seksuelle overgrep

- Overgrepene pappa ble utsatt for har påvirket meg også

Førti år tok det, før firebarnsfaren Odd Werner klarte å fortelle sin nærmeste familie om den vonde hemmeligheten.

FAR OG DATTER: - Jeg er stolt av pappa som har valgt å være åpen om hva han har opplevd, sier datteren Vilde om pappa Odd Werner Hansen. Foto: Astrid Waller
FAR OG DATTER: - Jeg er stolt av pappa som har valgt å være åpen om hva han har opplevd, sier datteren Vilde om pappa Odd Werner Hansen. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vilde Bratland Hansen (26) er tjue år da hun skjønner hvorfor faren innimellom trekker seg unna og blir fjern. Plutselig faller brikker på plass i forståelsen av personligheten hans. Den sterke, atletiske pappaen som alltid støttet, fulgte opp og pushet henne videre, i skolearbeidet og på håndballbanen. Pappaen som virket uovervinnelig, og som Vilde elsket å imponere. Følelsen av blikket hans i ryggen fra tribunen når hun scorte mål. Skuffelsen over at han tidvis forsvant inn i seg selv, til et sted ingen fikk nå ham. Nå satt han sammensunket foran henne og gråt. De sterke skuldrene ristet. Nå forsto hun.

- Fra jeg var ni til jeg var seksten ble jeg seksuelt misbrukt, forteller faren og hulker.

En familievenn på gutterommet. Handlinger han instinktivt forsto at ingen måtte få vite om. Noensinne.

- Så kom det til et punkt hvor jeg ikke klarte mer. Jeg kunne ikke bære på dette lenger, sier Odd Werner Hansen som var førti år da han ifølge seg selv "gikk på veggen så det sang".

Fire døtre, to av dem fra et tidligere ekteskap, etablering av eget selskap kombinert med en treningsmengde lik en toppidrettsutøver, gjorde at det plutselig sa stopp. Minnene om overgrepene han hadde holdt på avstand ved å fylle hver ledige time med enten jobb, trening, eller barnas aktiviteter - kom plutselig tilbake. Og med dem kom perioder med depresjon og mismot. Det skulle ta nesten ti år i denne tilstanden før han valgte å fortelle sine nærmeste om hva han hadde opplevd. Ti år der han er en pappa som jentene beundrer, søker mot, men også undrer seg over. For hvorfor er det så viktig for pappa å være best? Hvorfor kan han bli så sint? Og hvorfor glir han inn i seg selv?

En lettelse å fortelle

- Å endelig fortelle var som om slippe å bære en blytung sekk med dritt som du har lengtet etter å kvitte deg med. Det rare er at det nærmest glapp ut av meg, forteller Odd Werner.

– Jeg satt på en restaurant i Trondheim sammen med den nest eldste datteren min Maria. Hun fortalte om en venn som sleit en del, hvor Maria mente at han ikke tok nok tak i problemene sine. Da husker jeg at jeg sa at hun ikke måtte være så streng. At mange bærer på noe vondt, noe som preger en gjennom livet, og at jeg også hadde det, forteller Odd Werner.

- Så tenkte jeg at det var det jeg ville si om den saken , men sånn ble det ikke. Jeg kjenner jo ungene mine, de vil vite. Så da fortalte jeg alt til Maria den kvelden, og hun insisterte på at jeg måtte fortelle dette til resten av familien også, sier Odd Werner og smiler.

Ble møtt med forståelse

Det finnes et før og det finnes et etter. Odd Werner er ikke i tvil om at åpenheten var nødvendig for å endelig kunne bearbeide opplevelsene.

- Men jeg var heldig også. Jeg ble møtt med forståelse og trøst. Og jeg ble trodd. Ikke alle blir det, sier Odd Werner og kikker bort på datteren Vilde som etterhvert skulle se det som sin oppgave å videreformidle farens historie.

I disse dager foreligger boka «Min pappas hemmelighet». En bok Vilde og Odd Werner håper kan bidra til større åpenhet rundt seksuelle overgrep, og særlig blant menn hvor det å erkjenne at man har blitt utsatt for et overgrep bryter med de maskuline idealene om å være sterk, slå tilbake, og aldri la seg krenke.

Det er også en bok som viser at det å være utsatt for overgrep, det å bære på vonde minner, skam og skyldfølelse også påvirker hvordan du blir som forelder. Vilde går tett på. Undersøker og stiller spørsmål. Gjennom utallige timer i samtale med faren, intervjuer med ulike fagfolk og dypdykk i faglitteraturen har tematikken vokst. Kunne hennes egen spiseforstyrrelse som dukket opp i slutten av tenårene henge sammen med hva faren hadde vært utsatt for?

- Det vondeste i denne prosessen har vært å erkjenne at det jeg har blitt utsatt for har påvirket mine nærmeste, sier Odd Werner.

For hvordan skal en far som fra ni-årsalderen opplevde at jula var det han gruet seg mest til i hele verden, møte egne barns forventninger om julefeiring? Hvordan skulle han skjule den plutselige kvalmen som veltet opp i han i møte med duften av granbar? Brekningsfornemmelsene av å uforvarende se en pakke kleenex på et salongbord?

Gruet seg til jul

Julefeiringen ble for Odd Werner forbundet med klamme mannshender på steder de ikke skulle være. Stille stønn som ikke skulle vekke noen av de andre i huset. Da han blir seksten år og får sin første kjæreste, endres noe i ham. Dette finner han seg ikke i! Som sekstenåring gjør han det klart for foreldrene at han deler rom med kjæresten, ikke familievennen fra utlandet i jula.

Odd Werner forteller at hans første kjæreste blir bekreftelsen på hva sex er og skal være. At frykten for å være homofil slipper taket, noe han har blitt fortalt av overgriperen at han er. At det han blir utsatt for er en kjærlighetshandling. Noe gjensidig, ifølge gjerningsmannen.

- I etterkant har jeg skjønt at dette er noe overgripere ofte gjør. Forsøker å bagatellisere. Legge skylden på den andre, sier Odd Werner.

Etter at han bestemte seg for å dele historien kom også behovet for å konfrontere overgriperen. Fortelle ham på telefon hvor mye han har ødelagt.

- Den telefonsamtalen har vi på tape. Og ja, han innrømmer hva som har skjedd, men han ser ikke på det som overgrep, sier Odd Werner og rister på hodet.

- Selv ikke når jeg sier at jeg var ni år første gangen han forgrep seg på meg, erkjenner han alvoret, sier Odd Werner som angrer på at han aldri anmeldte. Å fortelle foreldrene sine hva som skjedde, følte han aldri var aktuelt for han. Han er sikker på at de ikke visste hva som foregikk. Men det var få som snakket om overgrep den gangen.

I dag vet han at barn som er ofre for seksuelle overgrep i gjennomsnitt venter i sytten år før de forteller noen om hendelsen. De færreste anmelder forholdet.

- Jeg skulle gjerne ha plassert skylden der den hørte hjemme, sier Odd Werner.

For i årene etter overgrepene har det vært han som har sittet igjen med alt det vonde. Skam, sinne og ikke minst de evinnelige flashbacksene til det som hadde skjedd den gangen, selv om han var blitt en voksen familiemann. Også handlingsmønstrene han utviklet for å skjule. For ikke å kjenne etter og slippe til det vonde, i frykt for at tilværelsen skulle gå fullstendig i oppløsning.

MANGE SAMTALER: Bokprosjektet har ført Vilde og Odd Werner nærmere hverandre. Foto: Astrid Waller
MANGE SAMTALER: Bokprosjektet har ført Vilde og Odd Werner nærmere hverandre. Foto: Astrid Waller Vis mer

Foraktet egen kropp

- Blant annet har mitt eget problematiske forhold til kropp og mat, påvirket særlig Vilde negativt, sier han og forteller at han på grunn av overgrepene foraktet kroppen sin i tenårene.

Med et stort talent for idrett og et enormt konkurranseinstinkt fikk en ufølsom kommentar fra en trener fatale konsekvenser. Odd Werner fikk beskjed om at han var for «tung til å gå virkelig fort på ski» og begynte umiddelbart å slanke seg, noe som ganske raskt utviklet seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.

Gjennom voksenårene forble det avgjørende å alltid være slank og topptrent. Vilde beskriver en pappa som stort sett trente to ganger om dagen og alltid hadde synlige mageruter. Påvirket dette synet på kropp, også de rundt ham?

- Jeg tror nok jeg hadde en ganske klar formening om hvordan en kropp burde se ut, sier Vilde.

Da hun som ambisiøs håndballspiller ble tatt ut på juniorlandslaget og begynte å pirke i maten, kjente Odd Werner umiddelbart igjen sin egen adferd fra ungdomsårene. Og ble bekymret.

- Jeg så mye av meg selv i deg, Vilde. Konkurranseinstinktet. Viljestyrken. Arbeidskapasiteten. Jeg skjønte at når du hadde bestemt deg for å gå ned i vekt kunne det bli alvorlig, sier Odd Werner.

Søkte pappas annerkjennelse

Vilde var datteren som ikke vil skuffe. Følelsen hun fikk når hun så at faren ble imponert over henne, kjentes nærmest som en rus. Enten det var gode resultater på karakterkortet eller på håndballbanen. Odd Werner viste med hele seg at gledet seg over datterens prestasjoner. Han trengte aldri å friste med penger eller andre former for belønning. For Vilde var følelsen av en stolt pappa mer enn nok.

FORSTÅR MER AV EGNE MØNSTRE: Vilde (26) opplever å forstå mer av seg selv gjennom farens historie. Foto: Astrid Waller
FORSTÅR MER AV EGNE MØNSTRE: Vilde (26) opplever å forstå mer av seg selv gjennom farens historie. Foto: Astrid Waller Vis mer

- I etterkant har jeg skjønt at jeg i for stor grad var avhengig av anerkjennelse fra pappa. Jeg har også skjønt at den avhengigheten handlet om at jeg ønsket å gjøre pappa glad. At jeg tenkte det var min oppgave, sier Vilde.

Spiseforstyrrelsene som rammet Vilde skremte faren og resten av familien. I nesten tre år fulgte de henne tett opp. Veide henne på badet. Fulgte nøye med på matinntaket. Da Odd Werner i 2013 fortalte om overgrepene han har blitt utsatt for, blir det et vendepunkt for Vilde og for relasjonen dem i mellom.

- Omtrent da pappa forteller om overgrepene kommer smertene mine. Vilde (26)

- Årevis med beinhard trening og lite mat hadde antakelig noe med saken å gjøre, forteller Vilde.

Odd Werner kommer fram til at den konstante overvåkingen av matinntaket til Vilde ikke er riktig strategi. Han ber om unnskyldning for at relasjonen dem i mellom nesten utelukkende har handlet om dette i flere år. Hun skal slippe blikket på alle måltider, slippe veiingen og velge selv hvilken vei hun skal gå. Prosjektet "få Vilde til å spise" blir ganske raskt erstattet av "få Vilde smertefri". Prolapsen hun har får konstatert i ryggen er likevel et varsel om at hun står ved et veiskille.

En ny tilværelse

- Den sommeren da jeg flyttet for meg selv, ble jeg gradvis bedre. Mye av det skyldtes antakelig at jeg ble hodestups forelska, sier Vilde og smiler.

Kjæresten Jan Axel er ifølge henne selv en av hovedårsakene til at spiseforstyrrelsen gradvis slapp taket, og at andre behov meldte seg. Kjæresten så andre sider ved henne selv, sider hun hadde glemt fantes. Å komme seg tilbake på håndballbanen i toppform virket ikke lenger like viktig. Likevel entret hun parketten med friskt mot etter nærmere ni måneder med skadeopphold.

- Jeg kjente det nesten umiddelbart. Håndballkarrieren min var over, forteller Vilde og beskriver at det føltes ut som hun manglet et siste gir, en nervøsitet og en energi som måtte til for å virkelig yte maks.

Følelsen var ikke vond. Hun kjente ikke på verken skuffelse eller bitterhet. Det hun grudde seg mest til var å fortelle Odd Werner at hun var ferdig med håndball. For godt.

- Jeg visste hva du skulle fortelle meg, sier Odd Werner og smiler.

Han hadde allerede forstått at datteren hadde begynt å prioritere annerledes. Vilde hadde ikke trengt å grue seg.

- Jeg ble stolt over at du tok et selvstendig valg, og at du tok ansvar for livet ditt. Det ble også en anledning til å si at jeg aldri hadde ønsket at du skulle spille håndball for min skyld, at jeg var like glad i deg uavhengig av hva du presterte, sier Odd Werner.

Han legger til at han de siste årene har blitt klar over at han kanskje ikke var en pappa som hadde vært god nok til å gi trøst, men alltid ønsket å "rydde opp" i problemene. Hjelpe jentene videre. Få orden på det. Vise at man kan klare hva som helst, med tilstrekkelig innsats.

- Jeg ser jo nå at jeg burde ha gitt mer trøst. Ikke sagt at "dette er ikke noe å gråte over, nå må du ta deg sammen". Det har vært min mestringsstrategi i livet. Og den har jeg nok ubevisst overført til jentene. Det har ikke vært mye rom for "surving", sier Odd Werner.

I det Vilde bestemmer seg for å legge håndballen på hylla og flytte til Oslo, vokser et nytt engasjement og en ny lidenskap fram i henne. Skriving. Erfaring med idrett og spiseforstyrrelser opptar henne, og hun får flere debattinnlegg på trykk. Ideen om en bok om farens historie tar form. Hun starter med et debattinnlegg i Aftenposten om overgreputsatte menn, med Odd Werners historie som utgangspunkt. Responsen var overveldende.

- Fram til det avisinnlegget hadde dette vært en historie bare de nærmeste kjente til, sier Odd Werner.

Etter at innlegget blir trykket først i Aftenposten, og siden også lokalavisa får Odd Werner støtteerklæringer fra fjern og nær.

Mannen som i lokalmiljøet i Gjøvik er kjent som en vellykket forretningsmann, idrettsmann og engasjert håndball-pappa, står uventet fram med en vond historie. Et offer som bryter med en del forestillinger om nettopp offerrollen.

- Etter innlegget får jeg en rekke henvendelser fra menn som forteller at de har opplevd noe lignende, sier Odd Werner.

Frykter å bli avvist

Menn som aldri har våget å si noe, ikke en gang til kona. Som er tynget av en skam de egentlig vet at burde vært plassert hos overgriperen, og ikke hos dem selv, men som plages av tanker om at ingen vil kunne være glad i en mann, som partner eller pappa, dersom hemmeligheten kommer ut.

- Det er så irrasjonelt. Men den frykten der er helt reell. Jeg har kjent på den selv, forteller Odd Werner som understreker at da han selv var ung, var det "ingen" som snakket om seksuelle overgrep, og voldtekt var noe bare kvinner kunne bli utsatt for.

Da Vilde forteller at hun ønsker å skrive boka om faren og hennes historie, og om hvordan overgrep kan prege en hel familie, sier han ja, vel vitende om at det kommer til å bli tøft. Vilde kommer til å ville vite alt. Komme tett på. Se på sin egen far med et journalistisk blikk. Vil relasjonen tåle det?

ET FØR OG ET ETTER: Odd Werner følte han måtte velge åpenhet for å komme seg videre i livet. Foto: Astrid Waller
ET FØR OG ET ETTER: Odd Werner følte han måtte velge åpenhet for å komme seg videre i livet. Foto: Astrid Waller Vis mer

- Slik jeg ser det har bokprosjektet styrket relasjonen oss i mellom, sier Vilde.

Odd Werner nikker.

Å vise en mer sårbar side av seg selv, har ifølge dem begge ført dem nærmere hverandre. Begge har også hatt utbytte av å snakke med profesjonelle. De er opptatt å formidle at det ikke finnes en "quick fix" når det gjelder å bearbeide det som er vondt, enten det handler om overgrep eller spiseforstyrrelser.

- Men jeg har veldig tro på åpenhet som strategi. Den frykten jeg hadde for at folk skulle se helt annerledes på meg, ja kanskje i verste fall bli latterligjøre meg, var grunnløs. Smerten blir ikke borte av å være åpen, men på sikt blir det bedre, sier Odd Werner.

- Også må jeg jo understreke at jeg håper at denne åpenheten kan bidra til å avdekke overgrep. At voksne folk må forstå at slike ting skjer, at det kan skje i ditt nærmiljø, og at overgriperen for øvrig også kan være en kvinne, påpeker Odd Werner.

Snakk med barna

Både Odd Werner og Vilde snakker engasjert om hvor viktig det er å snakke om kropp og seksualitet, om grensesetting og hva voksne ikke har lov til å gjøre, fra barna har kapasitet til å forstå. At man tilpasser informasjonen etter alderen, og ruster barnet til å sette grenser, og si fra til en trygg voksenperson dersom det skulle skje noe.

I boka skriver Vilde at hun syns det er vanskelig å konkludere. Hvilke karaktertrekk og handlingsmønstre hos faren skyldes den vonde opplevelsen? Hva slags relasjon ville far og datter hatt dersom utgangspunktet hadde vært annerledes? Dette er spørsmål hun aldri vil få svar på, og hun har i grunn sluttet å lete etter en fasit. Det hun vet er at livet hadde sett annerledes ut hvis ikke faren hadde valgt å være åpen om egen barndom.

- Vi har vært tette før, men vi har nok kommet enda nærmere hverandre. Jeg tror også min åpenhet var avgjørende for at du etterhvert fikk bukt med spiseforstyrrelsene dine, sier Odd Werner.

Vilde er enig.

- Pappa har vist meg at det å være sterk også handler om vise seg sårbar. At vi mennesker har uendelig mange sider, og at livet påvirkes av en rekke ulike faktorer. Jeg tror vi trenger å bli minnet om det innimellom, at vi alle er mer enn det vi ser på overflaten, sier Vilde.

KK har hørt opptak av telefonsamtale mellom Vilde og den utenlandske familievennen, der han innrømmer seksuelle handlinger mot Werner som mindreårig.

Seksuelle overgrep mot barn

  • 15 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år.
  • Mer enn en 1 av 5 norske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for en form for seksuelt overgrep før fylte 18 år.
  • 17 prosent av seksuelle overgrep mot gutter utøves av kvinnelig overgriper alene.
  • Seksuelle overgrep mot barn og unge blir som regel ikke anmeldt. En av fire oppgir at de ikke har fortalt om overgrep de har blitt utsatt for, til noen, og menn forteller i mindre grad enn kvinner om dette . Kilde: Bufdir.no

Trenger du noen å snakke med?

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep kan hjelpe deg videre. På nettsiden overgrep.no er det også samlet mye informasjon, også om de juridiske aspektene.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer