ELISA RØTTERUD: Livet til Norrøna-storyteller Elisa Røtterud byr på kontraster - i det ene øyeblikket kan hun være på en fjelltopp i Nepal, og i det neste på stranden ikledd sine vakreste kjoler fra favorittdesignerne. - En kan like både vakre kjoler og bestige fjell, sier hun til KK. FOTO: @elisarotterud
ELISA RØTTERUD: Livet til Norrøna-storyteller Elisa Røtterud byr på kontraster - i det ene øyeblikket kan hun være på en fjelltopp i Nepal, og i det neste på stranden ikledd sine vakreste kjoler fra favorittdesignerne. - En kan like både vakre kjoler og bestige fjell, sier hun til KK. FOTO: @elisarotterud Vis mer

Elisa Røtterud

Om eventyrlyst, kjærligheten og hvorfor hun velger bort barn

Til tross for at Elisa Røtterud savner søsken og elsker å leke, er det uaktuelt for henne å få egne barn.

Publisert

En liten jente med en hund i hælene løper rundt i skogene i Sørum, på jakt etter selve eventyret. Jenta har latt seg fenge av tegneserien Duck tales, der Ole, Dole og Doffen er med Onkel Skrue på spennende utflukter. Lite vet hun, som på denne tiden er midt i barndommen, at hun om noen tiår skal bestige fjell som ruver over 8000 meter over havet.

- Barndommen min var helt fantastisk. Jeg er enebarn og oppvokst i Sørum, så jeg hadde ingen andre å leke med enn bikkja mi Mira. Hun ble søsteren min, forklarer Elisa Røtterud (40) til KK.

Du husker henne kanskje som den litt rappkjefta blondinen fra Robinsoneksepdisjonen på slutten av 90-tallet, eller har sett henne på rød løper med designantrekk side om side med kremen av Mote-Norge. For Elisa Røtterud tilhører det en annen tid. Nå er hun mest opptatt av å bestige fjell og spre det glade budskap om hvorfor african time og yogapust er livsviktig.

Men alt startet i den norske skauen.

AVSTANDSINTERVJU: Elisa Røtterud insisterte på å gjøre intervjuet grytidlig om morgenen, langt inne i skogen - med god avstand! FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
AVSTANDSINTERVJU: Elisa Røtterud insisterte på å gjøre intervjuet grytidlig om morgenen, langt inne i skogen - med god avstand! FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

Vil ikke miste barnet i seg

Elisa vokser opp med en mamma som er lærer, og en pappa som er programmerer og som drifter en gård ved siden av. Selv om Elisa beskriver barndommen sin som trygg og god, har hun kjent på savnet etter søsken.

- Jeg er nok et klassisk enebarn, som liker å gjøre det jeg vil. Men jeg har kjent på savnet etter søsken, og spesielt en periode da pappa var syk. Da skulle jeg gjerne hatt noen å delt tulleting med av typen «husker du den jula da jeg fikk den kjipe gaven..?». Sånne ting. Den føler jeg på.

Når Elisa forteller om oppveksten på husmannsplassen i Sørum, sitter hun godt plantet i lotusstilling på et pledd på bakken ved Grefsenkollen i Oslo. Elisa insisterte på å gjøre intervjuet dypt inne i skogen - for det er der hun trives aller best.

- Men det er veldig rart, for jeg har ikke lyst på egne barn, sier hun og trekker halsen på ullgenseren et stykke over munnen. Uke én av korona har satt sitt preg på stemningen.

Bare noen uker tidligere har Elisa, som er storyteller og konsulent i Norrøna, sittet rundt bålet - også på Grefsenkollen - og fortalt deler av livshistorien sin til en gruppe turglade damer, som hadde blitt plukket ut til å delta på vinterovernatting i regi av Elisa og Norrøna.

EN NATT I DET FRI: Elisa og Norrøna inviterte en gjeng sporty damer ut på vinterovernatting på Grefsenkollen i februar. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
EN NATT I DET FRI: Elisa og Norrøna inviterte en gjeng sporty damer ut på vinterovernatting på Grefsenkollen i februar. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

Elisa lever for å inspirere andre til å reise på eventyr, og hun beskriver det som sin aller største lidenskap.

- Det er storyteller jeg er, og jeg elsker å skape magi under foredragene jeg holder, fra turer jeg har vært på.

Rundt bålet på Grefsenkollen forteller hun at hun ikke har lyst på barn, og når hun sier at grunnen er fordi hun ikke vil miste barnet i seg, får hun støttende nikk fra de andre rundt seg.

- Jeg møtte kjæresten min Simen i voksen alder, og vi har vært sammen i syv år. For oss, å gjøre om på tilværelsen slik at vi blir nummer to, nei, det går ikke. Jeg er ikke ferdig med å være barn selv, og jeg ønsker ikke å sette livet mitt på vent.

Selv om hun har hørt at mange sier at når man får barn, så blir man et barn igjen, er ikke det noe hun har helt troen på.

- Jeg er ikke keen på å male potet-trykk, jeg vil på lange turer! Jeg vil bruke barnligheten og fantasien når jeg er på tur, så jeg skal ikke ha noen unger, nei, sier hun og ler.

- Merker du noe til press fra omgivelsene med tanke på det å få barn?

- Mamma er litt irritert på det. Foreldrene til kjæresten min har barnebarn. Så min slekt dør jo ut med meg nå. Det er jo litt dramatisk å si det sånn, men det blir jo det, fordi vi er en liten familie.

Følt hun har mistet kontakten med venner

Igjen sitter latteren løst, før hun får en alvorlig mine i ansiktet.

- Alle kvinner får vel høre at «det er på tide snart», men jeg har aldri fått den. Kanskje det skinner ut av meg at jeg er veldig barnslig?

Nå har Elisa kommet til en periode av livet, der så å si alle vennene hennes har fått barn.

- De har selvfølgelig vært litt i ammetåka en stund, men jeg har ikke stilt så veldig mye opp for de barna deres heller. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt så mye interesse av det, sier hun ærlig.

SHERPAFAMILIE: På grensa til Tibet møtte Elisa denne herlige sherpafamilien. - For noen glade og fine folk!
FOTO: @elisarotterud
SHERPAFAMILIE: På grensa til Tibet møtte Elisa denne herlige sherpafamilien. - For noen glade og fine folk! FOTO: @elisarotterud Vis mer

Hun har de siste årene merket at hun har savnet mange av vennene sine.

- Så nå kommer jeg bankende på døren fem år for sent og bare: «neimen, dette her er Kasper, ja! Så koselig! Jeg er jo såå glad i mammaen din!», sier hun og ler.

- Men de sier jo også at de kunne ha vært flinkere til å ringe meg. Det går begge veier. Vi har splittet retninger. Jeg merker at jeg savner mange av vennene mine, men de er opptatt av barnekjøret.

- Har det vært sårt?

- Ja, det kan være litt sårt, fordi vi ikke lengre kan legge ut på like mange eventyr sammen. Men for all del, vi får tilbake vennene våre om 15 år!

- Forferdelig å bli gjenkjent på gaten

Elisa Røtteruds karriere i offentligheten begynte i 1999, da hun takket ja til å være med på den aller første, norske utgaven av realityserien Robinsonekspedisjonen. Da var Elisa i slutten av tenårene, og akkurat ferdig med en hektisk studietid på den internasjonale skolen IB.

- Robinsonekspedisjonen ble på en måte ferien min, siden jeg var en skikkelig lesehest på skolen. Jeg skjønte ikke spillet, og alt jeg ville var å dra på ferie. Jeg var 19 år, og ble bare tynnere og tynnere, minnes hun.

Etter at programmet hadde gått sin seiersgang på TV 3, ble deltakerne kjendiser over natta. I samme sesong var også Christer Falck, som i dag er programleder for realitykonkurransen, med som deltaker.

Elisa syntes det var forferdelig å bli gjenkjent på gaten.

- Jeg liker å bråke og gi mye lyd fra meg, som et enebarn gjerne gjør, men jeg ville gjøre det på min egen bekostning, og med mine egne folk rundt meg. Jeg gikk skikkelig i kjelleren, og er i dag veldig glad for at det ikke var sosiale medier på den tiden der. Ja, det er gøy å se gamle bilder, men jeg hadde ikke hatt galgenhumor på det i det hele tatt i dag.

- Hvorfor ikke?

- For meg var det en ettårsperiode med masse stress. Jeg kunne ønske at jeg hadde hatt én person som kunne ha veiledet meg litt, og gitt en pekepinn på hva jeg burde gjøre. Konseptet ble melket maks, men jeg sier ikke at jeg er bitter på det i dag.

- Det ble for mye namasté for meg

Etter tre år på den kreative reklameskolen Westerdals på 2000-tallet, der hun utdannet seg som tekstforfatter, havnet Elisa i Aller Media. Og her ble hun i 12 år. Her ble hun redaktør i det nå nedlagte motemagasinet Cosmopolitan.

- Der jobbet jeg mye med mote, men jeg fikk også raskt grafset til meg reisereportasjer. Jeg merket fort at det var det jeg brant for! Selv om det for all del var gøy med mote også.

YOGAPUST: Elisa Røtterud har fått god bruk for yogapusten hun lærte seg i India, når hun har vært på ekspedisjonene i tynn luft. FOTO: @elisarotterud
YOGAPUST: Elisa Røtterud har fått god bruk for yogapusten hun lærte seg i India, når hun har vært på ekspedisjonene i tynn luft. FOTO: @elisarotterud Vis mer

Reiselysten førte henne til andre siden av jordkloden, og brått satt hun på et ashram i India og fordypet seg i yogaens finurlige verden.

- Det er jo en typisk fase man skal gjennom, yogi og buddhisme og alt dette her. Jeg tilbrakte flere måneder i India. Derfra tok jeg med meg ujjayi-pusten og mentaltrening. India var en artig periode, men det ble til slutt for mye namasté for meg, sier hun og ler.

- Jeg følte meg som Samantha fra Sex og singelliv, når hun kaster livsstilsboken The Secret fra seg. Yoga-miljøet, der man skal klemme på hverandre og høre konglene falle, nei det var definitivt ikke noe for meg!

Så gikk turen videre til Afrika.

- Etter det så ble jeg afrikaner. Da dro jeg gjennom hele Øst-Afrika, tok dykkerlappen i Mosambik, jobbet på en barneskole i Namibia, og reiste ofte til Cape Town der jeg skjøt moteserier.

Da hun kom hjem til Norge igjen gikk hun «all in» med tanke på alle erfaringene hun hadde gjort seg og inntrykkene hun hadde absorbert.

Elisas turmeritter:

  • 2011: Island peak 6189 moh.
  • 2013: Ama Dablam 6812 moh.
  • 2014: Mont Blanc 4808 moh
  • 2014: Finnmarksvidda
  • 2015: Ama Dablam 6812 moh.
  • 2017: Manaslu 8156 moh.
  • 2018: Norges Seven Summits på 7 dager
  • 2019: Norges Seven Summits på 7 dager
  • 2019: Finnmarksvidda
  • 2019: Himlung 7126 moh. Norsk førstebestigning.

- Jeg hadde en eklektisk Carrie Bradshaw-leilighet på St. Hanshaugen, og der gikk jeg rundt i kaftan og spilte trommer, sier hun og rister oppgitt på hodet mens hun ler.

- Fra Afrika tok jeg med meg african-time, for der er det ingen som følger klokka, og så tok jeg med meg entusiasmen. De eier jo ikke så mye, men de danser og koser seg likevel.

Men etter Afrika-turen kjente Elisa at hun ville finne tilbake til sine egne omgivelser. De hun elsket som barn.

- Jeg ville tilbake til skauen der jeg kommer fra!

- Fikk du nok av motebransjen?

- Ja, jeg fikk litt nok av det miljøet. Ikke fordi at det er noe galt med det, men det blir litt som når Forrest Gump løper, og plutselig bestemmer han seg en dag for ikke å løpe mer. Det samme fikk jeg med tanke på bransjen. Jeg var bare mettet.

Elisa orket ikke lenger å dra på moteuker verden over, for å prøve å se kulest mulig ut på bilder.

- Det ga meg heller ingenting å skrive om de forskjellige moteukene. Jeg hadde ikke noe til felles med de jeg møtte på minglinger og lanseringer lenger. Store fester følte jeg at var veldig stressende. Jeg koste meg ikke, og det var om å gjøre å prate med de som var viktigst.

VAKKER NATUR: - Vestlandet! Her er landskapet eventyrlig! Luftgitar på en topp - alltid! FOTO: @elisarotterud
VAKKER NATUR: - Vestlandet! Her er landskapet eventyrlig! Luftgitar på en topp - alltid! FOTO: @elisarotterud Vis mer

Dermed begynte en ny fase i Elisas liv. En som hun den dag i dag bærer preg av.

- Jeg hadde ikke noe turmiljø på den tiden, så jeg tok bussen opp til Gjendesheim, og gikk Besseggen mye alene. Jeg ble helt oppslukt av det, men turte ikke gå noe lengre enn Besseggen.

- Jeg gjorde de fleste feil man kan gjøre

Ikke før hun i 2011 så reklame for en tur til en 6000-meter med trekking til Everest base camp i Nepal.

- Jeg har alltid vært veldig fascinert av Everest. Jeg dro på den turen uten noe erfaring, og gjorde de fleste feil man kan gjøre. Jeg akklimatiserte meg ikke riktig, jeg drakk ikke riktig, jeg hørte ikke ordentlig på guiden, og de tingene der. Jeg var en fuglebikkje uten kontroll.

I HØYDEN: - Ett skritt om gangen. Været forandret seg raskt, og en må ha fokus hvert øyeblikk når en klatrer opp i tynn luft. FOTO: @elisarotterud
I HØYDEN: - Ett skritt om gangen. Været forandret seg raskt, og en må ha fokus hvert øyeblikk når en klatrer opp i tynn luft. FOTO: @elisarotterud Vis mer

Likevel ga turen henne mersmak, nettopp fordi hun fikk igjen de samme følelsene i kroppen som hun hadde da hun løp gjennom skogene med «søsteren» Mira.

- Den kulturen som møtte meg der med sherpaene - da var jeg plutselig i Duck tales. Jeg var med i en tidsreise!

Hun legger til:

- Men jeg er motstander av Everest-turismen, der hvem som helst med penger kan dra. Jeg har respekt for sherpa kulturen og fjellene. En må skynde seg langsomt i tynn luft - det er ingen snarveier til suksess og topp. Og det liker jeg!

- Hva er det som gjør at du kan like å dra på tur alene?

- Det handler vel om at det er det jeg er vant til, helt siden jeg var liten. Jeg er veldig flink til å bruke fantasien min. Mentoren min sa en gang at når man er høyt oppe, og spesielt i tynn luft, må man bruke den muskelen som er mellom øra. Man må være veldig sta. Og det er jo jeg. Dessuten gir deg en enorm frihets- og mestringsfølelse.

Men hun setter mest pris på når hun kan dele opplevelsen med andre.

- Jeg liker å gjøre ting alene, som for eksempel Birken, men det er samtidig veldig gøy å feire en bragd sammen med noen. Det har jeg merket når jeg har vært på mange av turene mine, at når jeg kommer hjem så har jeg ingen å dele den opplevelsen med. Det er litt antiklimaks.

TELTLIV: Glamping Queen Elisa! Det blir raskt 90 dager i telt i året. FOTO: @elisarotterud
TELTLIV: Glamping Queen Elisa! Det blir raskt 90 dager i telt i året. FOTO: @elisarotterud Vis mer

- Midt oppi dette her så møter jeg Simen

I 2013 bestiger Elisa nok et fjell som ruver over 6000 meter over havet, nemlig Ama Dablam i Nepal. Når hun kommer hjem, radmager, uten å ha dusjet på én måned, med floker i håret og en kroppslukt som man ikke unner sin verste fiende, hevder hun at hun aldri skal reise tilbake til Nepal igjen.

- Da jeg kom hjem veide jeg noen og femti kilo, og hadde gått ned 10 kilo. Jeg ble sykemeldt en periode for å bygge meg opp igjen. Men så begynte ting å roe seg igjen, og jeg innså at jeg måtte tilbake til Nepal. Tilbake til sherpaene og Duck tales. Og jeg ville høyere.

I Nepal fikk hun bruk for alt hun hadde tatt til seg på de tidligere turene.

- Dansen, entusiasmen og african-time fra Afrika, for de kan ikke klokken i Nepal heller. Der går alt etter solen! Og jeg tok med meg pusten og mentaltreningen fra India, for det må du ha for å gå i tynn luft. Alle erfaringene fra reisene mine ble klemt inn i det lille landet Nepal. Og midt oppi dette her så møter jeg Simen, som på den tiden driver en bringebærgård i Lærdal.

- Nepal og Simen skjedde nesten samtidig, minnes Elisa.

- Vi møtes på midten av fjellet. Jeg er veldig glad i motbakker, mens han er brattkjører i Chamonix. Han gjør sine ting, og jeg gjør mine ting, og når vi er på tur sammen så har vi det veldig moro. Vi er veldig flinke til å gi hverandre space. Og han får meg til å le mye.

BRYLLUP PÅ STRANDEN: I 2019 giftet Elisa Røtterud seg med kjæresten Simen, på en kritthvit strand på Maldivene. FOTO: @elisarotterud
BRYLLUP PÅ STRANDEN: I 2019 giftet Elisa Røtterud seg med kjæresten Simen, på en kritthvit strand på Maldivene. FOTO: @elisarotterud Vis mer

I 2019 stakk Elisa og Simen av til Maldivene, hvor de lovet hverandre evig troskap på stranden - kun omringet av et fåtall, og for dem ukjente, mennesker. Frieriet skjedde på en fjelltopp i Chamonix året før, og Elisa fikk endelig den Tiffany-ringen hun hadde drømt om.

- Trodde du skulle gifte deg på en fjelltopp, og ikke på en kritthvit strand?

- Det er helt riktig som du sier, vi måtte jo bare gifte oss på en fjelltopp! bekrefter Elisa og ler.

- Simen og jeg så først for oss fjellet Kyrkja ved Leirvassbu, som vi har mange gode minner fra. Men så kom alle de praktiske tingene opp. Leie hele hytta, holde av en hel helg, mange forskjellige folk fra forskjellige miljøer. Jeg begynte å se for meg at det kunne bli litt stress.

Bestilte cosmopolitan for å hylle Sex og singelliv på bryllupsdagen

Deretter ble planen at de kunne gjøre det i utlandet, og at de som ville kunne komme.

- Men så vet jo jeg med meg selv, når jeg får en bryllupsinvitasjon til for eksempel Italia, at jeg ikke er helt gira på det. Skal jeg legge opp ferien min til én uke i Italia, og bruke masse penger på det, for å være på en fest? Jeg vil bestemme hvor jeg drar på ferie selv!

Og så kom forslaget om strandparadiset Maldivene opp.

- Punkt én: det er kjempedyrt, og vennene våre har barn, så å ta med seg barna for å feire oss og betale flere tusen for det? Nei, det går jo ikke. Med andre ord, her skjønte vi at det lå til rette for et lite og intimt bryllup.

Og lite og intimt var akkurat slik det ble.

- Jeg husker at jeg ba hotellet om scandinavian minimalism, sier hun og ler hjertelig.

For å hylle favorittserien Sex og singelliv, ba den vordende bruden om en cosmopolitan mens hår og sminke ble fikset.

I disse dager har Elisa flyttet ut på balkongen, mens ektemannen Simen holder seg innendørs - hvis ikke de telter på en hemmelig spot i marka. For Elisa er det nemlig viktig å lage et eventyr ut av alt hun gjør.

- Det at jeg bor på balkongen nå er et eventyr. Med årene er jeg blitt veldig klar over hva jeg vil, og jeg er blitt flink til å si nei til ting. Jeg er rett og slett blitt sær på tiden min. Jeg prioriterer ikke en barnedåp fremfor en tur til Hurrungane, og da kan folk bli litt irriterte, men det får de bare bli.

- Hender det at du tenker «herregud, hva er det jeg driver med», når du er på toppturene?

- Ja! Det går i faser, og man er jo også mye redd. Og da kommer «hva er det jeg holder på med»-tanken opp, og det skjer at jeg tenker at jeg heller kunne ha vært i alpene, eller brukt pengene på å bo i Jotunheimen i flere måneder.

- Men så opplever man godfølelsen og gledesrusen da, og min kommer alltid på toppstøtene. Når solen kommer opp i det fjerne, etter at man har gått hele natten. Den følelsen er helt sinnsyk, og man føler at man er i verdensrommet. Det er helt vilt! sier Elisa og slår entusiastisk ut med armene.

GLEDESRUS: Dette bildet er tatt klokken 6 om morgenen på Galdhøpiggen. - Mye gøyere å gå på tidspunkter uten kø av folk! FOTO: @elisarotterud
GLEDESRUS: Dette bildet er tatt klokken 6 om morgenen på Galdhøpiggen. - Mye gøyere å gå på tidspunkter uten kø av folk! FOTO: @elisarotterud Vis mer

Norsk førstebestigning i minus 40 grader

På den siste toppturen, til Himlung i Nepal som ruver 7126 meter over havet, som ble gjennomført i 2019, erkjenner Elisa at hun slet med motivasjonen.

- Toppstøtet var tungt da vi fikk et ørlite værvindu som vi gikk for. Det var minus 40 grader og vind på 16 meter i sekundet. Det ble en kamp! Å klatre en snøvegg på over 7000 meter i det været er svært tungt, og jeg fikk frostskader etterpå.

Midt oppi dette ble Elisa matforgiftet og hadde nesten ingen krefter igjen.

8000 METER OVER HAVET: Elisa på toppen av 8000-meteren Manaslu. 
Fjellet har en dødsrate på 20 prosent, men Elisa var heldig med formen og været. 
Pippi ble med! FOTO: @elisarotterud
8000 METER OVER HAVET: Elisa på toppen av 8000-meteren Manaslu. Fjellet har en dødsrate på 20 prosent, men Elisa var heldig med formen og været. Pippi ble med! FOTO: @elisarotterud Vis mer

- Alt var bare slitsomt, og jeg var drittlei. Da pappa hentet meg på Gardermoen, var det første gang jeg slang meg rundt halsen hans og strigråt. Da jeg kom hjem sa jeg at «nå skal jeg bare dra til Thailand og klatre».

Hun drar litt på det.

- Men når jeg ser tilbake på det nå, så var det veldig moro med en norsk førstebestigning! Så hvis alt går etter planen nå, så drar jeg tilbake til Ama Dablam for tredje gang til høsten. Jeg føler at jeg har landet, og at jeg har kommet hjem, men higen etter å legge ut på eventyr i Duck tales' ånd vil nok alltid være der!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer