Soulaima Gourani:

Om noen år vil ikke arbeidslivet være til å kjenne igjen

Barna kommer ikke til gå på skole fra 8 til 15 hver dag, og vi kommer ikke til å oppsøke et legekontor når vi trenger helsetjenester, spår Soulaima Gourani.

– Framtidens talenter er de som er flinke til å være sammen med mennesker. Og folk som kan regne, kode og programmere, spår Soulaima Gouranin. FOTO: Carsten Seidel
– Framtidens talenter er de som er flinke til å være sammen med mennesker. Og folk som kan regne, kode og programmere, spår Soulaima Gouranin. FOTO: Carsten Seidel Vis mer
Publisert

Soulaima Gourani (44)

Foredragsholder, debattant, forfatter og rådgiver.
Har mottatt en rekke priser og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Er rådgiver for noen av verdens største selskaper, har skrevet flere bøker og er fast spaltist i Forbes Magazine og i Jyllands-Posten.
Gift med Brian. Sammen har de to barn.
Bor i Palo Alto i Silicon Valley i California.
Aktuell med boken «Design din fremtid».

Hvordan ser hverdagen din ut i dag? Står du opp, drar på jobb, henter barna på skolen, kjører til butikken og handler inn til middag? Det kommer du ikke til å fortsette med.

I hvert fall ikke ifølge rådgiver, samfunnsdebattant og foredragsholder Soulaima Gourani.

I framtiden kommer vi ikke til å dra på jobb, ettersom de fleste av oss vil jobbe hjemmefra eller fra et satellittkontor. Det er heller ikke sikkert at barna kommer til å dra på skolen hver dag, men få undervisning hjemme via internett. Og dagligvarehandler? De kommer ikke til å finnes. Innkjøpene gjør du på nettet, og varene blir kjørt hjem til deg.

Soulaima Gourani bor i dag i verdens teknologihovedstad, Palo Alto i Silicon Valley i California, som er utgangspunktet for alle trendene og tendensene som sprer seg til resten av verden på et eller annet tidspunkt. Og du kan like gjerne begynne å følge med på denne utviklingen først som sist, for livet til Soulaima Gourani ser omtrent sånn ut:

Hun er medeier av flere bedrifter, men treffer nesten aldri sine ansatte, som hun omtaler som sine kolleger. Hun aner faktisk ikke hvor i verden de befinner seg. Hun går stort sett aldri inn i en dagligvarehandel eller noen annen butikk, for den saks skyld, men bestiller alt på internett og får varene kjørt dit hun er ‒ enten det er en bunt med stangselleri eller en ny kjole. Og når hun holder foredrag eller skal delta på en konferanse et eller annet sted i verden, foregår det ofte fra det toppmoderne tv-studioet hennes i Palo Alto.

«Men er det noe kult, da? Da får man jo aldri truffet andre mennesker», tenker du sikkert. Det gjorde jeg også. Og det kommer vi tilbake til. Men først litt om den framtiden du har i vente – og hvordan du kan skape din egen plass i den.

– Vi vet at framtidens talenter er emosjonelt intelligente

Soulaima Gourani (44) flyttet hjemmefra allerede som 13-åring og har bodd på barnehjem og i fosterhjem og flyttet mye hele sitt liv. I dag er hun en av verdens mest innflytelsesrike unge ledere, og samarbeider med politikere og beslutningstakere over hele verden. FOTO: Carsten Seidel
Soulaima Gourani (44) flyttet hjemmefra allerede som 13-åring og har bodd på barnehjem og i fosterhjem og flyttet mye hele sitt liv. I dag er hun en av verdens mest innflytelsesrike unge ledere, og samarbeider med politikere og beslutningstakere over hele verden. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Litt tørre fakta: Det er blitt anslått at 65 prosent av alle barn som begynner på skolen i dag, kommer til å gå ut i et arbeidsmarked fylt av jobber som ennå ikke finnes. Det er forventet at 75 millioner av de jobbene som finnes over hele verden i dag, kommer til å forsvinne, mens det vil bli skapt anslagsvis 133 millioner nye jobber frem til 2030.

Men hvilke jobber er det som kommer til å forsvinne, og hva skal man velge hvis man vil være sikker på å få en plass på framtidens arbeidsmarked?

– Enten du er lønnsmottaker, frilanser, gründer, student, pensjonist eller offentlig eller privat ansatt, skylder du deg selv å tenke over om det kommer til å bli bruk for en som deg i framtiden. Akkurat nå er vi midt i den fjerde industrielle revolusjonen, som fullstendig kommer til å endre den måten vi lever, jobber og kommuniserer med hverandre på. Den kommer til å føre til nye jobber og nye muligheter og utfordre de strukturene vi kjenner til i dag. Med den fjerde industrielle revolusjonen blir teknologien enda mer integrert i livet vårt, og vi står overfor noen gjennombrudd som vi knapt kan fatte rekkevidden av ennå. Derfor gjelder det å gjøre seg til venns med teknologien og ikke skyve den fra seg, understreker Soulaima Gourani i sin nye bok, «Design din fremtid».

– Hvordan kan man designe sitt eget liv, Soulaima?

– For det første ved å godta premisset om at livet ikke er bestemt av flaks eller tilfeldigheter. Hvis man kan designe et produkt, kan man også designe et liv. Det kan være deler av designet som mislykkes, for det finnes jo tilfeldigheter og ytre omstendigheter som vi ikke kan rå over, men det meste av designet kan vi bestemme selv. Jeg sier ikke at man skal leve på en rigid måte, men at du står sterkere stilt i et liv som er tilpasset deg selv og ikke omvendt.

– Så du må først og fremst finne ut av hva som er det rette livet for deg. Vi har aldri tidligere hatt så gode forutsetninger for å designe vårt eget liv som i dag. For eksempel har det de siste 30 årene vært en relativt stabil oppfatning av hva det vil si å gå på jobb: Man har en jobb, man jobber for noen. Men takket være teknologien kan vi i dag jobbe på nye og spennende måter. Vi kan jobbe fra hvor vi vil, med hvem vi vil og med hva vi vil. Det krever at du søker innover og spør deg selv hva som er dine verdier, talenter og styrker, og ut fra dem finner du ut av hvordan du har lyst til å jobbe.

Ifølge Soulaima Gourani kommer vi til å se en markant stigning i for eksempel servicefagene framover, noe som er positivt for kvinner, som er sterkt representert innenfor denne sektoren.

– Befolkningen blir mer ensom og mye eldre, så vi kommer til å få bruk for terapi, coaching, behandling, berøring ‒ alt det gode fra omsorgssektoren som optimaliserer det menneskelige potensialet. På den andre siden kommer mange tradisjonelle mannsdominerte jobber til å bli automatisert. Det gjelder spesielt de «farlige og skitne» jobbene i for eksempel håndverkerbransjen, sier hun og legger til:

– Vi vet at framtidens talenter er emosjonelt intelligente, for det er noe vi ikke kan automatisere ennå. Så framtidens talenter er de som er flinke til å være sammen med mennesker, og de som har en forståelse for kontakten mennesker imellom. Og folk som kan regne, kode og programmere. Naturvitenskap og matematikk kommer vi til å få bruk for. Helt vanlige såkalte sikre yrker som advokat, tannlege, lege og lærer er utsatt når vi ser 20 år fram i tid. Det er ingenting som tyder på at vi kommer til å fortsette med å gå på skolen fra 8 til 15 hver dag – det gir ingen mening, ettersom vi vet at barn kan motiveres og inspireres like godt via internett.

– Energi- og miljøindustrien blir mye større, og alle de grønne jobbene har også en framtid. Vann kommer til å stå veldig sentralt, det samme med luftforurensning og plastforurensning. For vi kommer ikke til å finne oss i å leve i en verden som ikke er ren. I Silicon Valley kan vi se hvem som kommer til å bli de store vinnerne de kommende årene, det vil si hva folk investerer i. Det er blant annet alt som kan være med på å redusere kjøttindustrien. Det er ingenting som forurenser mer enn kjøttindustrien, den er inhuman, og barna våre kommer ikke til å ville være med på det. Hele non meat-industrien er kjempestor og i rivende utvikling, så hvis jeg var 20 år i dag, var det nok den jeg ville valgt å investere i. Det blir laget meieriprodukter med akkurat samme mengde protein i som melk fra dyr, og du kan ikke smake forskjell på Burger Kings «impossible burger» og en burger med kjøtt fra dyr.

– Forebygging er en kjempeindustri, fordi vi ønsker å leve lenger. I USA kan du gå rett inn fra gaten og få tatt alle de blodprøvene du ønsker, noe som ikke er mulig i Skandinavia. Her blir man sett på som sprø hvis man ber om noe sånt. Den største utfordringen for leger akkurat nå er de tjenestene som apotekene har begynt med, der de tilbyr å teste folk for alt mulig. Telemedisin (digitalt understøttede helsefaglige tjenester, red.anm.) er også kjempestort i resten av verden. Den vanlige oppfatningen i dag er at vi må gå til legen dersom vi trenger helsetjenester eller medisin, men det kommer i stor grad til å forsvinne, fordi det kan ordnes hjemmefra, forteller Soulaima Gourani.

– Du må være innstilt på å lære så lenge du lever. Du kan ikke regne med å være fast ansatt i framtiden. Derfor må du lære å markedsføre deg selv, sette en pris på arbeidet du utfører, spikre avtaler og sende fakturaer, sier Soulaima. FOTO: Carsten Seidel
– Du må være innstilt på å lære så lenge du lever. Du kan ikke regne med å være fast ansatt i framtiden. Derfor må du lære å markedsføre deg selv, sette en pris på arbeidet du utfører, spikre avtaler og sende fakturaer, sier Soulaima. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

- I framtiden vil vi få roboter som kolleger

Når hun ser på framtidens tendenser, er det spesielt én ting som er helt tydelig: Det kommer til å bli en verden av frilansere. En bedrift vil kanskje bestå av en hard kjerne som jevnlig møtes på en arbeidsplass, mens resten av medarbeiderne er frilansere. Vi jobber hjemmefra – eller hvor vi nå måtte befinne oss i verden. Og så må vi også venne oss til å jobbe sammen med roboter.

– Folk tror at roboter er sånne R2-D2-typer fra «Star Wars», men det stemmer ikke. I framtiden kommer vi til å få roboter som kolleger, såkalte «cobots», og undersøkelser viser at vi mennesker er like interessert i å kommunisere med en robot som med et annet menneske. En robot kan inneha alle de autoritære egenskapene vi trenger, og den kan programmeres til å ha akkurat den stemmen man vil. For eksempel har man gode erfaringer med roboter som hjelpelærere i klasserommene, så barn med lærevansker kan føle at de har en «buddy» som står ved siden av og motiverer dem.

– Den funksjonen kunne jo også vært fylt av et menneske, så hvorfor trenger vi en robot?

– Det er viktig å forstå at andelen eldre mennesker i verden blir større og større, noe som er kostbart, og roboter er billige. I Japan er det for eksempel veldig mange flere eldre enn for eksempel i Skandinavia, og dermed flere roboter. I Afrika er det ikke så mange eldre, så derfor går automatiseringen langsommere. I sektorer med dyr arbeidskraft må vi finne måter å løse oppgaver billigere og raskere på. En rengjøringsrobot har for eksempel tjent seg selv inn i løpet av et år, og deretter er den nesten gratis arbeidskraft.

– Du skriver i boken din at vi som samfunn plikter å finne de raskeste, billigste og mest effektive løsningene på alt mulig, men hvorfor det, egentlig? Hva med gleden ved å utføre et stykke arbeid, å snakke med andre mennesker, å være en del av et sosialt fellesskap?

– Slik jeg ser det, automatiserer roboter og software veldig mange ting slik at de blir raskere og bedre, og det er også mange farlige, kjedelige og skitne jobber som forsvinner. Det er positivt for samfunnet, fordi det fører til mindre slitasje på oss. Den noble fordelen med automatisering er at vi kommer til å passe bedre på befolkningen. Men ja, mennesket har alltid hatt behov for å utføre meningsfylt arbeid. På den andre siden har det aldri vært så mange som føler seg stresset, utbrent og deprimert og som ikke føler at jobben deres gir mening. Så akkurat nå fungerer ikke arbeidsmarkedet så veldig godt. Framover kommer arbeidslivet til å skje mer på dine premisser. Men det krever at du kan omstille deg til framtidens arbeidsmarked.

- Ensomhet skaper grobunn for ny industri

I Sør-Korea er det en kvinne som kalles «The Diva», som hver kveld spiser middag online, slik at folk kan spise sammen med henne. Det tjener hun mange tusen dollar på hver måned. Hvorfor det? Fordi folk blir mer og mer ensomme. Og i Sør-Korea, der en tredjedel av befolkningen lever alene, er det paradoksalt nok tabu å spise alene.

Høres det sprøtt ut? Kanskje. Men i framtiden kommer ensomhet, som er et globalt voksende problem, til å være stor business.

Den økende ensomheten skaper grobunn for en ny industri, og vi kan se at noen av de raskest voksende industriene er underholdning på internett. Omsorg for ensomme mennesker er jo ikke en ytelse som velferdsstaten tilbyr, men det kan teknologien gjøre. Så det vil komme mange flere løsninger der vi to kan sitte og spise en middag sammen online. Og det er jo tross alt bedre enn å sitte alene.

– Men er det ikke i stor grad teknologien som skaper denne ensomheten?

– Jo, og det er jeg også kritisk til. Samfunnet vårt er ikke perfekt, og det er ikke det teknologiske samfunnet heller, men det gir deg noen muligheter hvis du ikke vil være ensom. For vi kommer i stadig større grad til å bo alene, jobbe alene og være omgitt av hjemleveringstjenester, slik at vi ikke trenger å forlate hjemmet. Det er et problem, men vi kan ikke stoppe utviklingen. Og ensomheten er der jo allerede fra før. Du kan gå rundt en hel dag i byen du bor i uten å ha øyekontakt med et eneste menneske. Den kollektive emosjonelle intelligensen er fallende, også i servicefagene og hos dem som jobber i butikkene, avslutter Soulaima Gourani.

– Det gjelder å gjøre seg til venns med teknologien og ikke skyve den fra seg, mener Soulaima Gourani. FOTO: Carsten Seidel
– Det gjelder å gjøre seg til venns med teknologien og ikke skyve den fra seg, mener Soulaima Gourani. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Soulaimas framtidstips

  • Bedrifter etterspør i stadig større grad folk med empatiske evner, intuisjon, selvinnsikt, selvironi og sosiale ferdigheter – ettersom disse egenskapene ikke kan automatiseres.
  • Ditt framtidige arbeidsliv kommer til å bli preget av skiftende jobbfunksjoner, kunder, interessenter, sjefer og samarbeidspartnere, så din evne til å lede, forhandle og markedsføre deg selv er viktig.
  • Framtidens arbeidsmarked kommer til å bli mer ensomt – faktisk snakker forskere om at arbeidsmarkedet kommer til å bli rammet av ensomhetsepidemier. Derfor bør du legge en strategi for hvordan du kan være sammen med andre mennesker hvis du jobber alene.
  • Forskning tyder på at barns hjerne i dag er fysisk annerledes enn hos tidligere generasjoner på grunn av den raske digitale inputen de får hver eneste dag. Hjernen deres er klar for framtiden. Hvis du vil holde tritt med de yngste, kan du med fordel meditere 15 minutter om dagen. Forskning viser at en 50­åring kan få en like ung hjerne som en 25-­åring hvis han eller hun mediterer et kvarter hver dag.
  • Lange utdannelser og cv­er og høye karaktersnitt er ikke det framtidens arbeidsmarked legger mest vekt på. Det som betyr mest, er såkalt «meta­kompetanse» – det vil si ferdigheter som er nødvendige for å lykkes i den fjerde industrielle revolusjonen. Det kan for eksempel være omstillingsevne, å kunne lære nye ting, intellektuell nysgjerrighet og å være initiativrik.

8 ting å fokusere på

Soulaima Gourani anbefaler at du legger en plan du kan handle ut fra og at du fokuserer på følgende ting:
1. Forstå de relasjonene du er en del av.
2. Vær vi-orientert, ikke jeg-orientert.
3. Vær villig til forandring.
4. Identifiser ditt største talent.
5. Kartlegg dine kjerneverdier.
6. Aksepter at du har ansvar for ditt eget liv.
7. Invester i egen vekst, læring og utvikling.
8. Skaff deg (elementær) it-kompetanse

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer