4. mai i år kom den tragiske nyheten om at tidligere blogger, Tuva Willassen (28), var funnet død i Tyrkia. En av hennes nære venner, artist Carina Dahl, satt på turnebussen da hun fikk beskjeden.
Carina fikk melding av en felles venn av henne og Tuva, hvor det sto: «Har du hørt hva som har skjedd med Tuva?»
- Det stakk i meg med en gang, og jeg havnet i fullstendig sjokktilstand. Jeg satt bare og ropte nei, nei, nei… Petter (Katastrofe) satt og holdt rundt meg, og ingen visste hva vi skulle gjøre. Det var en veldig spesiell opplevelse, forteller hun.
Carina forteller at Petter var sammen med henne hele den natten. Hun forteller at hun opplevde et nytt sjokk da morgenen kom.
- Jeg våkner ofte opp med en positiv innstilling til dagen, men så kommer jeg på hva som har skjedd. Det er så vondt når du våkner og innser at det virkelig har skjedd. Den følelsen sitter i meg fortsatt: Hver gang jeg tenker på Tuva, og innser at hun ikke finnes mer, får jeg et nytt sjokk.
- Jeg var førti, skilt og barnløs. Tredveårene forsvant på noe som ikke ble noe av
Ble raskt gode venner
Carina og Tuva ble kjent i 2016, da Tuva flyttet til Oslo. Begge to visste om hverandre, og de var i samme omgangskrets.
- Tuva var en veldig åpen person, slik som jeg. Det første jeg tenkte var at hun var så hyggelig, blid, smilende og lett å bli kjent med. Vi ble veldig nære venner.
Artistlivet er hektisk, og Carina forteller at hun er litt over alt hele tiden, og derfor mye borte fra vennene sine.
- Jeg trenger venner som viser forståelse for dette – at jeg ikke kan være med på så mye. Jeg går ofte glipp av store ting som skjer. Men jeg har de gode vennene mine, som forstår meg, og er der for meg når jeg er hjemme. Tuva var en sånn venn.
Støttespiller
I fjor høst deltok Carina på Stjernekamp. All tid og energi gikk med til konkurransen, da hun hadde problemer med stemmen, og ikke kunne være med på noe sosialt utenom programmet.
- Det var enormt tidkrevende, og kjempegøy, men jeg fikk ikke vært med på noe annet. Tuva var der for meg hele perioden, og heiet på meg i salen.
Det nye året startet, og Carina var i utlandet et lengre opphold, i tillegg til å turnere i Norge. Den siste måneden Tuva levde, så ikke Carina henne i det hele tatt.
- Tuva spurte spøkefullt om jeg hadde flyttet til utlandet, siden jeg hadde vært borte så lenge. Så snakket vi om typiske guttegreier, og at vi skulle sees mye mer fremover. Det ble det siste skrev til hverandre.
Ida møtte veggen: - Fasaden gjorde meg så innmari ensom
Slet psykisk
Tuva reiste til Tyrkia for å besøke sin tidligere stemor (kvinnen som var samboer med hennes biologiske pappa da han døde). Hun hadde det ikke bra på den tiden, og søsteren hennes var på vei til Tyrkia for å ta henne med tilbake til Norge.
- Hun hadde akkurat landet da Tuva ble funnet død. Det er forferdelig trist, sier Carina.
Familien til Tuva er informert om det som står i denne artikkelen.
Tuva slet psykisk i mange år. Hun hadde gode perioder, og perioder som var veldig tunge.
- Tuva var åpen på sosiale medier om at hun slet psykisk, og at hun var oppgitt over at hun ikke fikk den hjelpen hun trengte. En gang sto hun på legevakten, og var helt hysterisk, men istedenfor å få hjelp, ble hun eskortert ut, hevder Carina.
Carina har hatt flere mennesker som sliter psykisk tett på seg, og hun forteller at hun og Tuva hadde mange samtaler om temaet.
- Vi kunne snakke åpent om det, men Tuva var ikke en person som dyrket å ha det fælt. Hun ville heller ikke bekymre andre med sine tanker.
- Nå får du endelig litt fred, noe du aldri fant på jorden
Utfallet kunne blitt noe helt annet
Carina er overbevist om at dersom Tuva hadde fått hjelpen hun trengte, ville ikke utfallet ha blitt slik det ble.
- Når mennesker som sliter ikke får hjelp, ender det fort i en frustrasjon som igjen fører til valg som kan få fatale konsekvenser. Da er det for sent. At det må gå så langt at folk tyr til selvmordsforsøk for at helsevesenet skal komme på banen, er ikke riktig. Jeg forstår at det i noen tilfeller er et rop om oppmerksomhet, men disse menneskene må også få hjelp – vi har ingen flere å miste, sier hun gråtkvalt.
Carina vet veldig godt hvor vanskelig det er å hjelpe folk som sliter psykisk.
- Det verste med at folk går bort på en slik måte, er at folk sitter med skyldfølelse, og tenker at de kunne gjort mer. Det er bare veldig urettferdig overfor alle.
- Jeg manglet selvkontroll
- Aldri trodd det skulle gå så galt
- Angrer du på noe?
- Jeg angrer veldig på at jeg ikke tilbragte mer tid med Tuva den siste tiden. Men hvordan kan man vite at det nærmer seg slutten?
Den siste gangen de møttes fysisk, var under Stjernekamp, hvor Tuva satt i salen for å heie på Carina.
- Det var fortsatt strenge corona-restriksjoner på den tiden, og vi kunne ikke gi hverandre en klem engang. Hadde jeg visst at det var siste gang, hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så galt som det gikk, sier Carina.
Minnene kom på løpende bånd
Noen felles venner av Carina og Tuva spurte om hun kunne skrive en låt for å hedre Tuva kort tid etter dødsfallet, men hun klarte ikke å sette seg ned og skrive en låt på bestilling. Men da hun var med på Kompani Lauritzen på sensommeren, var det noe som skjedde.
- To år tidligere var Tuva og jeg på samme sted, og klatret via ferrata og gikk Romsdalseggen. Det var så mange minner som strømmet på.
Den sommeren var nemlig Tuva med Carina på turné. Dagene besto av konserter og toppturer, og Tuva solgte merch mens Carina sto på scenen. Hun hadde nemlig satt seg som mål å være den personen som solgte mest merch for Carina.
- Jeg så henne fra scenen – hun løp rundt og flørta med gutter, fikk folk til å kjøpe t-skjorter til kjærestene sine, og var helt i hundre, for den konkurransen skulle hun vinne! Og det gjorde hun, sier Carina, mens hun ler.
- Jeg blir så glad av å tenke på de minnene. Tuva var en skikkelig støttespiller, og hun var så takknemlig for å være med meg på bobiltur.
«Hjelp!» ropte han og falt i døden
Skrev en låt til Tuva
Kort tid etter at Carina kom hjem fra kompani Lauritzen, begynte hun å skrive på låten «Te æ ser dæ igjen».
- Jeg har alltid sett for meg at de vi mister, ser ned på oss. Da jeg gikk i fjellene på kompani, tenkte jeg at Tuva så ned på meg. Hver gang jeg er med på noe som betyr mye for meg, folder jeg hendene og ser opp. Da blir jeg litt ekstra stolt over å gjennomføre ting som gir mestringsfølelse, da jeg tenker på at de som har betydd mye for meg ser det. Å tenke på den måten, er en fin trøst.
Carina forteller at hun har fått mange rørende tilbakemeldinger på låten.
- Mange synes låten er en fin trøst. En person sendte meg en melding, og skrev at de skulle spille låten i kirken når de bærer ut kisten med venninnen deres, som ikke orket å vente lenger på hjelp. Det er så fælt, sier hun, og tårene presser på.
- Jeg får veldig mange slike meldinger. Det er fint å få, men samtidig tragisk at det skal være så mange tilfeller hvor det er for sent.
Selv om Carina tilsynelatende lever et perfekt liv, forteller hun at ikke alt bare er en lek – det finnes flere lag under overflaten. Og hun er bevisst på å bruke stemmen sin for å belyse sine hjertesaker.
- Jeg har mistet en lillebror – da lagde jeg en låt til inntekt for landsforeningen for uventet barnedød. Pappa har hatt kreft, og da lagde vi en låt sammen til inntekt for kreftforeningen. Og nå denne låten, som belyser psykisk helse – noe som betyr veldig mye for meg.
