med alt foran seg. Det er i det øyeblikket, mens ei ny ri tar tak, at Jenny Skavlan skjønner det: Ungdomstiden hennes er over.

– Jeg følte virkelig at jeg gikk fra ett liv til et annet. Og samtidig fikk jeg et flashback fra ti år tidligere. Da Thomas og jeg sto utenfor på gaten og klinte. 

LES OGSÅ: Jenny Skavlan designer bærekraftig kolleksjon for Vero Moda

Hun smiler. 

– Det er rart å tenke på at Åse er her nå. 

Hun møter opp med kaviar i håret, etter at Åse flettet frokostfingrene inn i mammas lokker da hun sang Lille Petter Edderkopp. Forteller at hun sa ja til intervjuet delvis fordi hun trengte en husmorferie. Den salige tanken på å være sammen med kun voksne, bli sminket og dollet med – en hel dag! 

– Synes du jeg ligner Donald Trump? Jenny holder fram et par skjoldete armer. 

– Jeg tok på selvbruning i går for bildene, men det var et nytt merke, og jeg ble helt oransje. Da jeg viste det til Thomas, sa han: «Herregud. Du må ringe dem og si fra!» Han blir stressa når jeg blir stressa. Han er ikke sånn som sier: «Ta det med ro, baby, det ordner seg.» 

Thomas Gullestad kjøpte Jenny Skavlan for ti tusen kroner. Helt sant. 

– Noen av Norges mest stormannsgale gutter bestemte seg for å feire bursdag i tre dager, med en bursdagsturné i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Jeg ble leid inn for å kaste glans sammen med noen kjendiser. Jeg var student i København, og ti tusen for å feste var jo mye. Thomas kjøpte meg, rett og slett. 

SPESIELL BRUDEKJOLE: Jenny og Thomas giftet seg en vakker dag i 2015, og Jennys brudekjole var omsøm og samarbeid mellom Jenny og mamma. Foto: Privat
SPESIELL BRUDEKJOLE: Jenny og Thomas giftet seg en vakker dag i 2015, og Jennys brudekjole var omsøm og samarbeid mellom Jenny og mamma. Foto: Privat Vis mer

– Ja?

Fram til jeg møtte Thomas, hadde jeg bare vært sammen med vestkantgutter

– Ja. Og så begynte vi å tekste da vi kom hjem. Jeg kom jo fra Bygdøy, et finfint miljø der alle skal bli advokater eller finansfolk. Og Thomas hadde vært hiphoper siden han var 18, hadde tatoveringer og kjørte Ford Mustang. Det var jo bare det mest eksotiske jeg hadde opplevd. Fram til jeg møtte Thomas, hadde jeg bare vært sammen med vestkantgutter. Det var litt gøy å sjokkere venninnen mine, men det holdt jo ikke i lengden. Nå kjører han Lexus, har eget firma, og vi har kjøpt hus. Jeg så jo for meg et liv som kunne sett litt annerledes ut.

- Jeg kommer til å bli akkurat som mamma

I sommer skal hun stå nyfrisert på NRK og sammen med Hans Olav Brenner lede seerne gjennom Sør-Trøndelag om bord i «Sommertoget». Selv ble Jenny født i Nordland i 1986, på Vefsn sykehus, og levde sine første tre år på Herøy på Helgelandskysten.

– Far trakk siste lodd når turnustjenesten skulle fordeles. Han og mor skulle bare være der ett år, men ble i fire. De dro ut med ett barn og kom hjem med tre. 

Jenny legger om til klingende helgelending: 

– «E prata sånn her då e va lita.» Da vi flyttet til Frogner, var noe av det første broren min sa: «Kor e aille ørnan?» 

Hun ble det «uprivilegerte midterste barnet i søskenflokken». 

– Det er sjelden du hører «ja, men hun får lov, hun er tross alt midterste barnet». Alle fordelene kommer med å være eldst eller yngst. 

Far er Norges mest populære fastlege, i hvert fall fram til han begynte å nekte folk sykemelding. Mor er kostymedesigner og kunstner. Da Jenny var fem, flyttet familien til millionærtette Bygdøy.  

– Mor gikk rundt i bikerjakke, og jeg husker jeg sa: «Kan du ikke kle deg litt mer som de andre mødrene? Med skjorte med bamser på?» Men jeg kommer nok til å bli som henne. 

Jenny beskriver moren som «storseilet i familien».

– Hun har nylig mistet flere familiemedlemmer, og måten hun taklet det på ... Hennes overlevelsesinstinkter og måten å takle motgang på er veldig inspirerende. Vi er rustet med mye av de samme egenskapene. Jeg har arvet hennes positive sinn, og lidenskapen for kunst og tekstiler. Mor er min beste venn, sammen med søsteren min. Vi er veldig like. 

Jenny smiler: 

– Men hun har ikke noe eksponeringsbehov. Ikke noe behov for å bli sett, slik som far og jeg har.

TIL STEDE I ØYEBLIKKET: Hun er glad for søndagsmiddagene hos farmor, der ingen våger å komme uten å ha lest Aftenposten fra først til sist. 
– Farmor er en viktig stemme for meg når det kommer til å huske å være til stede i øyeblikket. Det å snakke sammen. Ungdommen er mye sammen på nettet, men man føler seg bedre når man har vært sammen fysisk, enn på sosiale medier. Foto: Astrid Waller
TIL STEDE I ØYEBLIKKET: Hun er glad for søndagsmiddagene hos farmor, der ingen våger å komme uten å ha lest Aftenposten fra først til sist. – Farmor er en viktig stemme for meg når det kommer til å huske å være til stede i øyeblikket. Det å snakke sammen. Ungdommen er mye sammen på nettet, men man føler seg bedre når man har vært sammen fysisk, enn på sosiale medier. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Jenny Skavlan: - Når man ser bildene av små barn i redningsvester på flukt, tenker man jo på sitt eget barn

Faren? Hun beskriver ham som «en mer bekymret og seriøs type». 

– Jeg har alltid vært opptatt av fars bekreftelse. Om far sa «Oi, nå var du fin», da tenkte jeg «dette skal jeg ha på meg resten av livet». Når far kjeftet, så var det sånn «whoa!». Men når mor kjeftet, var det sånn «ja, ja». 

– Med en far som vil at folk skal slutte å nave, og setter dagsorden i samfunnsdebatten – hvordan er takhøyden for å mislykkes? 

– Far virker hardere enn det han er, forsikrer Jenny.

– Han har tatt på seg en streng rolle i offentligheten, men egentlig er han den mykeste mann på denne jord. Han er veldig beskyttende. «Nei, nå må du ta deg en pause. Du skal ikke ut i helga.» Så det er definitivt rom for å si at man ikke får til noe. Men det ikke å brenne for noe ville sikkert vært vanskeligere. Siden alle de andre er så engasjerte og lidenskapelige rundt det de gjør. 

- Jeg har hele tiden visst at en akademisk utdannelse ikke er noe for meg

Hun har kurs i design, mote og mønster fra høyskolen i København. I en slekt full av profilerte personer, hvordan er det å være uten tung utdannelse?

– Vi er egentlig ikke en veldig utdannet gjeng, men de fleste har endt opp som sin egen arbeidsgiver, sier Jenny. 

– Fredrik er selvlært, og flere i slekten har gjort som meg. Men i vennegjengen min er det ingen som har stoppet ved bachelor. Helt siden barneskolen har jeg visst at en akademisk utdannelse ikke er noe for meg. Av alle mine venner er jeg den eneste som har gått i en ikke-akademisk retning.

LES OGSÅ: Jenny Skavlan: -Vi bommer litt på gaver i vår familie

Hun husker det så vel, det østerrikske budeiekostymet på ungdomsskolen. Mens andre nestet sammen noe enkelt med indianerfjær, sydde Jenny en komplett drakt med spileliv og kjolelegg. Resten av karakterboka var det så som så med: 

Jeg tror ikke det er sunt, det sterke karakterfokuset

– Jeg hadde en god dash treere og firere, og var fornøyd med det. Jeg tror ikke det er sunt, det sterke karakterfokuset. Jeg hadde venninner som fikk femmere og seksere hele tiden, men jeg skjønte at jeg ikke hadde de samme evnene eller interessen for de fagene. Jeg sto imot mye press fra omgivelsene, men har aldri vært i tvil. Jeg har aldri sittet der med BI-papirene og tenkt «kanskje». 

Hun ler:

– Men jeg er underernært på kunnskap. Når vi skal ha seminar på NRK, ser du hvordan andre faller sammen, mens jeg roper: «Juhu!» Kanskje er det fordi jeg har fått barn, at jeg har fått behov for mer kunnskap, lære mer. Nå driver jeg og fyller på topplokket med TED-foredrag og smarting-podcasten «Waking up with Sam Harris».

Når en gammel dame dør et sted i Norge, hender det at Jenny Skavlan får en telefon. Vil hun komme og kikke, kanskje. Om det er noe hun liker i klesskapet? 

– Da kommer jeg inn i et veldig emosjonelt rom og føler meg veldig nær hun som eide klærne, forteller Jenny. 

– Det hender at jeg finner de mest fantastiske ting. Men jeg er blitt invitert til levende gamle damer også, og snakket med dem om når de brukte klærne. Da prater vi om noe helt annet enn hofter som er vonde. Jeg burde egentlig satt på en lapp om i hvilke anledninger de brukte klærne. 

Gjenbruk er Jennys kampsak. Eller Jennybruk, som Thomas kaller det. Selv brudekjolen hennes var et omsømprosjekt. Sammen med mor satt Jenny og sydde på for hånd alle de sikkert hundre små rosene på kjolelivet. Mor og datter. Kveld etter kveld. 

– Vi har så like hoder at de samme tingene snakker til oss. Jeg er blitt min mor. 

Jenny smiler. 

– Hun fikser ikke på noe aldersmessig og prøver ikke å reversere tiden. Det er nok av damer på 60 år som ser ut som de står med hodet ut av et jetfly i maksfart.

LITE TID: – Livet har fått et annet tempo etter at vi fikk barn. Man rekker jo ingenting. Helgebilagene bare hoper seg opp. Foto: Astrid Waller
LITE TID: – Livet har fått et annet tempo etter at vi fikk barn. Man rekker jo ingenting. Helgebilagene bare hoper seg opp. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Se det stilfulle funkis-hjemmet til designer Camilla Abry

- Jeg kan ikke dele panikken min med Thomas

«Men så ta imot brygga, da Janicke!» Jenny husker barndommens seilferier like glassklart som ei korallstrand på Helgelandskysten: Far ved roret med vind i håret, hunden Børre som hoppet over bord, ungene som spydde over ripa. Og mor, som ble sendt fram i baugen for å ta imot. 

– Det der var liksom drømmen til far: «Nei, nå koser vi oss, dere». Vi leide mye hytter også, og hele familien spilte gris, bygde olabil og lagde syltetøy fra bunnen av. Jeg gleder meg til å gjøre de tingene sammen med Åse.

Hennes egne familieferietradisjoner startet i fjor. Hun og Thomas og Åse, på en leid hytte på en bilfri øy, med kun fergeforbindelse over. 

– Det var en terrorsommer, med angrepet i Nice, og jeg hadde nettopp født og gikk rundt med en liten baby i armene og hjertet i halsen. Jeg sa til Thomas: «Tenk om IS kommer hit, til denne bitte lille øya?» Han skulle selvsagt svart: «Ikke tenk på det, baby. Det kommer aldri til å skje.» I stedet sa han: «Ikke si sånn! Jeg blir dritstressa. Det er dritekkelt å tenke på.» 

Jenny ler.

– Jeg har lært meg at jeg ikke må dele panikken min med ham, da blir han den mest stressa av oss. Men jeg liker jo den siden også. Det er sikkert noen menn som pålegger seg å være mer mann enn de er. Han har ikke puttet seg selv i en mannebås.  

Jenny from the blogg, hender det Thomas kaller henne. Med sine humoristiske og uhøytidelige innlegg har hun skaffet seg en enorm tilhengerskare på sosiale medier. Og det til tross for at hun kom ut som introvert på en personlighetstest.  

– Med 43 000 følgere på instagram, hva tenker du om ...?

– 43 000? Det hørtes litt lite ut. Er det ikke 343 000, da?

– Ja, unnskyld. For meg var det mye uansett. Men med så mange følgere, hva tenker du om påvirkningskraften din? 

– Det er svimlende mange. Jeg har jo mest lagt ut gjenbruksinspirasjon, og det er sjukt at så mange følger meg for en rar greie som gjenbruk og appen Tise som jeg har vært med og lage.

- Det er ikke bare love der ute

Privatlivet sitt. Det innerste. Det verner Jenny om. Spesielt etter at hun fikk Åse. Hun legger ikke ut bilder av datteren. 

– Jeg er veldig glad for at vi tok det valget. Jeg vil ikke at det skal gå utover andre at jeg tuller på sosiale medier. Jeg kan ikke ta for gitt at Åse har det behovet. Jeg dømmer ingen. Det handler bare om hvordan du har det inni deg når du deler noe så skjørt og lite. Det er svært viktig at det er godt gjennomtenkt. I dag kan du se et barn vokse opp i sosiale medier, men barnet må jo leve opp til disse kremøyeblikkene, og bli kjent igjen av folk de ikke kjenner, forteller hun og legger til:

Det står til og med i grunnloven, barn har rett til å ha en stemme i saker som angår dem selv

- Det er naivt å tro at antall følgere er synonymt med antall folk som digger deg. Det er ikke bare love der ute. Jeg har opplevd at folk ikke alltid har gode intensjoner og har oppsøkt meg privat. Det er svært ubehagelig. Jeg vil ikke utsette barnet mitt for den risikoen heller. Men først og fremst handler det om alles rett til et privatliv og til å mene noe om hvordan de blir eksponert. Det står til og med i grunnloven, barn har rett til å ha en stemme i saker som angår dem selv.

LES OGSÅ: Maria Mena: - Jeg måtte jo si ja til et meget spesielt stylist-oppdrag

IRRITERENDE: Hva gjør Jenny Skavlan sint? Ikke så rent lite:
– Når ting står i ­veien for at jeg skal nå målet mitt. At ­undertråden ryker, for eksempel, midt i en søm. Når det er noe som fucker opp.   Foto: Astrid Waller
IRRITERENDE: Hva gjør Jenny Skavlan sint? Ikke så rent lite: – Når ting står i ­veien for at jeg skal nå målet mitt. At ­undertråden ryker, for eksempel, midt i en søm. Når det er noe som fucker opp. Foto: Astrid Waller Vis mer

Hun har nylig skrapet opp hele siden på Lexusen. Er «inne i en veldig surrete periode». 

– Det første året med barn er man distré, enten du ammer eller ikke. Jeg sluttet å amme da Åse var ett år. 

Hun nekter å henge seg opp i det negative med å ha barn. Våkenettene. Bekymringene. 

– Jeg synes at det er helt fantastisk å ha fått barn. Man må huske å glede seg. Årsaken til at man er så trøtt, er så positiv. 

Jenny sjekker telefonen. Skanner et par e-poster og sender noen snaps.

– Da Åse ble født, var jeg ikke på nettet på tre uker. Det var en såpass skjør periode, og jeg lukket meg veldig inne og koste meg med skjørheten. Jeg kunne ikke se på nyhetene engang.

- Jenter skal ta den plassen de fortjener

Hun snakker om hvor fint det var før. Da man gikk på jobb og kom hjem, uten noen telefoner eller brev før neste dag. 

– Alt er så tilgjengelig. Da jeg var liten, så vi opp til jenta i pararellklassen fordi hun hadde en kul stil. I dag ser vi opp til de mest perfekte i verden. Unge mennesker tar opp forbrukslån for å bli som dem. Men det idealet er jo helt uoppnåelig. 

– Hvordan kan du bidra til at følgerne dine føler seg bedre? 

Hun tenker seg om.

– Ved å tørre skyte fra hofta og ikke ta alt så seriøst. Slappe litt av. Og jeg vil at jentene skal føle at det er rom for å være morsom. Det er ikke guttenes rom. Jenter skal ta den plassen de fortjener og tørre være annerledes. Livet blir morsommere da.

MOR OG DATTER: Mamma Janicke og Jenny er bestevenner og sjelefrender. Foto: Privat
MOR OG DATTER: Mamma Janicke og Jenny er bestevenner og sjelefrender. Foto: Privat Vis mer

I det hele tatt er Jenny imot vedtatte kjønnsroller. Man er ikke guttejente bare fordi man liker å klatre i trær, man er en jente som liker å klatre i trær!

– Hjemme hos oss er vi fullstendig likestilte. Thomas tar seg av klesvasken, og jeg tror ikke jeg har kjøpt vaskemiddel siden vi ble sammen. Det har gått sport i å slenge dritt om partneren: «Jaså? Hjem til Dragen?» sier gutta. Man er jo ikke solidarisk da. Det legges opp til at alle damer er fengselsbetjenter. Jeg får ofte høre at jeg er en av gutta fordi jeg er lett å prate med. Men en jente går det vel også an å snakke med? Det er ikke sånn at gutter har monopol på det.

For tiden har hun selvpålagt shoppestopp. Kan bare kjøpe brukte ting. Mener det går helt greit. Likevel:

– Jeg slites mellom å ønske meg Fretex-funn og en daybed til 25 000 kroner. Jeg kjemper konstant mot en materialistisk Bygdøy-jente inni meg som vil ha noe.

LES OGSÅ: Motenorge satser på gjenbruk!

- Jeg er veldig opptatt av å bli likt

Hun skulle ønske hun hadde mot til å kaste seg ut i debatter, slik som faren. Mener konfliktskyheten gjør henne feig.

– Jeg er veldig opptatt av å bli likt. Jeg skulle ønske jeg var mindre opptatt av det. Det å tørre stå i en debatt og bli motsagt, uten å bli mo i knærne. Ofte mener jeg ting som jeg ikke tør gå ut med på grunn av støyet det vil skape. Kanskje henger det sammen med at jeg er det midterste barnet? 

Til høsten flytter de til enebolig i et villastrøk. Bort fra Noras og Williams kyssested. Nå venter hekker og plen, og bekymringer om parkdressen har havnet i glemmekassen i barnehagen. 

– Thomas er kjempeinteressert i interiør og design. Han lager xl-ark med alt vi skal pusse opp og mener selv han ville blitt en fantastisk ingeniør dersom han ikke ble hiphoper.  

Det leder oss tilbake til fødselen. For det er noe som må beskrives. Unntakstilstanden. Hos it-jenta og hiphoperen, som var blitt sendt hjem fra fødestuen for å vente:  

– Vi fylte badekaret, og jeg la meg oppi. Og så begynte Thomas plutselig å lage en masse retter. Han hadde jo aldri laget mat før, men nå bar han inn rett på rett. Han visste ikke hva han skulle ta seg til.

Jenny ler. Forteller at det på 31. timen endelig bar tilbake til Ullevål. Denne gangen troppet hun opp i gummistøvler – og ba om epidural. Ikke noe abc-klinikk der i gården.

– Når du har en far som er allmennlege, blir du påvirket. Har jeg vondt i hodet, er det fantastisk at det finnes hodeverktabletter. Epidural er det mest fantastiske som finnes. Den satt som ei kule. 

- Åse er verdens heldigste som har fått Thomas som far

Hun viser en video som Thomas nettopp sendte. Han og Åse på trilletur: 

– Se, så flink han er til å kle på henne. Han er jo ikke vant med jentekonseptet, men han har begynte å eksperimentere litt. Jeg gikk mye i rosa og kjørte olabil samtidig. Det er ikke noen kampsak for meg at Åse skal gå i kjønnsnøytrale farger.

Hun mener Thomas er strengest når det kommer til oppdragelsen:  

– Han er veldig prinsippfast. Også når det kommer til meg. Har han sagt nei, så er det nei. Vi spiller mye Uno, og jeg jukser en del og gjemmer bort kort. 

– Ja?

–  Ja. Og leser andres dagbøker og åpner andres brev også. Jeg vet at det er feil, men jeg føler det bare ikke. Thomas sier til meg: «Det der gjør man bare ikke.» «Jeg vet det», svarer jeg. «Men jeg føler det ikke.»

Men det finnes noen stunder som Jenny Skavlan virkelig føler. Og som hun setter høyere enn alt annet: 

– Det er de små øyeblikkene. Når Thomas og Åse ligger på gulvet med hodet på samme pute, og hun fikler med fingrene inn i neseboret hans. Da må jeg bare stoppe opp. 

Jenny smiler. Med skjoldene fra selvbruning godt synlig: 

– Jeg synes Åse er verdens heldigste som har fått Thomas som far. Det å få Åse sto til alle forventninger, og litt til.

Denne reportasjen står også i KK nr 26, 2017