ELSE KÅSS FURUSETH: Familiebildet på kjøkkenet er det en venninne som har printet ut. – Hun hadde stjålet det fra meg og ga meg det til trettiårsdagen. Foto: Yvonne Wilhelmsen
ELSE KÅSS FURUSETH: Familiebildet på kjøkkenet er det en venninne som har printet ut. – Hun hadde stjålet det fra meg og ga meg det til trettiårsdagen. Foto: Yvonne WilhelmsenVis mer

Else Kåss Furuseth

- Om jeg går hjem med trillekofferten og blomsterkvasten og ingen har ledd. Da skammer jeg meg

Else elsker å invitere hjem. At gjestene har sagt midt i måltidet: «Nei Else, jeg tror vi skal ringe til Peppes» tar hun ikke så tungt.

Jessheim på 90-tallet. Else Kåss Furuseth er så ukul at hun ikke får bli med på festene bak i bilene. Majorstua 2017. Else har fester i leiligheten, med Norges kuleste komikere. Hva skjedde egentlig? 

– Hei. Kom inn, sier Else Kåss Furuseth.

Hun sitter med nyfarget mote-lilla hår og blir sminket i matchende toner av sin faste sminkør. Den djerve paletten til tross, Else er nøyaktig like ujålete, like vennlig og like folkelig uperfekt som hun fremstår i TV-ruta. Stilen er umiskjennelig hennes egen, med et hår som har variert fra dreadlocks da hun som tenåring dro på «Nei til narkotika»-leir, til permanenten for fem år siden. 

– Det er kanskje ikke så mange som tar permanent lenger?

– Det var det frisøren også sa. En gang hadde jeg bollesveis, som en slags Lars Vaular homage. Men dessverre var bare bollesveisen fem minutter i motebildet. Vet du hvor lang tid det tar å vokse den ut igjen? 18 måneder. 

LES OGSÅ: - Vi hadde ikke vært her uten deg

Hun forteller om den lilla fasen. Ikke anime-lilla som i dag, men plommelilla, den man gjerne finner på frisørsalonger i grisgrendte strøk. Kanskje på Jessheim. 

– Plomme bør man kanskje bare spise, ikke ha i håret. Det er viktig med en hårfarge som ikke skremmer folk, sånn at de går hjem. Jeg elsker cupcakes-hårbøyler fra Fam Irvoll. Jeg synes jeg kler dem bra. Men så fikk jeg telefon fra TV 2 om at det ville bli vanskelig å bruke den etter at HD-TV kom. Muffinsen poppet liksom gjennom skjermen.

– Den tok over? 

– Ja. Jeg liker klær som roper om oppmerksomhet. Akkurat som banansjokoladen i Twist-påsan.

En hvit uke? Else har aldri tenkt tanken. -Nei, jeg burde vel heller ha en sukkerfri uke. Det er sukker som er min last. Jeg har ingen andre laster. Foto: Yvonne Wilhelmsen
En hvit uke? Else har aldri tenkt tanken. -Nei, jeg burde vel heller ha en sukkerfri uke. Det er sukker som er min last. Jeg har ingen andre laster. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

LES OGSÅ: Cecilie Kåss Furuseth: - Etter alt som har skjedd i livet mitt, så er jeg stolt over at jeg har det bra

– De glemte meg igjen på svenskegrensa

Else vokste opp på Jessheim, midt mellom storebror og lillesøster. Var aldri kul nok til å bli med på festen i baksetet på bilene. Hvordan tror hun klassekameratene husker henne? 

– Spørsmålet er vel snarere om de husker meg, sier Else.

Hun forteller om korpsturen i 1985 med buss til Pihtipudas i Finland, vennskapskommunen til Ullensaker.  

– De glemte meg igjen på svenskegrensa. Jeg gjorde jo ikke så mye ut av meg, og tar selvkritikk på det. Som barn var jeg en follower. En som gjorde som de andre. Hovedmotivasjonen min for å være med på ting var å være sammen. 

LES OGSÅ: Dora Thorallsdottir: - Fasade er bortkastet tid

Bestevenninnen heter Veronica. En gang bestilte hun og Else åtte pizzaer til naboen, og lå i buskene og holdt på å le seg ihjel da budet kom.  

– Du har nerver av stål? Som greier å bære ansvaret for så mye pizza?

– Nei. Å ta ansvar for pizza er en forpliktelse som passer meg godt. Og jeg bare hermet etter brodern og kompisene hans. Kanskje ikke en god nok unnskyldning?

Leiligheten er lys, trendy og eksklusiv. Hun har bodd her siden januar. Kan telle på hånden de gangene hun har tilbrakt en kveld alene:

– Jeg er ikke så mye hjemme dersom det ikke skjer noe. Jeg prøver å etablere leiligheten som et vertshus for vennene mine, som et slags Hotel Cæsar: «Et hjem for meg, et hjem for deg». Den har kanskje sunket noen tusen i markedsverdi siden jeg flyttet inn. Det er noe konfetti mellom plankene. 

Hun forteller om prosecco, humor-DJ og pølser. 

– Jeg har aldri fått komplimenter for matlagingen min. Tvert imot har jeg har fått veldig tydelig beskjed andre veien. At gjestene har sagt midt i måltidet: «Nei Else, jeg tror vi skal ringe til Peppes». 

Hun ramser opp hele takeawaymenyen. Kan den utenat. 

– Jeg er som en levende forbrukertest på pizza. Men noen av vennene min er fine på det og vil heller ha fingermat. Da bestiller jeg småpizzas. Det er Jessheims svar på kanapéer. 

LES OGSÅ: Sofie Frøysaa: - Jeg pleier å si at vi lever i to tusen og krenka

Hennes verste festminne? Det er uten tvil da en gjest kastet opp på det enorme Wenche Foss-maleriet på nordveggen. 

– Det kom som et prosjektil. Men Wenche tok det bra. Og jeg tok det som en kompliment på at festen var bra. Men samtidig ble det jo en tydelig avrunding. At festen nå var over. Men dette passer seg kanskje ikke på trykk? Verken for leserne eller meg?

Fra hun slo igjennom i «Torsdag kveld fra Nydalen», har hun hatt egne TV-show, vunnet priser og satt opp egne forestillinger. Det har ikke vært noen hemmelighet at Else mistet moren og senere broren i selvmord. Else, søster Ramona, pappa og bestemor utgjør en sammensveiset kvartett, men kanskje kan man bygge ut familien, med venner? I podcasten «The Kåss Furuseths» diskuterer Else og søsteren Ramona friskt hvem av norske kjendiser som ville egnet seg som nye familiemedlemmer, og hvilke roller de kunne hatt.

Hver gang de er i tvil ringer de bestemor for råd, og 93-åringen er ikke nådig i tilbakemeldingene: «Han der ser ut som en Frp-er som er god til å steke egg», sa hun da barnebarna viste henne bilde av Morten Ramm, og konkluderte med at han kunne være onkelen som kom på besøk fra USA med fine gaver. Henrik Thodesen ble tildelt rollen som butler, fordi han var god på data og flink til å lage mat. Og Leo Ajkic kunne være bror, mente bestemor, selv om Else syntes han heller burde være tremenning, slik at hun kunne datet ham.   

– Bestemor er helt fantastisk. Hun er 93 år. Man skal jo ikke røpe en kvinnes alder, men altså hun går i tighte hvite jeans fra Zara, forteller Else. 

– Jeg har en grønn plante i stua, og bestemor spurte meg her om dagen: «Else, er det en hasjplate du har der?».

På kjøkkenet henger et stort familiebilde i glass og ramme. Elses familie. Mamma, pappa, søster og bror, og farmor, og alle andre som hørte til. Som hører til. Else med lyse krøller og gul buksedress. Mamma i velfrisert hår og rosa silkebluse. 

– Mamma hadde en fantastisk garderobe av 80-tallsklær. Hun gikk i store øredobber, skulderputer og med slips. Klærne var så stilige at jeg var sikker på at de måtte være kjøpt i Paris. Men det viste seg at hun hadde kjøpt alt på et lagersalg. Mamma og pappa giftet seg på 70-tallet. Mamma var så fin, i en renskåret brudekjole med prestekrager tett i tett på kjolebrystet.

Else innrømmer at hun har et nostalgisk forhold til morens klær. 

– Søsteren min og jeg diskuterer fortsatt hvem av oss som skal ha brudekjolen etter mor. 

– Ligger det litt fram i tid? 

– Det ligger vel der at vi ikke vet om det blir noe av i det hele tatt, sier Else. 

Hun ler. 

–  Som jeg pleier å si: Jenny Skavlan har jo en sånn Sy om-greie. Men om jeg skulle hatt mammas brudekjole måtte det blir mer en sånn Sy ut-greie!

– Jeg tok en personlighetstest en gang og scoret veldig høyt på impulsivitet, forteller Else. Foto: Yvonne Wilhelmsen
– Jeg tok en personlighetstest en gang og scoret veldig høyt på impulsivitet, forteller Else. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

LES OGSÅ: Maria Stavang: - Vi trenger tiltak mot det enorme kroppspresset unge opplever i dag

- Jeg anbefaler alle å bli en feriesnylter

Hytta i Valle i Telemark. Else husker barndommens somre, med svaberg, salt, sol og sjø. Og bilferiene, med kupeen full av sigarettrøyk, og hun og hunden som hang ut av hvert sitt vindu. I sommer har hun ordnet seg bakseteplass hos et vennepar som skal på bilferie nedover Europa. 

– Jeg er en feriesnylter. En som henger med på andres planer. Jeg bidrar ikke så veldig mye med initiativ selv, men sier aldri nei når noen spør. Da jeg var en måned i New York med en kompis, fant han på alt hele tiden. En dag skulle jeg finne på, og da ble det en sånn Sex and the city-tour. Dagen etter overtok han. Jeg anbefaler alle å bli en feriesnylter. 

LES OGSÅ: Sigrid Bonde Tusvik: - Jeg vet jo at mange jenter har kjærester som er veldig redde for at de skal klippe seg kort

Hun er en snylter på flere av livets områder, egentlig. Drinker? Oppskriftene har hun stjælt av venner. Den lekre leiligheten? Kjøpt av «noen som har bedre smak enn meg selv». «Nei til Narkotika»-leiren? Hun dro bare fordi broren skulle. Else har til og med prøvd å snylte på seg en ekstra mamma: 

– Sminkøren min Mette er min støttekontakt og psykolog, og jeg prøvde på et tidspunkt å få henne som reservemamma. Men hun hadde så mange barn allerede, så det gikk ikke.

Når Else har vært på tv får hun dårlig samvittighet. Ofte så dårlig samvittighet at hun sender sms til folk hun har tullet med og ber og unnskyldning. 

– Jeg skulle ønske jeg var enda mindre redd for å såre folk, men samtidig mener jeg at det å si unnskyld er undervurdert.  Å, kanskje det kan stå på en kopp? Nei, det finnes vel allerede? 

– Dårlig samvittighet gjør deg kanskje litt utsatt som komiker? 

– Ja, det blir jo veldig ubehagelig. Både for meg og dem jeg ringer til. At jeg ringer sånn rett rundt midnatt, liksom, for å si unnskyld. Det snakkes mye om at det skal være lov til å tulle med alt. Men det må først og fremst være morsomt. For at det skal være verdt det, liksom.

– Krenkelsen må stå i forhold til humorverdien? 

– Ja, der sa du det på en mye mer effektiv måte. Det er jo latteren som er målet. Men oftest skjønner folk ikke hva jeg snakker om når jeg sender melding eller ringer dem. Alt har jo foregått inni mitt hode. Men å si unnskyld føles godt, selv om det er en egoistisk handling. Man føler seg bedre etterpå. 

Else får nordmenn til å le seg skakke foran skjermene og scenen, men i sosialt lag er det ikke alltid hun som er den morsomme:   

– Jeg har såpass mange venner som ærlig talt er ganske brautende. Men jeg klager ikke. Jeg er veldig takknemlig for at de tar såpass plass at jeg ikke rekker å savne noe. 

Hva kan utløse en dårlig dag for Else Kåss Furuseth? Hun tenker hardt for å komme på noe som ikke har med savn å gjøre. 

– Det handler ofte om jobb. Når jeg ikke får til noe, eller om det går dårlig. Om jeg går hjem med trillekofferten og blomsterkvasten og ingen har ledd. Da skammer jeg meg. Og sier unnskyld til alle som vil høre. Jeg sa unnskyld til en dame på 7-11 en gang.

Else har et liv på samvittigheten. Hunden Konrad som hun fikk til konfirmasjonen, med sløyfe rundt halsen, og som lignet på hunden til Annie. 

– Konrad levde til jeg ble voksen, forteller Else. 

– Men så døde han, av å spise sjokolade med sølvpapir på. Egentlig er det min skyld at han døde, for det var min sjokolade. Huff. 

Hun tegner overskriften i luften: 

– «Else Kåss Furuseth tok livet av sin egen hund. Les det i KK». 

Arve Tellefsen med fiolinbuen stukket inn i en kvinnes underliv. Maleriet henger i stua og er malt av Elses kunstnervenn. Selv hadde Else en heller kort karriere som stryker.

– Jeg spilte fiolin som barn, og en stund ville jeg bli Arve Tellefsen. Men så overhørte jeg bestemor si til pappa, etter at hun hadde hørt meg øve: «Du må la henne få lov til å slippe. Det er ingen melodi der, og ingen rytme». Så da ble det saksofon istedenfor. Veronica spilte i korpset, og jeg gjorde jo det Veronica gjorde. 

– Hadde hun sagt hasj så hadde det blitt det? 

– Ja, det hadde det. Ikke til forkleinelse for korpsmiljøet. 

Else er ingenting uten venner. I hvert fall svært lite. På spørsmål hva venner betyr for henne svarer hun: 

– Venner betyr nesten alt for meg. Venner og familie. Jeg er veldig opptatt av vennene mine. 

– Hva er en god venn for deg? 

Hun tenker seg om:

– Man kan jo egentlig ikke vite om man er en god venn. Men om man vet at man er tilgjengelig, at man er der for andre. En god venn er en som utfordrer deg. En som irettesetter deg. Det liker jeg godt. 

På spørsmål om hvordan hun selv pleier vennskap, griper Else til telefonen: 

– Jeg må ringe en og spørre. 

Hun gjenforteller svarene etterhvert som de kommer: 

– Jeg er god på å ringe ofte. Med meg er det ofte mer kvantitet enn kvalitet. Det kan bli litt mye SMS-er til tider. Jeg er en venn for de store festene og feiringene, men også for småpraten. Som pølser i brød, på en måte. 

Else legger på. Konkluderer med at det blir mye «ekstern kontakt» når man bor alene. 

– Hva er det fineste en venn har gjort for deg? 

– Vennene mine tåler veldig mye. Det er deilig å vite at man ikke går av moten hos dem, som Levis 501.  Jeg må kunne stole på vennene mine, også når det røyner på. Det er mye viktigere enn fester. 

– Hvordan er du når det røyner på? 

– En venn av meg sa at jeg var vanskelig å bli kjent med. «Du er som en løk, Else». Det synes jeg er veldig Peer Gyntsk. Lag på lag, men uten noen kjerne.  

– Kjente du deg igjen i det? 

– Nei. Ikke egentlig. Om man skulle gå rundt og øse av sin egen innerste ærlighet hele tiden så ville man jo skremme bort folk. 

På podcasten til Else og Ramona er det ett spørsmål alle gjestene får: Hvem av søstrene kunne de tenke seg å bli kjæreste med. Fram til nå har alle svart ... Ramona. Hva tenker egentlig Else om det?

–  Jeg hadde valgt henne alle dager, jeg også, sier Else.

– Hun er min dust, som jeg elsker. 

Mye vann har rent i havet siden Else gikk rundt på Jessheim og drømte om å bli rockestjerne, forfatter eller kunstner – med badekar midt i stua. Men hvor er Else Kåss Furuseth om ... la oss si ti år? 

– Akkurat her, håper jeg. Legger du lista lavt, så blir du ikke så overraska. Også har jeg jo snakket mye om vennskap i dag. Jeg vil starte en slags match.com, bare med venner, i tilfelle de jeg har, har dumpa meg. Eller jeg kan være venn for noen som mangler en venn eller bare har kjærlighet til overs. Er ikke det en god idé ’a? Jeg fant den på nå.

Elses festdrinker
 

Madeira Cobbler
 Foto: Yvonne Wilhelmsen
Madeira Cobbler Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Madeira Cobble
6 cl madeira 

6 cl jordbær- og bringebærpuré 

1. Rabarbra, bringebær og jordbær-puré: Bland 2 deler jordbær og 2 deler bringebær i en blender. Tilsett 1 del sukkerlake laget på demerarasukker, 1 del vann til 1 del sukker.

2. Ha blandingen i en cocktailshaker sammen med rikelig med isbiter. Shake hardt i 10-12 sekunder og hell blandingen usilt over i et longdrinkglass eller rocksglass.

3. Servér med sugerør og pynt med jordbær

Capirinha
 Foto: Yvonne Wilhelmsen
Capirinha Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Capirinha
4 cl rom, helst Cachac

1/2 lime

2 ts sukker 

1. Skjær opp lime i biter. Kutt av toppen og bunnen på den, og pass på at du får med det hvite i midten. Det smaker bittert, og ødelegger smaken. 

2. Ha lime og sukker i et old fashioned glass, mudle det sammen. 

Fyll glasset med is, og hell cachaca over. Rør forsiktig. 

Tips! Ønsker du en  Caipiroska, bytt ut cachacaen med vodka.

Cubanacan
 Foto: Yvonne Wilhelmsen
Cubanacan Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Cubanacan
4 cl rom

2stk dråper Angostura bitter

2 cl lime Cordial

1. Fyll opp med Ginger Ale og isbiter, og server.

hege.lovstad.toverud@kk Denne saken står også i KK nr 28, 2017 Styling: Tone Kroken Hår og make-up: Mette Johrde

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: