Synnøve Skarbø er en del av podkast-suksessen «Synnøve og Vanessa». 
 Er noen tema tabu? – Ja, herlighet. Masse! FOTO: Julie Pike
Synnøve Skarbø er en del av podkast-suksessen «Synnøve og Vanessa». Er noen tema tabu? – Ja, herlighet. Masse! FOTO: Julie Pike Vis mer

Synnøve Skarbø:

Om det tøffe bruddet og 50-50-livet

- Skilte venninner sa til meg: Bare vent, kanskje du en dag kommer til å sette pris på det. Jeg tenkte: Kanskje du, ja, men aldri jeg.

Hun er akkurat kommet tilbake fra Sør-Afrika. Brun, blond og med beachcurls. Det siste er en overdrivelse. Produksjonen av «Jan Thomas søker drømmeprinsen», der Synnøve Skarbø er programleder, var utsatt for sammenhengende regn i fire uker, og hun var ikke på stranden en eneste gang. Men du verden for et avbrekk det var! Der andre brukte de siste ukene av 2019 til julebakst og gavekjør, bodde Synnøve på hotell og pleide daglig omgang med Jan Thomas og potensielle kjærester. Romantikk fra morgen til kveld. Da hun kom tilbake, gjensto det meste av juleforberedelser. Bakst og alt måtte hun ta igjen. Men det kunne vært verre. Julen i fjor, for eksempel.

Et barn, en mann og en allerede på det tidspunktet ryddeglad dame. Synnøve Skarbø, en av Norges mest folkekjære programledere og halvdelen av podkast-hiten «Synnøve og Vanessa». Hun levde et liv andre bare kunne drømme om – ja, nøyaktig det livet hun selv drømte om da hun som tenåring hjemme på Stranda la planer for hvordan hun skulle bli kjendis. Da hun prøvde å kartlegge hva som skulle til for at ukebladene en dag ville beskrive henne med setningen: «Hun er mye penere i virkeligheten.»

- Tapet av familien var ganske tungt

Men det var da. Nå var de en familie i Oslo på tre, med orden i skapene og planer for julehøytiden.

Så var det over. Tre var blitt til to pluss en. Hundre prosent til fifty-fifty. Da Synnøve satte seg ned med makker Vanessa Rudjord for å spille inn neste episode av podkasten over jul, sa hun det som det var: «I helgen flyttet han ut.»

– Jeg følte egentlig ikke behov for å snakke om det, men jeg tenkte at jeg kan jo ikke sitte her og lyve. Konseptet er jo at vi skal være ærlige, så det ville kommet ut på et tidspunkt likevel.

Hvordan hun opplevde bruddet? Synnøve ser en annen vei. Vil egentlig ikke snakke om det nå heller.

– Det tapet av familien var ganske tungt. Det å skulle leve et 50–50-liv. Skilte venninner sa til meg: Bare vent, kanskje du en dag kommer til å sette pris på det. Jeg tenkte: Kanskje du, ja, men aldri jeg.

Hun lener seg fram.

– Men de hadde litt rett. Man venner seg til det. Det gikk bedre enn jeg trodde.

Hun er aktuell som programleder i «Jan Thomas søker drømmeprinsen», som ble spilt inn i Sør-Afrika. – Jeg har alltid elsket sånne datingprogram, og nå fikk jeg mulighet til å få det intravenøst! Hver morgen bare gledet jeg meg til å stå opp. Topp og skjørt fra Zadig & Voltaire. FOTO: Julie Pike
Hun er aktuell som programleder i «Jan Thomas søker drømmeprinsen», som ble spilt inn i Sør-Afrika. – Jeg har alltid elsket sånne datingprogram, og nå fikk jeg mulighet til å få det intravenøst! Hver morgen bare gledet jeg meg til å stå opp. Topp og skjørt fra Zadig & Voltaire. FOTO: Julie Pike Vis mer

– Jeg ville bli kjendis

Synnøve ble født på Stranda i Møre og Romsdal 15. oktober 1970, etter hvert eldst av fem søsken. Hun gikk mye i hjemmesydd skai, måtte inn før alle vennene om kveldene og fikk godteri kun på lørdager. Moren ledet den lokale søndagsskolen, og latteren sitter løst når Synnøve beskriver følelsen av å stå i foldeskjørt og strikkevest og lese Dagens ord:

– Da jeg var 13 år, tenkte jeg: «Nå er jeg ferdig med dette.» Familien brukte ikke penger på ukeblader. Den ene gangen hun fikk Bik Bok-genser, var det den genseren hun fikk det året. Men Synnøve Skarbø – med det lange håret og det sjarmerende glippegliset – hun hadde et parallelt liv. Et løfterikt liv der glitter og terningkast drysset tett som hagl:

– Jeg brukte å ta med meg barnevogna til lillebroren min opp til søppeldynga og fylle den med alle bladene jeg elsket å lese: Det nye, Se og Hør, KK, Hjemmet. Det første jeg bladde opp, var «Dette hendte meg». Jeg elsket historier som «Min mann forstår meg ikke» og «Svigermor hater meg». Jeg begynte å tenke: Jeg kan jo dikte disse historiene selv. Da jeg var 14–15 år skrev jeg under pseudonym og sendte inn. Det ble lommepengene mine.

Hun var i det hele tatt en flittig brevskriver. Både Se og Hør og Hjemmet har garantert brev fra Synnøve Skarbø i sine arkiver, der hun ber om å få treffe Carola eller «Rune Larsen med familie».

– Jeg ville bli kjendis. Jeg så opp til alt av kjendiser, sier hun – uten å skamrødme.

– Jeg lengtet etter å bo i Oslo. Jeg tenkte: Jeg er ikke skapt for å bo i en liten bygd. Jeg kunne ikke bli voksen fort nok.

Hun kjente presset bakfra, fra yngre søsken som ville arve klær og overta rommet.

– Jeg syntes det var helt forferdelig å ha søsken. Jeg ville være enebarn. Egentlig ville jeg være alt jeg ikke var. Danse ballett, være kjendis. I dag ser jeg jo verdien i alt jeg hadde da.

Da Synnøve ble redaksjonssjef i Elle i 1998, hadde hun på mange måter nådd sin barndoms drømmers mål. Og siden er det gått mest oppover. Hun ble kjent som realitydeltaker i «Muldvarpen» i 2001 og gikk over til å melde været på TVNorge. Etter fem år med kaldfronter og fønvind ledet hun blant annet «Bolig til salgs», «Frøken Norge» og «Wipeout» på samme kanal.

Veien inn i mediene gikk via Westerdals reklameskole etter at hun hadde sittet et halvt år på hybelen i Bergen og trøstespist og lurt på hvorfor i alle dager hun tok italiensk grunnfag.

Jeg var deprimert og satt bare å åt og leste blader, forteller Synnøve.

Ble mor i en alder av 40 år og ble rammet av fødselsdepresjon

I dag gjør hun sin daglige dont i en podkast som går så det suser. Men tro ikke at det er uten kostnader. Den største kneika ved å sette seg bak mikrofonen med venninne og tidligere Elle-kollega Vanessa Rudjord, var å skulle snakke om seg selv.

– Det føltes veldig kleint i begynnelsen. Jeg kan fortsatt få skamfølelse over at jeg sitter der og ramser opp alt jeg driver med og tror at folk synes det er interessant.

Synnøve husker en 
 barndom med hjemsydde klær: – Moren min er flink til å sy og strikke. Alle i familien har det genet utenom meg. Jeg er komplett uinteressert i sånt. Blomstrete kjole fra H&M. FOTO: Julie Pike
Synnøve husker en barndom med hjemsydde klær: – Moren min er flink til å sy og strikke. Alle i familien har det genet utenom meg. Jeg er komplett uinteressert i sånt. Blomstrete kjole fra H&M. FOTO: Julie Pike Vis mer

Temaene er hentet fra eget liv. Uten filter, så godt det går. Som for eksempel da hun ble mor i en alder av 40 år og ble rammet av fødselsdepresjon.

– Det var jo en kalddusj. Jeg hadde gledet meg til å bli mor og hadde ventet til det nesten var for sent. Jeg hadde sett for meg at det skulle bli så inn i hampen følelsesladd og overveldende på en positiv måte. Og så ble det det motsatte.

Hun forteller om mannen som jobbet turnus, og hun selv som sto der med en nyfødt bylt og kjente panikken komme når han skulle gå.

– Det var ikke sånn at jeg gikk i drepemodus, men jeg fikk helt panikk når jeg ble alene med henne. Det var så overveldende, det at jeg hadde alt ansvaret. Jeg tenkte: «Jeg må tilbake på jobb.» Men på samme tid mistet jeg jobben i TVNorge.

Hun nikker.

– Jeg var 41 år og både arbeidsledig og fødselsdeprimert. Jeg tenkte: Når jeg er mislykket som mor og arbeidstaker, hva er jeg da god på? Det var da jeg begynte å rydde. Det ble min terapi.

Jo da, Synnøve hadde ryddet før. Kjeftet på småsøsknene når de rørte tingene hennes på rommet hjemme på Stranda. Men nå tok hun det til et nytt nivå.

– Jeg laget meg et system som ga meg orden og ro, forteller Synnøve.

Vi snakker ikke rydding, som i å ta et skippertak før helga. Nei, Synnøve utviklet en hel ryddevitenskap, som siden har ledet til to bøker og et tv-program. Vi drister oss til å spørre hvordan hun var å ha i hus på denne tiden? Synnøve ler:

Jeg var nok sikkert et lite helvete å leve med. Jeg vasket jo nøklene i oppvaskmaskinen!

– Ja? Det høres litt tvangspreget ut?

– Ikke for meg, men jeg skjønner jo nå at de rundt meg syntes det. «Kan jeg få spist opp før du tar tallerkenen min, eller?»

Hun forteller at hvis du rydder skikkelig én gang for alle, slipper du å bekymre deg for rot igjen. Deretter handler det om å opprettholde det du har fått til. Det er det som er systemet.

– Å se rot, hva gjør det med deg?

– Jeg blir urolig når jeg har det rotete rundt meg. Mange får angst når jeg kommer på besøk og de har det rotete, men andres rot gjør meg ingenting.

Hun husker den lille gloa som varslet at kreftene var på vei tilbake. En svak, rød prikk som med tiden vokste til et flammende kjærlighetsbål:

– Det tok et års tid, og etter det ble jeg helt forelsket i datteren min, forteller Synnøve med innlevelse.

Hun priser barndomsvenninnene fra Stranda. – De er grunnmuren i livet mitt, på samme måte som søsknene mine er det, sier Synnøve Skarbø. FOTO: Julie Pike
Hun priser barndomsvenninnene fra Stranda. – De er grunnmuren i livet mitt, på samme måte som søsknene mine er det, sier Synnøve Skarbø. FOTO: Julie Pike Vis mer

De fineste stundene hun har med Lydia (7), er når hun selv evner å legge bort det praktiske. Ikke det at hun har lett for det. Går hun gjennom et rom, blir det fort til at hun skanner det og liksom umerkelig tar med seg rotet.

Jeg liker jo blanke ark og å krysse av på lister og ha alt på stell. Men man får jo aldri alt på stell.

– Hvordan er det i dag, vasker du fortsatt nøklene i oppvaskmaskinen?

– Aldri! sier Synnøve. Hun legger til:

– Eller bare av og til.

– Jeg har aldri mistet troen på kjærligheten

Da Jan Thomas, kompisen gjennom 20 år skulle finne kjærligheten på tv, var ikke Synnøve tung å be. Likevel, hun innrømmer at hun gruet seg til å være borte fra datteren i fire uker. For det er ikke sånn å forstå at Synnøve er laid back som mor.

– Absolutt ikke! Jeg har høye skuldre 24/7. Jeg ser for meg død og fordervelse hele tiden. Før jeg dro, tenkte jeg mye: «Hva om? Hvor fort kan jeg komme meg hjem til henne?»

– Har du mange sånne «Hva om»-tanker?

Hun nikker.

– Jeg kan sitte og holde i rattet og tenke: «Tenk om jeg plutselig drar rattet til side og kjører av veien.» Det er nesten som tvangstanker. Jeg vet jo at jeg aldri kommer til å gjøre det. Men derfor ble jeg overrasket over at det gikk så greit å være der nede. For første gang på lenge følte jeg meg fri, uten bekymringene.

Av alle engstelser er hun mest redd for at det skal skje noe med datteren. At hun ikke skal finne sin vei i livet. Fast grunn. Hva med Synnøve, har hun fast grunn under føttene? Hun drar på det:

– Jeg er jordet på mange måter. Og etter at jeg fikk barn, innser jeg mer enn noensinne for en fin barndom jeg hadde. I dag er jeg jo blitt mor mi.

– Like streng?

– Ja, jeg prøver. Hun ler.

– Men så blir det godteri til middag likevel.

Da hun ble personlighetstestet i podkasten til Harald Eia og Nils Brenna, skåret hun rekordlavt på selvkontroll. Etter eget sigende kan hun gafle i seg en hel kake når hun først er i gang:

– Det finnes ingen gyllen middelvei for meg. Jeg tar aldri ett glass vin. Det er ingenting – eller en fest.

– Personlighetstesten antyder at du er opptatt av hva andre mener?

Synnøve drar på det:

– Jeg vil gjerne bli likt, men ikke sånn å forstå at det styrer meg. Ber jeg om råd fra andre, så hører jeg sjelden på det uansett.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Kaotisk, med en evig indre uro, sier Synnøve.

– Men også sarkastisk og nysgjerrig.

Vintermørket utenfor kunne ikke vært mørkere. Hun savner Sør-Afrika. Kaller det «konfirmasjonsleirfølelsen», alt samholdet og moroa. Deltakere som kom og ble stemt ut – og Jan Thomas som datet «i et hakkende kjør». Har programmet gitt henne ny tro på kjærligheten? Synnøve rister lattermildt på hodet.

– Jeg har aldri mistet troen på kjærligheten. Det var ikke programmet som ga meg trua på å leve lykkelig. Det er ikke sånn at jeg tenker at jeg aldri skal møte noen igjen.

– Du er åpen for nye menn?

– Ja ja ja! sier hun, med tonefallet til den som vil overbevise.

– Dater du?

Hun tar pause og vrir på seg, før hun sier fort:

– Det snakker jeg ikke om i podden engang.

– Men du ser ut som om du dater?

– Haha. Vet du at akkurat sånne ting har jeg ikke … Men om jeg plutselig hadde ny type, så kunne jeg nå sagt det nå. Men jeg har ikke det, altså.

KK3 er i salg fra fredag 31. januar.
KK3 er i salg fra fredag 31. januar. Vis mer

15. oktober i 2020 fyller hun 50 år. Samme dato som Ivan den grusomme invaderte Kasakhstan i 1552 – og som Hermann Göring forgiftet seg selv timer før henrettelsen i 1946. Krigerske lignelser er ikke tilfeldig valgt. Når vi spør Synnøve hva hun synes om å fylle 50, utbryter hun:

– Å fytti!

Forteller at hun hadde håpet at vi ikke skulle spørre om det. Ja, hun hadde faktisk tenkt å ringe i forveien og si fra at hun ikke ville snakke om alder.

– Det er så vemodig. Jeg elsker jo livet, sier hun.

– Du skal fylle 50, ikke dø?

– Nei da. Jeg vet jo det. Og det er jo ikke noe å gjøre noe med, at man blir eldre.

Merkedagen har hun enten tenkt å la forbigå i stillhet, eller «klinke til». Hun forsøker å overbevise seg om at tallet 50 er inngangen til en ny epoke. At alternativet er så mye verre.

– Jeg har skikkelig dødsangst. Tanken på at kroppen skal ligge nede i jorden i milliarder av år.

– Det hjelper ikke med barnetro? Å ha gått på søndagsskole?

– Man skulle tru det, og jeg skulle ønske jeg hadde den tryggheten. Er ikke du redd for døden? sier hun og svitsjer til journalistrollen.

Journalisten drar på det. Referer til en strofe fra «Highwaymen» med Johnny Cash. At det kan ligge en trøst i å komme tilbake som «a single drop of rain».

– Men jeg vil ikke være en regndråpe! utbryter Synnøve.

– Jeg vil leve evig.

Hun er glad intervjuet nærmer seg slutten. Misliker å gjøre portrettintervjuer. Klør i fingrene etter å skrive teksten selv. I tillegg til det flaue, selvsagt, over å snakke om seg selv. For en som alltid har ønsket å være kjendis, hvordan er det å endelig ha havnet på a-laget blant norske kjendiser?

– Jeg er absolutt ikke noen a-kjendis! Det er ikke sånn at jeg blir kjent igjen på gata.

– Er det litt skuffende?

Hun drar på det.

– Før var det kanskje litt skuffende, men nå driter jeg i det. Jeg har funnet min vei.

Hun legger til, med oppriktighet:

– I dag er jeg veldig fornøyd. For første gang i livet vil jeg ikke være noe annet sted enn der jeg er. Jeg har podden, ryddinga og tv-karrieren, og vil bare fortsette med det. Jeg higer ikke etter noe annet.

Hun ser skrått ut i luften:

– Men spørsmålet er jo hva jeg skal gjøre når jeg er for stygg til å være på tv, sier hun og ler.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: