FINT SELSKAP: Superstjernen Beyoncé driver den humanitære organisasjonen Beygood. I 2015 besøkte hun flere sykehus på Tahiti og norske Gunhilde Utsogn var med og tilrettela for verdensstjernen, og besøkte sykehus sammen med henne. FOTO: NTBScanpix
FINT SELSKAP: Superstjernen Beyoncé driver den humanitære organisasjonen Beygood. I 2015 besøkte hun flere sykehus på Tahiti og norske Gunhilde Utsogn var med og tilrettela for verdensstjernen, og besøkte sykehus sammen med henne. FOTO: NTBScanpix Vis mer

– Om det lekket ut at Beyoncé skulle komme, ville hun avlyse

Den norske bistandsarbeideren Gunhilde Utsogn fikk en oppgave litt utenom det vanlige: Kan du tilrettelegge for Beyoncés humanitære besøk på Haiti? Og viktigst av alt, kan du sørge for å holde det hemmelig?

Det er en varm dag på Haiti i 2015 Fortsatt er innbyggerne uvitende om orkanen som skal ramme dem ett år senere og legge store deler av landet i ruiner. Det betyr ikke at den tropiske øya ikke allerede har utfordringer. For fem år siden ble landet rammet av et jordskjelv så kraftig at det tok livet av 316 000 mennesker. I tillegg er landet et av verdens fattigste.

I 2015 bor norske Gunhilde Utsogn på Haiti, og jobber for FN med koordinering av gjenoppbygging av skoler etter jordskjelvet. Som rådgiver går dagene hennes til å løse oppgaver som man typisk ikke vet hvilken avdeling man skal plassere i. Men i dag får Gunhilde og kollegaene en litt spesiell forespørsel:

Verdensstjernen Beyoncé, som driver sin egen hjelpeorganisasjon Beygood, skal besøke flere sykehus på Haiti, og FN er blitt bedt om å bistå i tilretteleggingen av besøket.

– Det var jo en temmelig uvanlig dag på jobben, minnes Gunhilde Utsogn (38) og smiler.

DRAMATIKK: Gunhilde Utsogn har jobbet med bistand i katastrofeområder i ti år. Da orkanen Matthew rammet Tahiti i 2016 satt hun barrikadert inne i leiligheten sin i Port-Au-Prince. I dag bor Gunhilde i Oslo. FOTO: Wawan Muhammad
DRAMATIKK: Gunhilde Utsogn har jobbet med bistand i katastrofeområder i ti år. Da orkanen Matthew rammet Tahiti i 2016 satt hun barrikadert inne i leiligheten sin i Port-Au-Prince. I dag bor Gunhilde i Oslo. FOTO: Wawan Muhammad Vis mer

– Premisset for besøket var at det ikke måtte komme ut på forhånd at Beyoncé skulle dit. Om det gjorde det, så kom hun ikke. Hun reiste med sitt eget fly, og det første vi ordnet var at hun kunne lande på FNs flyplass, så hun slapp å lande på offentlig flyplassen, der folk ville kjent henne igjen. Deretter gikk jobben mye ut på å planlegge besøket og sørge for sikkerheten hennes og jeg var med henne da hun reiste rundt på barnesykehus og besøkte pasienter.

SKJULT SIDE: Beyoncé slik vi er vant til å se henne. I tillegg driver hun organisasjonen Beygood, og har flere ganger besøkt sykehus og katastrofeområder, samt donert store summer. Under hjelper hun til med å dele ut mat til kriserammede, etter orkanen Harveys herlinger i Texas 2017. FOTO: NTBScanpix.
SKJULT SIDE: Beyoncé slik vi er vant til å se henne. I tillegg driver hun organisasjonen Beygood, og har flere ganger besøkt sykehus og katastrofeområder, samt donert store summer. Under hjelper hun til med å dele ut mat til kriserammede, etter orkanen Harveys herlinger i Texas 2017. FOTO: NTBScanpix. Vis mer

Eventyrlysten sørlending

Vi kommer tilbake til Gunhildes møte med verdensstjernen. I mellomtiden skal vi bli med henne på reise. Den som startet da hun ble født i Søgne i 1980, og hun raskt utmerket seg som en som snakket fortere enn sørlendinger flest. Etter videregående dro hun med Kilroy på rundreise i Australia, og satte deretter kursen for fransktalende Burkina Faso for å jobbe i Strømmestiftelsen. Ingen opplagt suksess, gitt at Gunhilde kun hadde fransk fra videregående og snakket i krøkkete presenstermer.

– Jeg jobbet jeg både på et senter for underernærte barn og i et skoleprosjekt hvor oppgaven min var å oversette barnas takkebrev til diverse sponsorer til engelsk. Men jeg ble jo god i fonetisk fransk.

Hun ler og forteller om hvordan hun senere samme år ble tatt imot, på franskstudiene ved universitetet i Montpellier i Sør-Frankrike.

– De andre på studiet bare så på meg og lurte på hvem hun var, denne blonde dama som kom her og snakket fransk med aksent fra Burkina Faso. Du kan sammenligne det med om jeg hadde snakket engelsk med utpreget jamaicansk aksent.

Tante i PanAm

Etter fransktudier gikk Gunhilde videre til sammenlignende politikk. Drevet av utferdstrang og rastløshet, syntes hun det virket gøy med bistand. Hun så aldri på fransken som en inngangsbillett, men ironisk nok skulle det bli nettopp det. CV-en forteller om oppdrag i fransktalende land, som Mali, Kongo og Haiti.

LUFTIG JOBB: Gunhilde på vei ut av helikopteret, mens hun jobbet i DR Kongo for UNOCHA i 2009. FOTO: Privat
LUFTIG JOBB: Gunhilde på vei ut av helikopteret, mens hun jobbet i DR Kongo for UNOCHA i 2009. FOTO: Privat Vis mer

– Det viste seg at det var etterspurt å kunne fransk. I dag hadde jeg nok ikke fått disse jobbene. I dag kreves det mye mer spesialkompetanse. Det holder ikke å være generalist.

Med unntak av en tante som dro til USA på 60-talet for å jobbe som flyvertinne for PanAm, er Gunhilde den eneste i familien med utpreget utferdstrang. I sammenlagt 10 år har hun jobbet i krigssoner og katastrofeområder. Arbeidsgiverne har vært Røde Kors, Redd barna, Leger Uten grenser og FN.

NICE DAY AT THE OFFICE: Gunhilde bodde i New York i to år, som juniorekspert til FN og jobbet med Kongo. – Jeg bodde East Village på Manhattan mens FN-bygningen var under oppussing, og jobbet på Madison Avenue. Det er ganske spennende å gå på møter i sikkerhetsrådet. FOTO: Privat
NICE DAY AT THE OFFICE: Gunhilde bodde i New York i to år, som juniorekspert til FN og jobbet med Kongo. – Jeg bodde East Village på Manhattan mens FN-bygningen var under oppussing, og jobbet på Madison Avenue. Det er ganske spennende å gå på møter i sikkerhetsrådet. FOTO: Privat Vis mer

I 2012 var hun liaison i den fredsbevarende styrken i Mali, etter kamphandlinger mellom ulike grupperinger. Til tross for uroligheter, mener hun det ikke føltes utrygt:

– Etter at jeg dro fra Mali i 2014 var det mange angrep. Radisson-hotellet hvor jeg brukte å trene, for eksempel. Jeg tenkte mye på det. Jeg ville ikke følt meg like trygg i dag. Som vestlig man fort bli et terrormål i dag.

– Hva tenker du om det?

– Alle steder jeg har vært har det vært noe som er utrygt. Men man gjør det så trygt man kan. Som for eksempel bilbrannen i Frankrike i 2005. Jeg bodde der da, og mamma ringte og spurte hvordan det gikk. Men jeg så ikke noe til brannene. I en land med konflikt er det ikke same nivå på konflikten overalt.

Hun mener foreldre har vært mindre bekymret enn de kunne ha vært, og at hun sjelden har vært i risikable situasjoner.

– Men noen risikoer er det. Bare det at man bor på steder der det skal litt til før man får hjelp. Om det er en bilulykke er det ikke sannsynlig at det kommer ambulanse. Om huset begynner å brenne kommer det ikke brannbil på Haiti. Jeg tenkte mye «Hva om hva om?».

ALLTID BEREDT: Gunhilde på kontoret i Haiti i 2016. – I bakgrunnen henger både FN-vesten og dressjakka klar, som er ganske dekkende for hvordan hverdagen var, foreteller Gunhilde Utsogn. FOTO: Privat
ALLTID BEREDT: Gunhilde på kontoret i Haiti i 2016. – I bakgrunnen henger både FN-vesten og dressjakka klar, som er ganske dekkende for hvordan hverdagen var, foreteller Gunhilde Utsogn. FOTO: Privat Vis mer

Fanget i orkanen

Da orkanen Matthew traff Haiti i 2016 bodde Gunhilde alene i leiligheten i Port Au Prince, til alt hell i le av et fjell. Venninnen lenger sør var mindre heldig, og søkte dekning hos henne:

– Vi hamstret vann, mat og batterier og barrikaderte oss inn i leiligheten. Jeg har lest at om du skal bli skikkelig kjent, må man tilbringe 200 timer sammen. Det er ganske lang tid om man skal møtes på cafe. Men om du sitter fire døgn sammen inne i en orkan så bli man ganske godt kjent.

RASERT SKOLE: Bare pilarene står igjen av skolebygningen etter orkanens Mathews herjinger på Haiti i 2016. FOTO: Privat
RASERT SKOLE: Bare pilarene står igjen av skolebygningen etter orkanens Mathews herjinger på Haiti i 2016. FOTO: Privat Vis mer

Hun innrømmer at det var overveldende å se alle ødeleggelsene.

– Da jeg kom til stedet hvor orkanen traff tenkte jeg: Jeg vet jeg har vært her før men jeg kjenner meg ikke igjen.

Hun jobbet i flere år for OCHA, FNs organ for koordinering av nødhjelp, der blant annet Jan Egeland har vært visegeneralsekretær. Hva er egentlig det først man gjør når krisen rammer? Hvor begynner man?

– Vann, mat og presenninger til telt, sier Gunhilde og legger til:

– I en humanitær krise er det mange aktører, min jobb var å bidra til å utarbeide en felles plan, et budsjett for hvor pengene skulle brukes. Men lokalbefolkningen er alltid først på plass. Det er ikke slik at de sitter og venter på stor internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Hvordan har hun taklet å møte sterke inntrykke ute i felt? Å så ansikt til ansikt med døden.

– Jeg har vært god til å holde det nede. Om folk har mistet alt, er det siste de trenger en hjelpearbeider som står og gråter.

Hun legger til:

– Men nå etter at jeg kom hjem, blir jeg veldig lettrørt. Jeg har ikke samme avstand til det lenger. Ting som jeg ikke reagerte på da, virker sterkt på meg nå.

PROVISORISK: Gunhilde har jobbet mye med skoleprosjekter. Her får barna undervisning under et tre. Gunhilde tok bildet under et Redd Barna prosjektbesøk til Boko-Haram rammede Nord-Nigeria.. FOTO: Privat
PROVISORISK: Gunhilde har jobbet mye med skoleprosjekter. Her får barna undervisning under et tre. Gunhilde tok bildet under et Redd Barna prosjektbesøk til Boko-Haram rammede Nord-Nigeria.. FOTO: Privat Vis mer

Bedre kvinners kår

Gunhilde satt på Haiti den dagen hun tok nettshopping til neste nivå, og handlet leilighet på Tøyen usett. For tre år siden flyttet hun hjem igjen, og i ett år har hun jobbet for Care, som i disse dager er klar for TV-aksjonen. Gunhilde er seniorrådgiver i Care, med ansvar for nødhjelpsprosjekter i blant annet Uganda og Kongo, og har allerede meldt seg for å gå med bøssa.

Hun er glad for at årets TV-aksjon går til nettopp kvinneprosjekter og likestilling.

– Kvinner rammes hardest i kriser og aksjonen støtter prosjekter som arbeider for å gjøre kvinner økonomisk uavhengige, ruste dem til å gå inn i lokalpolitikken og få sin stemme hørt. I tillegg skal kvinner kunne bestemme over sin egen kropp. Her jobber Care med bevisstgjøring og folkeopplysning.

HJEMME IGJEN: Gunhilde innrømmer at det første tiden hjemme kunne føles litt stillestående og at hun savnet intensiteten fra ute i felt. Men like mye gledet hun seg over at hverdagen var så lett å administrere. FOTO: Wawan Muhammad.
HJEMME IGJEN: Gunhilde innrømmer at det første tiden hjemme kunne føles litt stillestående og at hun savnet intensiteten fra ute i felt. Men like mye gledet hun seg over at hverdagen var så lett å administrere. FOTO: Wawan Muhammad. Vis mer

LES OGSÅ: Maria Theresa ble verdens første abort-flyktning

Fra tropesol til mørketid

Det var nattsvart desember da Gunhilde flyttet hjem. Konstant mørket og bitende minusgrader sto i sterk kontrast til karibisk klima hun hadde lagt bak seg.

– Jeg fikk jo alle forkjølelser som er mulig å få. Men den første tiden var jeg veldig begeistret. «Tenk, man kan kjøpe bussbillett på telefonen! Og det er rent vann i springen». Men det varer dessverre ikke. Man gleder seg ikke så lenge over det.

Hun legger til, noe som er viktig for henne:

– Jeg kunne savne intensiteten da jeg kom hjem. Men først da jeg kom hjem skjønte jeg hvor mye i helspenn jeg egentlig hadde vært. Det tok tid å komme ut av det å leve i konstant alarmberedskap. Det er ikke sunt for kroppen å være på vakt hele tiden. Jeg merket ikke der og da, men kjente det da jeg kom hjem.

LES OGSÅ: Sju råd til deg som sliter med å ta viktige beslutninger

Tett på jihadister

Hun forteller om da hun som en av de første sivile i FN reiste inn i Timbuktu, etter at franske styrker hadde jaget ut jihadistgruppene som hadde tatt kontroll over byen.

– Frem til da var det regnet som for farlig. Vi var et lite team som dro for å vurdere situasjonen. I et bibliotek fant vi gamle skrifter var ødelagt. Uerstattelige kunstskatter. Vi kom inn i rom der tannbørstene til jihadistene sto igjen. Da fikk du det veldig tett på.

Hun trekker frem andre sterke inntrykk, som sengegavlen fra en sykehusseng i Kongo som ble brukt som tavle på skolen.

DERES VEKT, TAKK! På flyplassen på vei fra Kananga til Mbuji-Mayi i Kongo måtte ikke bare bagasjen, men også passasjerene veies, og vekten til hver og en ble ropt opp i avgangshallen. FOTO: Privat
DERES VEKT, TAKK! På flyplassen på vei fra Kananga til Mbuji-Mayi i Kongo måtte ikke bare bagasjen, men også passasjerene veies, og vekten til hver og en ble ropt opp i avgangshallen. FOTO: Privat Vis mer

Videre husker hun lokalflyet som skulle ta henne inn i jungelen for Redd Barna. Et sjumannsfly så fullt at til og med passasjerene ble veid, og vekta ropt opp i avgangshallen:

– Heldigvis var det en diskret dame som skrev det på en lapp istedenfor , så slapp jeg å få vekten min ropt opp, sier Gunhilde og ler.

Et annet minne er da hun satt i en båt på en elv i Timbuktu, sammen med en PhD student. De hadde kommet seg ut i felt, men ikke helt tenkt på hvordan de skulle komme seg hjem. Nå satt de i en båt på den stille elven i to dager, og fikk se flodhester på nært hold.

– Det var så eventyrlig fint. Jeg opplevde at jeg som blond 19-åring ble tatt godt imot overalt.

Ingen bistandsklisjé

Gunhilde er singel og har foreløpig ikke barn. Men hun vil helst slippe hjelpearbeiderklisjeen, om den barnløse kvinnen som tar seg av verdens barn. Ei heller det faktum at hun er adoptert ønsker hun å vektlegge for mye. For det er ikke slik at hun gjennom en litt uvanlig start i livet er blitt motivert til å hjelpe barn. Tvert imot beskriver hun en god oppvekst i adoptivfamilien, sammen med tre søsken. Engasjementet hennes ble heller til underveis, forteller Gunhilde.

KUNNSKAP PÅ PUKKELEN: Gjennom ti år i utlandet som bistandsarbeider, ble Gunhilde stadig kastet ut i uventede situasjoner. Her fra et prosjektbesøk med Redd Barna i Etiopia i 2017 – Kamelen har et mobilt bibliotek på ryggen for å gjøre bøker tilgjengelige for barn i grisgrendte strøk, forteller Gunhilde. FOTO: Privat
KUNNSKAP PÅ PUKKELEN: Gjennom ti år i utlandet som bistandsarbeider, ble Gunhilde stadig kastet ut i uventede situasjoner. Her fra et prosjektbesøk med Redd Barna i Etiopia i 2017 – Kamelen har et mobilt bibliotek på ryggen for å gjøre bøker tilgjengelige for barn i grisgrendte strøk, forteller Gunhilde. FOTO: Privat Vis mer

– En tidlig lærdom var at om man vil reise, så kan man gjøre det. Bare man jobber og tjener penger til billett. Jeg sitter igjen med en tro på at bistand nytter. Ofte er det vanskelig, men det er derfor mange trenger det. Jeg husker da vi fikk midler til nye skoler i Kongo etter å ha besøkt skoler som var brent ned på grunn av konflikt. Det et det beste med jobben. Å være en liten del av noe større, for at det skal bli bedre.

Slik verden ser ut i dag, ville hun valgt det samme? Ville hun flyttet til Mali i dag? Hun drar på det:

– Det er forskjell hvordan man ser på risiko. Situasjonen der har forverret seg så mye, og jeg ville kanskje ikke dratt til Mali som turist i dag.

Kjente ikke igjen Beyoncé

Tilbake til Haiti, og Beyoncés besøk. Da en usminket verdensstjerne stilte i jeans og T-skjorte for å vise sin støtte til syke og trengende. Hva slags inntrykk fikk Gunhilde av Beyoncé?

– Hun virket kjempefin. Ingen nykker hos verken henne eller teamet hennes. Sånne high level visits kan ho ha ulik grad av innlevelse, men hun virket genuin og ektefølt.

Hun legger lattermildt til:

– Men det var litt morsomt, for på et av sykehusene kjente de henne ikke igjen. De sa at hun damen som hadde besøkt dem lignet så veldig på Beyoncé, men at det selvsagt ikke var henne.

NYE VYER: Etter ti år med bistand i katastrofeområder er Gunhilde i dag flyttet hjem og jobber i Care. – Det fine med Care er at de tenker langsiktig og kortsiktig samtidig, mener Gunhilde, som fikk jobben samme dag som organisasjonen fikk TV-aksjonen. FOTO: Wawan Muhammad.
NYE VYER: Etter ti år med bistand i katastrofeområder er Gunhilde i dag flyttet hjem og jobber i Care. – Det fine med Care er at de tenker langsiktig og kortsiktig samtidig, mener Gunhilde, som fikk jobben samme dag som organisasjonen fikk TV-aksjonen. FOTO: Wawan Muhammad. Vis mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: