ENDRING: Hvorfor synes vi egentlig at det er så vanskelig å takle endringer? FOTO: NTB Scanpix
ENDRING: Hvorfor synes vi egentlig at det er så vanskelig å takle endringer? FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Endring:

- Ok, så strøk jeg i endringsledelse da jeg begynte å ommøblere uten å involvere dem jeg bor sammen med

Sånt skjer. Men må de gå sånn i lås av den grunn?

Jeg elsker å ommøblere. Har alltid gjort det, foreldrene mine forteller at de våknet om natten av at jeg dro møbler over gulvet på pikerommet fordi jeg hadde fått en genial idé som måtte settes ut i livet og det nuh!

Familien min hater endring. Det vil si all endring de ikke råder over selv, som alt som handler om interiør. Der jeg kan bli glad i hele meg over å ha arvet en lampe og kjøpt ei litta pute og dermed fått inspirasjon til å gjøre om hele stuen så den oppleves som et helt nytt rom, får de fullstendig fnatt. Det er ikke bare det at de ikke gidder å bistå i arbeidet, de blir litt småfortvila hver gang jeg har endret på noe de aldri så noe galt i. If it ain’t broke, why fix it, liksom.

Ganske tidlig etter at mannen min og jeg flyttet sammen, fant jeg ut at løsningen var først å flytte tv og Playstation inn på soverommet, så flytte mannen etter, og så slippe løs kreativiteten. Det funket på et vis. Heldigvis for ham skjedde dette på begynnelsen av 2000-tallet, før noen hadde funnet på begrepet endringsglede. Ikke endringvilje, men pur glede altså.

LES OGSÅ: - Jeg har alltid likt å ommøblere, jeg kan holde på hele natten

Den eneste som var glad, var meg

Jeg sier heldigvis for ham, for det finnes ikke noe mer irriterende enn å bli påtvunget en avgjørelse, og så presenteres for en forventning om at du skal motta denne endringen med glede. Alle som har opplevd en nedbemanning eller tre på jobben, og det har jo mange av oss etter hvert, har hørt begrepet – ofte framført av en leder eller innleid konsulent som har fått i oppgave å bevare produktiviteten gjennom den smertefulle prosessen en nedbemanning er.

Jeg skulle gjerne hatt endringsglede å slå i bordet med den gangen på begynnelsen av 2000-tallet, for jeg må nok med skam si at produktiviteten ikke var på topp under mine ommøbleringsraid. For mannen ble sur og tverr, og kunne i ukesvis late som han ikke fant noe veldig viktig han trengte akkurat nå, som pass eller lader, fordi jeg hadde ommøblert det.

Jeg argumenterte selvsagt for at jeg hadde lagt det på et mye bedre sted enn før, og sånn holdt vi det gående. Endringsgleden var ganske fraværende hos ham. Den eneste som var glad, var meg. (Psst: - Leiligheten er en fin miks av oss begge!)

Til jeg fikk en ny idé til møblering, selvsagt. I ettertid har jeg kjent på en rungende mangel på endringsglede selv. Og det bringer meg til spørsmålet: Er endringsglede rett og slett litt for mye forlangt? Når ble endringsvilje utilstrekkelig, og kan det hende endringsvreden både faller oss mer naturlig og kan ha noe for seg?

Ja, mener Stein Tyrdal, lege og forfatter av boka «Endringsglede».

- Vreden forteller deg noe om det som kan gjøres bedre. Vrede er en sann følelse, og ofte uttrykk for fortvilelse like mye som sinne. Det er en utfordring for ledere, de må lære å ta følelsene på alvor, konstaterer han.

Hvorfor er endring så vanskelig?

Tyrdal viser til filosofen Arne Næss, som hadde som livsprosjekt å tydeliggjøre hvor viktig følelser er for mennesker. (Psst: Tipset som hjelper deg ut av negativ tankegang)

- Mennesket er ikke et rasjonelt individ, de fleste beslutninger tas på bakgrunn av følelser, og så rasjonaliserer vi det etterpå. Hvis målet er endringsglede, er metoden å lytte til endringsvreden, sier Tyrdal.

- Paradokset er at man blir så sliten og lei av endringer i noen situasjoner, og så glad i andre. Kunsten er å finne ut hvilke endringer som gir deg glede, og hva som er så spesielt med situasjoner som gir deg vrede og frustrasjon. Organisasjonsfolk kaller det endringsmotstand; man får ikke lyst til å gjøre det andre har bestemt. Uten endring stagnerer vi, endringsvilje er derfor helt vesentlig for at verden skal gå videre og vi skal forbedre oss.

Hvorfor er da endring så vanskelig? Tyrdal mener de fleste endringsbommerter sjefer (eller ektefeller, i mitt tilfelle) gjør, er å synde mot de tre suksesskriteriene for endring:

1. Involvering.

2. Involvering

3. Involvering.

Alle tre er visst fraværende innenfor våre fire vegger. Eller som gubben sier:

- Du vet ikke hva endringsvrede er før du plutselig våkner en morgen og jeg har malt soverommet i fargene til fotballaget mitt. Jeg lever i et interiørdiktatur!

Men nok om det, og tilbake til endringslegen:

- Det kan være mye glede og ressurser i en organisasjon der alt egentlig er gærent, så lenge folkene der har en indre motivasjon og finner løsninger. Mange organisasjoner fungerer ikke på grunn av ledelse, men på tross av.

Okei, så strøk jeg kanskje i endringsledelse da jeg begynte å ommøblere uten å involvere dem jeg bor sammen med. Sånt skjer. Men må de gå sånn i lås av den grunn?

- Brudd på forventning er årsaken til all krise, sier endringslegen, og viser til familiens kongstanke «if it ain’t broke, don’t fix it».

- Alle som vil påvirke og ha styring og kontroll på eget liv, vil reagere på påtvunget endring.

LES OGSÅ: Nytt hjem uten at det koster flesk?

Løsningen? For oss er den åpenbar: Jeg ommøblerer i smug. Babysteps, en bitteliten endring om gangen, umerkelig for manne- og barneøyne. Nok til at jeg kjenner endringsglede, lite nok til at de ikke legger merke til det – og dermed sparer oss alle for vreden. For jeg har lært et hemmelig triks av endringslegen, og det fungerer like godt i heimen som ute i verden: Bare én endring om gangen. Ellers kan det bli rent for meget for selv de mest endringsvillige av oss.

LES OGSÅ: Derfor skifter «alle» frisyre etter et samlivsbrudd

redaksjonen@kk.no

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: