Rundt juletider i 2021 hadde tobarnsmor Jannike Jekthammer (33) fått nok av alt rotet på hjemmebane.
Hun irriterte seg over at hun brukte så mye tid på å rydde og organisere familiens mange eiendeler, uten at det tilsynelatende hadde noen særlig effekt.
Klesskap og boder var nemlig stappfulle, og alt havnet på gulvet slik at de måtte hoppe over ting for å komme seg frem.
Familien trivdes godt i det 118 m2 store huset, som de hadde kjøpt nytt et par år tidligere, men hun skulle så gjerne hatt mer oppbevaringsplass.
Det var da tanken slo henne: var det kanskje slik at det var alle tingene, og ikke huset, som var problemet?
– Jeg vil si at jeg var en helt gjennomsnittlig forbruker med en stil jeg kalte personlig maksimalisme. Det måtte ikke være trendy eller dyrt design, men jeg likte å ha masse ting rundt meg som gjorde hjemmet koselig og som betydde mye for meg, sier hun.
– Men med to unger blir det fort bare seende ut som rot når du i tillegg får leker, klær og det daglige rotet oppå alt dette. Du får ikke hjemmet ditt til å se ut som et utstillingsvindu uansett!

Liv (32) er blitt en ryddedronning på TikTok!
Skulle bli minimalist på ett år
Jannike bestemte seg for at hun i det kommende året skulle gå fra maksimalisme til minimalisme.
Gjennom å ta for seg skap for skap, skuffe for skuffe, renset hun familiens hjem for flere hundre små og store gjenstander. 350 av dem ble solgt, andre ting ble kastet eller gitt bort.
– Det var jo jeg som dro inn alle tingene til hjemmet vårt, så jeg måtte begynne med meg selv. Jeg startet derfor med mitt eget klesskap hvor jeg tok alt ut og bare hengte tilbake det jeg vet jeg bruker og liker.
– Så gikk jeg videre til boden, som egentlig er et walk-in-closet som vi bruker til oppbevaring. Her fant jeg kassevis med interiør, masse klær som hadde blitt for smått for ungene, ulike møbler som jeg stuet unna i tilfelle jeg skulle få bruk for dem senere, samt pynteputer og bøker. Alt ble solgt, kastet eller gitt bort, sier hun.
De positive konsekvensene av oppryddingen kom raskt og gjorde det lettere å fortsette.
– Det var veldig befriende og alt føltes lettere. Det ble for eksempel enklere å velge seg klær om morgenen og legge plagg tilbake i skapet etter at jeg hadde vasket dem. Når det er for fullt er det jo nesten som at du kvier seg for å ta klesvasken, fordi du vet det er vanskelig å få plass i skapet, sier Jannike.
Har ikke savnet noe
Jannike, som deler sine erfaringer fra prosessen på Instagram, har så langt ikke savnet noe av det hun har kvittet seg med. Men enkelte ting, spesielt det som hadde en nostalgisk verdi, kunne være litt vanskeligere å si farvel til.
– Jeg har tatt vare på alt av bursdagskort som ungene har fått. Da jeg klarte å kaste dem, kjente jeg at jeg hadde kommet langt på vei. De fleste var typiske kjøpekort hvor det står «gratulerer med dagen» og giverens navn, så jeg tror ikke ungene kommer til å savne bursdagskortene når de blir gamle, smiler hun.
– Synet mitt på ting har endret seg mye. Det er jo bare ting, og om man savner noe får man trolig erstattet det. Etter at jeg begynte med dette, har jeg blitt et roligere menneske med mer tid. Jeg har blitt mer bevisst på mine prioriteringer og valgene jeg tar. Jeg tør å stå opp for det jeg gjør og mener, og jeg vet hvorfor jeg gjør ting. Nå impulshandler jeg veldig sjelden og hvis jeg gjør det, angrer jeg som regel etterpå.
Å skape en minimalistisk stil handlet ikke bare om å kvitte seg med ting, Jannike måtte også sørge for at det ikke kom en stri strøm av nye ting inn.
Hun innførte derfor shoppestopp, som gikk ut på at hun ikke skulle kjøpe noen nye klær til seg selv i løpet av 2022.
– Noen velger for eksempel å ha shoppestopp i en måned, men jeg tror det er alt for kort tid for å endre vanene vi har. Du får jo hele tiden input fra Instagram, mailer, utstillingsvinduer og folk som har nye klær, så det er veldig fort gjort å ønske seg noe nytt. Men når du vet du ikke skal kjøpe nytt og har kommet til ro med den tanken, går det greit, sier hun.
– Nå er det jo et nytt år og jeg kan kjøpe nye klær om jeg ønsker det, men jeg gjør det fortsatt ikke fordi jeg vet at det er ingenting nytt som vil gjøre livet mitt bedre. Det gir meg bare en kortvarig lykkefølelse, og jeg vil heller spare pengene til senere.

- Alt ble bedre etter at jeg gråt i telefonen
Flere positive konsekvenser
Å gå fra maksimalisme til minimalisme har fått positive konsekvenser for hele familien. Nå vet alle hvor ting skal ligge og bidrar med å rydde sine ting.
– Sønnen min på tre år kan for eksempel gå ut i gangen og si «her er det rotete» og legge ting på plass. Alle har sine kurver, de vet hvor skoene skal stå og hvor jakkene skal henge. Etter at jeg minimaliserte og organiserte klærne til åtteåringen, finner hun frem klærne sine selv.
– Ungene lærer også at man ikke trenger å ha alle ting. Alle trenger for eksempel ikke ha huskestativ i hagen sin, det finnes på skolen, i barnehagen og på lekeplasser. Og selv om ei venninne har en morsom leke, trenger ikke datteren min også ha den. Da blir det jo ikke like gøy å gå på besøk til henne og leke med den der.
Den minimalistiske livsstilen har også ført til at familien har spart enormt med penger. I fjor klarte sparte Jannike alene hele 130 000 kroner og planen hennes er å spare minst like mye i år.
– Det er jo ofte slik at når vi tjener mer, har vi råd til å kjøpe større og dyrere ting. Det som har overrasket meg mest i denne prosessen er hvor utrolig befriende det er å slippe bruke tid på å ønske seg noe annet enn det man har. Det er godt å være fornøyd med det man har og ikke sammenligne seg med andre, sier Jannike.
– Minimalismen smitter over på alt, fordi det handler om tankesettet ditt. Det kan for eksempel fort hope seg opp med ting på arbeidsplassen, med bøker, ark og ting man tar vare på i tilfelle man får bruk for det en gang i fremtiden. Nå er pulten min alltid ryddig og jeg er nøye med å kaste unna ting jeg ikke trenger å ta vare på. Folk er forskjellige, men jeg liker ikke at det flyter rundt meg. Jeg opplever at når det er ryddig rundt meg, blir det også ryddigere i hodet.
Positivt for den mentale helsen
Carina Carl er psykolog og har blant annet skrevet bøkene «Hverdagpsyk» og «Tenk enkelt». Hun mener minimalisme har mange positive effekter på vår mentale helse.
Ikke bare fører det til at vi blir bevisste på hva som betyr mest for oss, det gjør det også enklere for oss å få perspektiv på tilværelsen og vårt eget liv, samt å treffe bedre beslutninger og synliggjøre hva vi faktisk har.
– I den hektiske hverdagen kan vi fort fortape oss i detaljer, miste overblikk og retning, og la tanker om hva vi mangler samt «når jeg bare blir ferdig, eller har mer, så blir alt bra» overta. Minimalisme setter oss i kontakt med mening, gjør oss nærværende, takknemlige og gir ro fordi det gir mindre stimuli og dermed mer klarhet.
– Minimalisme kan overføres i hva som skal få oppta oppmerksomheten din; i ting og eiendeler, i tids- og kalenderstyring, prioriteringer, i relasjoner - i alt, sier hun.

Man må ifølge psykologen ikke gjøre store endringer eller bli en «hardcore minimalist» for å oppleve disse positive effektene. Selv små endringer kan utgjøre en forskjell.
– Livet handler om nyanser. Lytt til hvilke små justeringer som fungerer, engasjerer og inspirerer deg, og gå med nysgjerrigheten. Du kan spørre deg selv «hva er minimalisme for meg? På hvilken måte kan minimalisme virke positiv for meg nå?». Du er eksperten i ditt liv. Ta eierskap, invester i selvomsorg og sett verdi på deg selv. Da kan du være den du ønsker å være for deg, for dine og for verden, sier hun.
