<strong>INGEN TVIL:</strong> Monica Csango er kvinnen i Jon Niklas Rønnings liv. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway
INGEN TVIL: Monica Csango er kvinnen i Jon Niklas Rønnings liv. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway Vis mer

Jon Niklas Rønning

«Om morgenen holder jeg henne så tett inntil hjertet mitt at jeg iblant tror det vil sprenge»

Les Jon Niklas Rønning, Levi Henriksen og Ørjan Burøes kjærlighetserklæringer til sine kjærester.

Publisert
Sist oppdatert

KK.NO: Ååå, den kjærligheten! En elsker når kona ligger på rygg og snorker ubeskjedent ved siden av ham. En er rusa på nyforelskelsen.

En har faste p-dates (puledates) når hverdagen tar overhånd.

Les Niklas Rønning, Ørjan Burøe og Levi Henriksen sine kjærlighetserklæringer til kvinnen i sitt liv.

«Jeg holder henne så tett inntil hjertet mitt at jeg iblant tror det vil sprenge»

...skriver Jon Niklas Rønning (36), som er komiker og artist og elsker Monica Csango (45) som er journalist, forfatter og filmskaper. De har vært sammen i halvannet år. De har begge et barn hver. 

<strong>LETT Å ELSKE:</strong> Det er lett å elske Monica, skriver Jon Niklas. 
- Hun er intelligent og vakker, varm og morsom, ambisiøs og modig.  Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
LETT Å ELSKE: Det er lett å elske Monica, skriver Jon Niklas. - Hun er intelligent og vakker, varm og morsom, ambisiøs og modig. Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

TIL MONICA FRA JON NIKLAS

Jeg blar gjennom tusenvis av tekstmeldinger. I strømmen av ord fornemmer jeg at jeg har fått en gave som er større enn livet: Monica. Når vi møtes over et glass prosecco på en helt vanlig hverdag, kjenner jeg at lykken ikke eier skygge av noe slag. Når jeg klemmer Monica før vi forlater hverandre om morgenen, holder jeg henne så tett inntil hjertet mitt at jeg iblant tror det vil sprenge.

Jo da, jeg vet at vi komikere helst skal sky store ord. Pretensiøse kjærlighetserklæringer harmonerer dårlig med den ironiske stilen vi presenterer fra humorscenen. Men det er lett å føle avmakt i møte med den store kjærligheten. Jeg trenger rett og slett å gripe noen store ord når jeg skal fortelle om møtet med Monica – den norsk-ungarsk-jødiske skatten min, som endret livet til en flokete komiker fra Ekeberg i Oslo og lærte meg hva lykke er.

Det skjedde brått. En nybakt alenefar satt i en vinterkald leilighet på Kampen i Oslo for halvannet år siden. Tilfeldighetene ville ha det til at Monica var på Twitter denne januarkvelden. Begge kommenterte forfatter Malcolm Gladwells opptreden på «Skavlan».

Som Budapest-frelst la jeg merke til det ungarsk-klingende etternavnet hennes, og sendte en direktemelding. Jeg fikk en link til hennes dokumentarfilm, den hjerteskjærende kjærlighetshistorien «Evig Din» som jeg tittet på samme natt. Filmen omhandler hennes ungarsk-jødiske farfar som forsvinner på mystisk vis etter å ha blitt tatt av nazistene under andre verdenskrig, Monicas farmor sitter knust igjen i restene av deres liv. Jeg strigråt, mens min tre måneder gamle sønn sov tungt ved siden av meg.

Selv om jeg aldri hadde møtt Monica, følte jeg meg likevel så nær henne denne natten. Jeg beundret den modige kvinnen på skjermen, som torde å bære følelsene utenpå kroppen og nøstet opp i sin familiehistorie som en uredd detektiv. Monica kapret Ungarns skjønnhet og mørke, filmopplevelsen munnet ut i en drøss av inspirerte, og nøye komponerte, tekstmeldinger som vi sendte til hverandre morgen, middag og kveld.

Etter noen uker fant vi ut at vi kanskje like godt skulle møtes i virkeligheten. Hun spurte om kaffe, jeg foreslo et besøk på en italiensk restaurant på Grünerløkka. Siden har jeg takket skjebnen, og Twitter, for at den hadde Monica i vente for meg.

Det er lett å elske Monica. Hun er intelligent og vakker, varm og morsom, ambisiøs og modig. Vi nærer begge to en dyp fascinasjon for Budapest, og sitter gjerne timevis i inspirerte samtaler om favorittbyen vår. Monica har en kul og sexy tilnærming til livet, og jeg er stolt av alt hun får til i arbeidet sitt.

Jeg beundrer spennvidden og mangfoldet; fra å være sprudlende tv-dommer i «Kakekrigen» til engasjert samfunnsdebattant i avisspaltene til dokumentar-filmregissør med øye for de sterke historiene. Jeg ser opp til hennes kamp for jødenes rettigheter og hennes brennende engasjement mot antisemittisme. Midt oppi alt dette overøser hun meg stadig med deilig mat og nydelige kaker. Iblant lurer jeg på hvordan et enkelt menneske kan romme så mye. 

Jeg elsker Monica, hun griper kjærligheten og hverdagen med grenseløs livsappetitt. Møtet vårt føltes så sterkt at jeg tror at vi har fryktet at vi kunne sabotere det. Derfor er vi varsomme, gir hverandre rom, og kjemper mot hverdagens likegyldighet som om den var en ildsprutende drage.

Halvannet år etter at vi møttes for første gang overrasker vi hverandre fremdeles med blomster og hverdagsgaver. Vi inviterer hverandre til middag på fine restauranter, og pynter oss for hverandre. Lørdag morgen spiser vi pannekaker i sengen, drikker kaffe og lytter til fin musikk til langt ut på ettermiddagen. Vi reiser så ofte vi kan, til Budapest, Amsterdam og Budapest igjen. Drikker litervis med tørr riesling-vin over vakre kafébord.

Nylig tok hun meg med på overraskelsesreise til London for å se Dar Williams, en artist jeg har ønsket å oppleve live i 15 år. «Hvorfor?» Spør jeg, idet jeg får overbrakt billettene på restaurant i Camden. «Fordi jeg elsker å se at du blir glad», svarer hun – og vips strigråter jeg igjen og tenker; hvordan skal man takke tilstrekkelig for å ha møtt en kjæreste som Monica? Jeg får vel bare ty til de store ordene nok en gang: Monica – jeg takker for hver dag du vil gi meg, jeg elsker deg.

LES OGSÅ: Kjærlighet ved første blikk - er det mulig?

«Jeg elsker min kone fordi hun iblant er helt unik når det gjelder å snorke på mage, rygg og siden»

... skriver Levi Henriksen (51), som er forfatter, musiker og blant landets tre raskeste når det gjelder å skrive etter touch-metoden. Han elsker Elisabeth Haraldsrud (49), som jobber i Statistisk sentralbyrå. Paret har vært sammen siden 1993 og kan i desember feire 20 års bryllupsdag. De har også tre barn sammen.

<strong>HÅNDEN HENNES:</strong> Slik ser hun ut, kvinnen som forfatter Levi Henriksen har elsket nesten hele livet. Blant annet for at hånden hennes kan finne på å sovne i hans. Foto: Lasr Eivind Bones / Dagbladet
HÅNDEN HENNES: Slik ser hun ut, kvinnen som forfatter Levi Henriksen har elsket nesten hele livet. Blant annet for at hånden hennes kan finne på å sovne i hans. Foto: Lasr Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

TIL ELISABETH FRA LEVI

Hvorfor jeg elsker min kone? Fordi hun alltid lar tannbørsten sin stå med hodet opp i glasset. Fordi hun ofte sitter med hendene foldet som om hun ber når hun aker bil. Fordi hun etter 22 år fortsatt evner å gi meg en følelse av at det er første gang jeg ser henne.

Enkelt og greit fordi jeg vil være fullstendig lost uten henne, ikke i den forstand at jeg vil kaste meg foran tog eller heise tjukke reip over bjelker, men mer slik at jorda mi brått ville blitt flat og jeg sannsynligvis bare ville brukt noen timer på å klare å ramle utenfor verdens ende.

Jeg elsker min kone fordi hun iblant er helt unik når det gjelder å snorke på mage, rygg og siden, og nettopp i disse lydene ligger hele livet vårt sammen. Jeg elsker min kone fordi jeg aldri kan la være å stirre på henne med en tenårings øyne når hun kommer og legger seg om kvelden.

Jeg elsker min kone fordi vi nå nesten er 25 år lenger nord i livet enn da vi møttes, likevel er det ingen som ter seg yngre enn henne. Yngre på en levd måte. Samtidig er det noe med de grå hårrøttene, de fine rynkene som skjærer litt dypere i huden rundt øynene, årringene tida risser i oss alle, som fyller meg med en nesten overveldende følelse av ømhet.

Jeg er en mann som lever av ikke å være til stede i mitt eget liv. Det er alltid noen andre personer å være i bøker, sanger og dikt. Fiktive personer hvis problemer kan fylle meg med det mørkeste mismot. Det er derfor jeg setter slik pris på varmen fra kroppen hennes både om morgenen og kvelden, disse små stjålne øyeblikkene av lykke da hånda hennes sover i min og som får meg til å føle meg så levende. Alt jeg burde gjort annerledes, stedene jeg skulle ha reist til, byene jeg skulle besøkt, slutter å dra i meg og jeg bare er der jeg skal være.

I disse nettene våre sammen når vekten fra kroppen hennes føles som et anker mot min og jeg kan slappe av i et eneste stort her, før nå blir til da i bunnen av timeglasset.

<strong>OSS, VI TO:</strong> Levi og Elisabeth Henriksen hjemme i utsiktsveien 4 på Kongsvinger. Foto: Dagbladet
OSS, VI TO: Levi og Elisabeth Henriksen hjemme i utsiktsveien 4 på Kongsvinger. Foto: Dagbladet Vis mer

Selv om jeg vil leve til jeg er 99 år, vil jeg neppe noen gang forstå min kone, ikke fullt og helt. Hun er min aller beste venn, samtidig som hun kan få meg til å løpe ut i bilen og spole i gang bilen så grusen under hjulene lyder som mitraljøseskudd mot garasjeveggen. Ja, det er blitt noen kniver i veggen og dører vrengt av hengslene, og jeg har lært meg at stillhet ikke alltid er det man skal søke. Kanskje er det nettopp i denne krigen jeg finner slik fred.

Det er i vissheten om at det kanskje er det at vi er så forskjellige som gjør at vi har funnet en slik perfekt skakkjørt balanse mellom oss. Og det sier vel i grunn det meste om hvor viktig hun er for meg, at når det gjelder de fem platene og 20 bøkene jeg har gitt ut i løpet av livet, så er fire av platene og alle bøkene gitt ut etter at jeg traff henne og vi etter hvert fikk barn sammen.

Jeg elsker min kone fordi hun får meg til å skrive enkle sanger som:

Dette gamle hjertet er en bil

Full av mangler godkjent under tvil

Rådebank og ventiltikk

Er en sliten manns musikk

Dette gamle hjertet er din bil

 

Dette gamle hjertet er et hus

Utsatt til, bygd på sand og grus

Når vinden kommer storm i kast

Da står dette huset fast

Dette gamle hjertet er ditt hus

 

Dette gamle hjertet,

ja, dette gamle hjertet er ditt hus

 

Dette gamle hjertet er en by

Nesten folketom før morragry

Men der står du, her er jeg

Uten deg fins jeg ei

Dette gamle hjertet er din by

 

Dette gamle hjertet,

ja, dette gamle hjertet er ditt hus

LES OGSÅ: Her finner vi kjærligheten

«Jeg var veldig sjalu før. Jeg måtte gå til en mann som hadde en veldig dyr stol å sitte i»

...skriver Ørjan Burøe (40), som er komiker og elsker Marna Haugen Burøe (33), som blogger på komikerfrue.no og driver sin egen nettbutikk, samt en neglesalong. De har vært sammen i 11 år og har også blitt fulgt av TV 2 Bliss i serien «Bloggerne»

<strong>DERFOR:</strong> Ørjan elsker Marna fordi hun elsker ham. Fordi hun er så sexy. Men mest av alt fordi hun er så raus og tålmodig. Foto: Svein Finneide
DERFOR: Ørjan elsker Marna fordi hun elsker ham. Fordi hun er så sexy. Men mest av alt fordi hun er så raus og tålmodig. Foto: Svein Finneide Vis mer

TIL MARNA FRA ØRJAN

Hun hadde sånne rare spørsmål som det var umulig å svare på. «Hvorfor smaker melka så rart etter at man har drukket brus?» Hun stilte sånne spørsmål som barn stiller på vei hjem fra barnehagen. Men hun vil ikke ha svar, hun vil bare drodle. Vi fikk denne fantastiske dialogen med en gang. Også var hun dritsexy, og sånt hjelper jo.

Vi møttes i 2002, da hun var deltaker i Frøken Norge. Jeg var sidekick sammen med Terje Sporsem på TVNorge. Da var hun 20, jeg var 27. Jeg så at hun var veldig pen, men tenkte at hun må få være noen år i drivhus først. Etter tre-fire år møttes vi igjen, men da var jeg i et forhold. Hun ba meg ta kontakt da det ble slutt. Og det gjorde det året etter, så jeg sendte en sms. «Er du singel nå da?» svarte hun. Siden hun var så tøff, så svarte jeg litt tøft tilbake. «Skulle ikke vi ligge sammen da?» Da svarte hun «Men jeg er så bra at du ikke vil forsvinne i morgen. Dessuten gjør du meg sikkert gravid, nei forresten jeg har mensen.»

Samme kveld dro jeg innom baren hun jobbet i. Hun hadde sagt hun var forkjøla og hadde mensen. Så jeg slengte en pakke med kondomer, en pakke med «vekk i morgen»-tabletter og en pakke med ob på bardisken foran henne og bestilte en øl. Jeg fikk være med henne hjem. Og siden har det vært oss.

Jeg får lov til å være meg selv med henne. Jeg er veldig mye, til tider for mye. Men hun lar meg få lov til å være mye.

Marna er ekstremt tålmodig, det er hennes største egenskap. For å være sammen med en rock’n’roll-komiker er ikke alltid like lett. Men hun er også veldig direkte, hun sier fra når hun blir såret. Og da står hun ikke og roper, men hun sier hun er såret med innestemme. Da treffer det veldig.

Vi har hatt tøffe perioder der vi begge har utfordret hverandre og blitt utfordret av andre. Men vi har blitt enige om at vi skal klare det her. Vårt forhold handler om at vi er en så bra match.

Flere ganger i uka står jeg på en scene med masse folk foran som klapper for meg. Marna får masse likes på bloggen og Instagram. Men det er en tegneserieverden. Det viktigste er at vi gir likes til hverandre. At vi klapper for hverandre. Det er så viktig å se hverandre.

Dette høres kanskje egosentrisk ut, men jeg elsker henne for måten hun elsker meg og barna på. Det er helt fantastisk å se på. Hun har en sånn omtanke og tilstedeværelse. Når jeg ser henne sette i gang med blogg og barn og i tillegg klarer å spørre meg om hvordan det gikk i det møtet – da blir jeg fascinert av hvordan hun klarer å holde i alle de trådene. Wow. Du kan alt du, tenker jeg da.

Jeg var veldig sjalu før. Jeg måtte gå til en mann som hadde en veldig dyr stol å sitte i. Vi fant ut at i mitt hode bodde det en liten bergenser som het Magne. Så om Marna kom i en kjole, så tenkte jeg at den var kjempefin. Men så hørte jeg Magne si: «Du ser horete ut». Så hun måtte kjempe med både meg og Magne. Det var en kamp hun aldri kunne vinne, for det var alltid to mot en.

En gang i denne perioden satt jeg på med min mor fra Geilo til Oslo. På en av de turene hadde jeg en krangel med Marna på sms. Etter en stund svingte moren min av veien og så på meg. «Ørjan. Du har brukt så mye tid på å få henne til å bli. Nå bruker du like mye tid på å miste henne.» Og så krummet hun hånden sin foran meg og sa: «Marna er en sjelden fugl. Hvis du lukker hånden, vil fuglen fly sin vei. Men hvis du åpner den», sa hun og holdt hånden flatt ut, «så vil den bli».

Og så bad hun meg om å sende de meldingene jeg hadde sendt til Marna til meg selv. Jeg gjorde det. Snakk om å få sms med selvinnsikt. Jeg skammet meg over det jeg leste, det var helt forferdelige ting som sto der. Jeg dro rett hjem til Marna og sa at jeg hadde et problem med sjalusi. Det hadde hun selvsagt allerede merket. Det var da hun bad meg om å snakke med en psykolog.

 LØP OG KJØP!!I denne ukens kk, som er i salg fra fredag 10. juli, kan du foruten fantastiske kjærlighetserklæringer også lese intervju med NRK`s nye utenrikskorrespondent Kristin Solberg og se hvordan det gikk da KK`s journalist lot kroppshåret gro.
LØP OG KJØP!!I denne ukens kk, som er i salg fra fredag 10. juli, kan du foruten fantastiske kjærlighetserklæringer også lese intervju med NRK`s nye utenrikskorrespondent Kristin Solberg og se hvordan det gikk da KK`s journalist lot kroppshåret gro. Vis mer

Vi har det vi kaller s-dates. Sexdates. Vi jobber så mye og reiser så mye, at vi må det. Hver søndag setter vi oss ned. «Onsdag klokka 15 passer, så kan du hente på skolen etterpå». Og da er det ingen som har lov til å nekte. «Avtalen var onsdag klokken tre». Da er det ikke noe som heter vondt i hodet. Men det er jo ikke sånn at vi voldtar hverandre.

Det fungerer bare veldig bra for oss.

Drømmen er å bli gamle sammen i Italia. Der skal vi drive et lite pensjonat mens barn og barnebarn hele tiden kommer og besøker oss. Da vil internett også være så bra at man kan se barnebarna i 3D. Da vil Marna være rynkete og grå i håret. Eller, med den teknologien vi har i dag, så vil det kanskje ikke være så mange rynker igjen. Men for meg er rynker og grått hår bare et bilde på visdom og et godt liv.

Aller høyest elsker jeg henne når vi er samlet hele gjengen, og er på vei med bil til Ørsta eller skal ut og fly. Da sitter vi alltid og kikker litt på hverandre. Da har det vært som mest kaotisk med kofferter og skrikende unger, med bleieskift og pass som er borte og bensin som må fylles. Men når vi da endelig lander i bilen og fortsatt kan sitte og se på hverandre og smile …

Denne saken er hentet fra KK 28 - som er i salg fredag 10. juli.

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer