Internettet er jo en vev man vikler seg inn i, så plutselig satt vi og leste et innlegg fra den australske kvinneplattformen Mama Mia (mamamia.com), om et råd den amerikanske talkshow-vertinnen Oprah Winfrey ga da hun gjestet landet. Om at mødre og kjærester bør snu opp ned på prioriteringslisten sin som ofte ser slik ut: 1. Barna, 2. Partneren min, 3. Meg selv.

Norske kvinnelige psykologer kunne snart bekrefte at rådet er aktuelt som bare det, og utviste et usedvanlig engasjement for å fortelle kk sine lesere hva dette handler om i praksis.

LES OGSÅ: Har du hørt om staycation?

Et godt forbilde setter grenser

Psykologspesialist Gloria Stautland i Stavanger tror det er mye press på kvinner fra et samfunn som har et bilde av en idealistisk mor som en som bare gir og gir. Her må kvinner kjenne etter selv, men det å være en god mor handler neppe om å prioritere barna først bestandig, men om å lære dem å gå videre i livet med egenskaper som gjør at de kan samarbeide med andre.

Tid alene kan være svært sunt for både deg og parforholdet

- Jeg er enig i det Oprah sier om prioriteringslisten. Blant annet trenger barna gode forbilder som klarer å sette grenser, ta ansvar for sitt eget liv og få til kompromisser med andre på en smidig og fredelig måte. Men nå snakker vi altså om barn som er store nok til å ha tilegnet seg språk og ikke om de minste som trenger et annet samspill, sier Stautland, som brenner for temaet og selv har tre barn og to bonusbarn og mye erfaring med dette både som mor og faglig.

Foreldrene som alltid prioriterer barna gjør dem en bjørnetjeneste, fordi de ikke lærer å forholde seg til andre når deres behov blir prioritert bestandig. Da kan de få problemer med å samarbeide på skolen, og i arbeidslivet og i parforholdet senere.

- Det samme gjelder partner. Du må også forholde deg til partner og det er en balanse hele veien med å gi og ta, og det er veldig greit for barn å oppleve at foreldrene kan samarbeide, sier hun.

Hvorfor skal du være et offer?

Dette handler likevel ikke bare om å prioritere den ene over den andre. Det er et dypere aspekt her om at kvinner må ivareta sine egne behov og være med i kompromisset.

- Kvinner må slutte å tro at de må være offeret for alle. Mange lider av «snill pike-syndromet» og overtar offerrollen uten at de er klar over det, sier hun.

For på samme måte som du må forholde deg til andre, må barna dine det. Hvis det eneste de opplever er at den ene blir prioritert og den andre er et offer, er det ikke noe godt utgangspunkt. Det viktigste er at du kan få med dine egne behov og gjøre et kompromiss med andre.

- For hvorfor skal du være et offer? Og hvorfor skal du lære dine barn å være et offer for andre, for det er det du gjør hvis det er den rollemodellen de har, sier hun.

LES OGSÅ: Småbarnsforeldre trenger også egentid

Slik setter du grenser

I praksis handler dette om å sette ord på dine ønsker og behov og bekrefte den andres. På den måten setter du grenser, og du lærer også dine barn å sette grenser som er veldig viktig.

- «Jeg forstår at du vil x nå, men akkurat nå er jeg nødt til å prioritere y, men om en time kan vi x». Det er sånn du gjør det. Du setter ord på den tankeproseessen, sier Stautland.

- Og et spørsmål kvinnen kan ha i bakhodet er: Hva vil jeg lære barnet mitt hvis jeg gjør dette på denne måten? tilføyer Stautland som et bonusråd til slutt.

7 råd for å prioritere deg selv i familien:

Psykologspesialist Marit Hokland i Tønsberg tror at menn tradisjonelt har vært flinkere enn kvinner til å ta vare på seg selv. Det ligger i kulturen, det har vært mer tillatt. Det tilhørte mannsrollen å være mye ute av hjemmet, mens kvinner var mer bundet til hjemmet. Ennå henger dette rollemønsteret igjen, selv om stadig flere menn strever med rollen og prioriteringene i hjemmet på lignende måte.

- Jeg er også enig i Oprahs spissformulering om å prioritere deg selv først, så partneren, så barna. Det er mange behov som skal balanseres. Du selv, paret, barna og familien som enhet skal prioriteres. Det er stor mulighet for å overdrive i alle retninger, i beste mening. Noen går for mye opp i familien og andre for lite, sier Hokland.

Hvorfor skal kvinner (og menn) prioritere seg selv?

• For å ivareta behovene sine
• For å få påfyll og kraft til å bli en god nok omsorgsperson
• Ofte en av forutsetningene for god kommunikasjon i familien

1. Lær å kjenne egne behov

Kunsten er å ikke ignorere behovet, men å anerkjenne det og kanskje utsette tilfredstillelsen. Glede seg til kaféturen mens du yter omsorg, i stedet for å tenke at det aldri blir tid til deg. Det gir kraft fremfor å tappe deg. Men sørg for en plan for å få behovet tilfredsstilt, selv om det ikke er noe stort.

Når man vet hvor grensene går for hva man tåler, kan man kjenne etter i tide. Da klarer du oftere å si fra før du blir sint og si nei på en fin måte. Dersom dette er godt innarbeidet, vet også barna hvor grensene går og blir tryggere og enklere å ha med å gjøre.

2. Øv på å akseptere deg selv

Jobb aktivt med din holdning til deg selv. «Bevar» deg selv ved å sette av tid til deg og ditt. Anerkjenn deg selv og den innsatsen du gjør for mannen og barna. Ta selvvalidering på alvor. Når man har slitt seg ut og kommet på feil spor i kommunikasjonen, kan man ikke regne med støtte fra partneren. Man kan bli for sårbar når det røyner på, dersom man ikke har mulighet for å gi seg selv aksept og trøst. Mindfulness er en nyttig metode for selvvalidering, å bli kjent med behovene og å ivareta noen av dem.

3 pusteøvelser du bør kunne

3. Kjenn etter, ta ansvar for deg selv

Grunnleggende mentale behov som vi har alle sammen er tilknytning, mestring og autonomi/selvstendighet. Ta en runde med deg selv av og til, og kjenn etter om noe må justeres. Det kan være noe så lite som å gjøre noe hver dag som får deg til å føle at du strekker til/mestrer. Kjenner du at du har nok «råderett» over deg selv, for eksempel får gjennomført noe som er viktig for deg på egen hånd? Noen personer har mer behov enn andre for alenetid til egne prosjekter.

4. Få pause eller avlastning i tide

Du kan minske sårbarhet for følelsesutbrudd eller mismot ved å se til å få nok søvn, hvile, mat (blodsukkeret) og bevegelse. Da må du kanskje skaffe avlastning i form av en barnevakt. Det er mye du kan klare, men du er ikke nødt til å velge å klare så mye alltid. Dette gjelder også i en hverdag med barn under to år. Det er misforstått at du som mor må være hos barna hele tiden, og at du må leke mye med dem.

5. Gi tid til parforholdet

Måltid uten barna sammen med kjæresten er viktig. Da får man fullføre setninger uten avbrytelser med mating, søling og spontanitet fra barna. Dere er i en situasjon hvor dere kan nyte å ta i bruk andre sider av dere selv enn foreldrerollen. Du blir sett av en annen voksen, du får ha en stund i en likeverdig rolle, uten ansvar for å gi omsorg for andre. Ditt behov for nærhet, sex og parfelleskap kan ivaretas.

6. Bli bevisst hva som tar og gir kraft

«Flink-pike-syndromet» kan gjøre seg gjeldende når barna kommer. Mange opplever at de må være den perfekte mor og partner, og ofrer seg på en måte som ikke er konstruktiv. Men hovedoppgaven til foreldre er å være glade i barna, og vise barna det. Det å være en trygg base og sørge for struktur og annen praktisk omsorg. Foreldre må være nok tilstede, også mentalt, for barna. Mental tilstedeværelse, og interesse for barna som personer, får du best til når du ivaretar deg selv på en god måte. Så prioriter å tilbringe tid på arenaer som gir deg inspirasjon, voksenfelleskap og mestringsopplevelser!

7. Ikke la deg begrense unødvendig av omsorgsoppgavene

Gjør noe med barna som også er fint, hyggelig, interessant, befriende eller nyttig for deg. Tull og latter hører med, og hvis det mangler helt så strekker du deg antagelig for langt.

I terapeutiske samtaler hos psykolog kan du få støtte til å gjøre riktige/konstruktive prioriteringer.​

LES OGSÅ: Ligg på sofaen - bli mindre stressa