Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Spør du folk hva de forbinder med OL i Oslo i 1952, vil de aller fleste svare Hjallis.

Hjalmar Andersen, han med lua, Norges mest legendariske skøyteløper, hadde satt ny verdensrekord på 10 000-meter bare noen uker før OL, med den smått utrolige tiden 16.32,6. Forventningene før OL på hjemmebane var enorme.

Hjallis ble møtt av et fullstappet Bislett stadion, i et OL som satte publikumsrekord: I løpet av ti kalde februardager ble det solgt mer enn 540 000 billetter til OL-arrangementene. 23 000 møtte opp på Bislett hver dag for å se Hjallis gå fort på skøyter, mens resten av landet satt klistret til radioen og noterte rundetider.

Og folkehelten levde opp til forventningene: Han tok gull på 1500-meter, 5 000-meter og 10 000-meter, de to siste øvelsene med ny olympisk rekord og de største seiersmarginene i OL-historien. Om noen skulle vært i tvil: OL-kongen det året var norsk.

Flau milepæl

Men det er egentlig en helt annen milepæl som står igjen etter OL i Oslo i 1952, og som er langt viktigere enn både gullmedaljer og nye rekorder: For aller første gang fikk kvinner konkurrere i langrenn i et OL.