EMOJI: Er det sånn at vi er blitt avhengig av å bruke smilefjes?  Foto: NTB scanpix
EMOJI: Er det sånn at vi er blitt avhengig av å bruke smilefjes? Foto: NTB scanpixVis mer

Emoji

Ordets makt? Ikke nå lenger. Nå har smileys tatt makta!

- Emojis er med på å utvide skriftspråket og terskelen for å ytre seg skriftlig har aldri vært lavere, sier forfatter og språkviter Helene Uri.

Du kjenner deg sikkert igjen. Pekefingeren beveger seg automatisk mot «det blide fjeset», like før du trykker på send-knappen. Det er så lett å inkludere den runde, kule, gule, for ikke å snakke om ett av de andre tusenvis av morsomme følelsesikoner som har kommet på banen. Kjært barn har mange navn og vi kaller dem for smileys, emotikoner, emojis, smilemerker, smilefjes, humørfjes og følelsesikoner.

For det handler om formidle en følelse uten ord. I raushetens navn slenger vi kjapt på et smil, et blunk eller en blomst i stedet for lange forklaringer og formuleringer. Hyggeligere blir det som regel også. Nå popper smileys opp overalt i skriftspråket vårt. Over 90 prosent av oss bruker smileys i sosiale medier. I tillegg ble 2016 et rekordår for antall SMS. Her går det unna!

LES OGSÅ: Phubbing er den nye store trusselen for parforholdet

Flere fjes og mindre pes

UTEVIDER SKRIFTSPRÅKET: - Emojis er med på å utvide skriftspråket og terskelen for å ytre seg skriftlig, har aldri vært lavere, sier Helene Uri.  Foto: Privat
UTEVIDER SKRIFTSPRÅKET: - Emojis er med på å utvide skriftspråket og terskelen for å ytre seg skriftlig, har aldri vært lavere, sier Helene Uri. Foto: Privat Vis mer

– Jeg er en ganske fersk bruker av smileys og begynte med dem for la oss si to-tre år siden. Nå bruker jeg dem fordi de er så lett tilgjengelige på telefonen min og fordi det er så mange morsomme, og så bruker jeg dem litt sånn ironisk og med glimt i øyet. Det er tidsbesparende samtidig som det utvikler skriftspråket når vi henter inn ansiktsuttrykk fra det muntlige språket sånn at du kan si: «ooh, dette likte jeg veldig godt!» og legge til en smiley som viser at dette er ironi. Jeg sender dem til venninner, mannen min og barna mine, men kunne aldri finne på å bruke emojis i en profesjonell sammenheng, sier forfatter og språkviter Helene Uri.

– Emojis er med på å utvide skriftspråket og terskelen for å ytre seg skriftlig, har aldri vært lavere. Tidligere var skriftkulturen en elitepreget «idrett», så vi skal være glad for at så mange skriver som i dag. Emotikoner handler om sjangre. Vi må vite når vi kan bruke dem og når det ikke passer.

LES OGSÅ: Nei, du skader ikke barnet ditt ved å sjekke mobilen

Økt bevissthet

- Når passer det ikke å bruke smileys?

– Smileys kan gjøre seg i én sammenheng og gjøre seg veldig dårlig i andre sammenhenger. Jeg tror de fleste av oss skjønner godt forskjellen. I en jobbsøknad er jeg sikker på de færreste vil finne på å putte inn noen smileys. Det er noe helt annet når du chatter med vennene dine.

Bruk av smileys kan kanskje ramme de svakeste språkbrukerne som ikke klarer å skille mellom hvor emotikoner hører hjemme.

- Men vi setter ikke pris på banning i tekster heller, og det tar seg ikke ut i en jobbsøknad å skrive: Jeg har så j***** lyst på den jobben! Ting vi bruker i hverdagsspråket passer ikke inn i alle tekster, sier Uri.

LES OGSÅ: Er du også kreativ, initiativrik og full av stå-på-vilje? - Unngå klisjeene, oppfordrer CV-ekspertene

Knekken på norsken

- Hvor bekymret er du for at smiley-samfunnet skal utslette ordene våre?

Det skal mer enn noen smilefjes til å ta knekken på språket vårt!

– Jeg tror ikke smileys vil gå på bekostning av ordforrådet. Når vi snakker om utvikling av språk i sosiale medier, om det er sms-språkene, forkortelser, engelsk påvirkning eller om det er emojis, så vil det alltid være sånn at de som dette eventuelt kan ramme er de svakeste språkbrukerne. For de aller fleste vil emojis bare være et supplement som man bruker og som tilfører noe ekstra. Jeg tror det norske skriftspråket vil klare seg aldeles utmerket. Emojis er en morsom motedille som vil begrense seg. Det skal mer enn noen smilefjes til å ta knekken på språket vårt!

- Det betyr ikke at vi ikke skal ta rettskriving på alvor, så det er ingen motsetning her. Skriftspråkene er grunnstammen i hele vår kultur, sammen med det muntlige språket – så vi klart må ta vare på dem begge.

LES OGSÅ: Har ikke barnet begynt å snakke ennå?

Et eksperiment: To måneder uten smileys

NRK-journalist Mari Rollag Evensen fikk nok av sin egen bruk av emotikoner. Hun ble nysgjerrig på livet uten smileys og hva emotikongalskapen gjør med måten vi kommuniserer på. Var det mulig å gå fra mer enn 2000 syndige, søte smileys til 29 bedrøvelige norske bokstaver?

For å få et realistisk forsøk forteller hun ingen om eksperimentet sitt. I artikkelen «To måneder uten smilefjes» beskriver hun hvordan forsøket gikk.

ET LIV UTEN EMOJIS: NRK-journalist Mari Rollag Evensen fikk nok av sin egen bruk av emotikoner. Hun ble nysgjerrig på livet uten smileys og testet derfor hvordan det var å leve to måneder uten smilefjes.  Foto: Thomas Ystrøm
ET LIV UTEN EMOJIS: NRK-journalist Mari Rollag Evensen fikk nok av sin egen bruk av emotikoner. Hun ble nysgjerrig på livet uten smileys og testet derfor hvordan det var å leve to måneder uten smilefjes. Foto: Thomas Ystrøm Vis mer

Unngår situasjoner:

Den første dagen kaller hun en møkkadag og skylder på at hun har feber, for fingertuppen hadde allerede begynt å rase av gårde i hytt og pine på sin kjente sti av emotikoner. Dagen etter glipper det kun et par ganger, og lengden på meldingene vokser.

– Det slår meg at jeg kanskje har opptrådt litt som en alkoholiker som vil tørrlegge seg; Unngå å oppsøke situasjoner som kan friste, sier hun til KK.no.

Etter hvert får hun ganske bra styring på smiley-fingertuppen, men hun kjenner at det koster noe.

Messenger-fristelsen:

I begynnelsen trekker hun seg litt tilbake i diskusjoner hvor det pøses på med følelsesikoner.

– Jeg ble invitert inn i to Messenger-samtalegrupper med sosial planlegging foran et kommende arrangement. Det regner inn med fest-, hjerte-, aktivitets- og mat- og drikkerelaterte emojis. Jeg ender med å ikke svare. Jeg veit ikke hva jeg skal si, forklarer hun. 

Hun veier ord og svar mer enn før. På leting etter ord som har gått i glemmeboka som skal forklare akkurat den følelsen, blir meldingene nødvendigvis en hel del lengre enn tidligere.

Ordene kommer: 

Som en flashback løsner det og da dukker de gode gammeldagse dingsene opp – de vi kaller vanlige norske ORD:

– Dette begynner å gå bra. Noterer meg at både «supert», «(helt) topp» (hvordan kunne jeg glemme dem?), «fint», «brillefint» «avtale», «flott», «klart», «okei», «sees», «snakkes», «jepp», «ja», eller helt enkelt «takk» funker like godt som tommelen. Og tre prikker etter en setning eller et ord hjelper mot veldig mye. «Kult!» «Haha!» «Au!» «Oi!» «Herlig! supert», «(helt) topp «fint», «brillefint» «avtale», «flott», «klart», «okei», «sees», «snakkes», «jepp», «ja», eller helt enkelt «takk» funker like godt som tommelen.

Tommelen opp!

- Tommelen er også den letteste å erstatte, sier hun.

Emojis som ren pynt i teksten er heller ikke så vanskelig å kutte ut. Hun forteller at den største utfordringen er når ordet skal erstatte en spesiell følelse.

– I jobb- og kildekontakt savner jeg det minst. På Snapchat mest. Etter en måned kom smiley-abstinensene litt skjeldnere. Hun er på vei tilbake til sånn skrive-livet var før smileys inntok oss, og forteller at hun ikke gått tilbake til gamle smiley-synder. Ennå.

- Hva var den største overraskelsen i eksperimentet ditt?

Nå er terskelen for å bruke smileys større og jeg vil fortsette å bytte de ut med ord

– Det som overrasket meg mest var at ingen hadde lagt merke til at jeg hadde sluttet med smileys. En venn syntes jeg hadde virket litt mer rolig en periode, men det var alt. Nå er terskelen for å bruke smileys større og jeg vil fortsette å bytte de ut med ord, men jeg kan ikke love at jeg blir smiley-fri for resten av livet, sier Mari.

Kald kommunikasjon

Unge jenter fra rundt 16 år oppover er nesten helt avhengig av smileys for å ha en god opplevelse når de sender og mottar meldinger, viser undersøkelser. Jentene blir forvirret over meningen og budskapet i en melding hvis det ikke blir brukt emotikoner. For enkelte blir det en barriere å kommunisere med de som ikke bruker smileys, og de opplever kommunikasjonen som upersonlig og vanskelig å tolke.

- Hvor stor sjanse er det for at den yngre generasjonen skal bli totalt avhengig av smileys?

– Jeg er ikke bekymret. Ungdommen vil også produsere tekster hvor det er uaktuelt å bruke emojis. Enten studerer de eller er ute i arbeidslivet og produserer tekster. Vi kan selvsagt bli avhengig av å bruke smileys eller bruke for mye av de. Det kan man men enkelte ord også. Det er mange muligheter for overbruk i godt gammeldags skriftspråk, sier Helene Uri.

– Smileys er ment til å moderere eller forsterke skriftspråket. All kommunikasjon kan misforstås skriftlig og muntlig, med og uten emojis. Det kan skje med ord og andre tegn. Ta for eksempel tre prikker i teksten. Jeg tror ikke emotikoner løser alle kommunikasjonsproblemer, men jeg tror ikke de skaper så mange misforståelser heller.

LES OGSÅ: - Det er et betydelig press knyttet til å framstå som polerte utgaver av seg selv

ER VI AVHENGIG AV SMILEFJES?: Unge jenter fra rundt 16 år oppover er nesten helt avhengig av smileys for å ha en god opplevelse når de sender og mottar meldinger, viser undersøkelser.  Foto: NTB scanpix
ER VI AVHENGIG AV SMILEFJES?: Unge jenter fra rundt 16 år oppover er nesten helt avhengig av smileys for å ha en god opplevelse når de sender og mottar meldinger, viser undersøkelser. Foto: NTB scanpix Vis mer

De fleste av oss har opplevd å få tilsendt en smiley som får oss til å nøle i et kort sekund. Hva var det personen egentlig mente med akkurat den emojien? Smileys kan føre oss nærmere hverandre når vi mangler ordene og vil uttrykke følelser. Det forutsetter at vil tolker smilefjeset likt. Et enkelt smil kan sjelden misforstås, men så fort vi kommer til blunkefjeset viser undersøkelser at det en spredt tolkning.

Blunkjefjeset er nemlig en luring!

Undersøkelser viser at den kan oppfattes som: ironisk, frekk, flirtete, enig, lurt eller bra. Hvor smart er dette med smileys da? Det kan jo bli både flirt og fanteri av dette hvis du ikke vet hvordan mottaker oppfatter smiley’n du sendte av gårde i god tro.

En smilefri framtid?

- Hvor utenkelig er det med et smileyfritt samfunn?

– Det er ikke noe vi kommer til å se i den nære fremtid. Vi har en generasjon unge som er oppvokst med å kommunisere budskap og følelser gjennom emojis, og er stadig mer opptatt av visuell kommunikasjon. De kommer også til å ta dette med seg videre i livet, men vi kan se at bruk av emojis og annet visuelt språk endrer seg og vil fremstå i nye former, i takt med den eksponentielle teknologiske utviklingen vi ser i dag, sier Vikki N. Walle-Hansen som er konsulent i Trendanalyse & Innovasjon for Opinon. 

- Hvor sannsynlig er det at smiley-språket er en døråpner som fører kulturer nærmere hverandre og gir følelse av samhørighet?

– Emojis som et visuelt språk har muligheten til å kunne skape kommunikasjon, og da kanskje spesielt emosjonell kommunikasjon, på tvers av språk og kulturer, og ha en forenende effekt når språk står i veien for dialog og kommunikasjon av følelser. Likevel er det slik at ulike emojis har ulik mening i både kulturer og grupperinger, og dette kan skape mulige misforståelser. Det er et stort rom for tolkning av meninger, og derfor feiltolking av intensjonene i et budskap som inneholder smileys, avslutter Vikki N. Walle-Hansen.

Kilder: Forfatter og språkviter Helene Uri. Journalist Mari Rollag Evensen NRK. Seniorkonsulent Trendanalyse & Innovasjon Vikki N. Walle-Hansen i Opinion AS. Sosiolog Berit Skog, NTNU Trondheim.Telenor. Emojipedia.org

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: