Ekstremt prematur

På sitt minste veide Madelein bare 584 gram

– Da jeg selv var gravid, var jeg på ultralyd i samme svangerskapsuke som jeg ble født. Da så jeg hvor liten jeg faktisk var som baby.

EKSTREMT PREMATUR: Madelein og mamma 30 år etter fødselen av den pittelille jenta. Nå har Madelein selv fått barn. FOTO: Privat
EKSTREMT PREMATUR: Madelein og mamma 30 år etter fødselen av den pittelille jenta. Nå har Madelein selv fått barn. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Vi ventet vårt første barn 14. januar 1991, og gledet oss veldig, sier Yvonne Haglund.

– Både faren og jeg var 20 år, og ingen av oss hadde erfaring med babyer. Det føltes overveldende og skremmende å få en datter fire måneder før terminen.

For allerede 30. september 1990 kom bittelille Madelein til verden, i svangerskapsuke 24+3.

Hun var 31 centimeter lang og veide 662 gram ved fødsel. Noen dager senere var hun nede i 584 gram.

– Vi ble informert om at sjansene var små for at Madelein ville overleve, og at hun trolig ville få funksjonsnedsettelse hvis hun klarte seg, uvisst av hvilket omfang, sier mamma Yvonne.

- Nesten ikke til å fatte

– Legene anbefalte at babyen ble døpt raskt, hvis vi ville døpe henne. Det ville vi, og en såkalt nøddåp ble gjennomført på Rikshospitalet. Etter det håpet vi det beste og forberedte oss på det verste. Overfor familien har vi hele tiden vært åpne om de kompliserte følelsene, som nærmest ser på Madelein som en mirakeljente i dag.

- At noen som ble født så liten, nå har gitt oss barnebarn, er nesten ikke til å fatte, sier Yvonne.

LILLE VENN: Mamma og Madelein på sykehuset, hun er her 2-3 mnd gammel. FOTO: Privat
LILLE VENN: Mamma og Madelein på sykehuset, hun er her 2-3 mnd gammel. FOTO: Privat Vis mer

Hadde selv et fint svangerskap

Madelein Haugland Hansen er nå voksen og sammen med og samboeren Per Kristian Bergum har hun sønnen Johannes (1,5). Datteren Klara-Martine, som Per Kristian har fra et tidligere forhold, er stolt storesøster. Paret traff hverandre på nett i 2013, og Madelein har bare flyttet litt innen samme fylke for den store kjærligheten.

– Vi brukte nesten to år på å bli gravide, og trengte hormonbehandling og oppfølging, sier Madelein.

– Svangerskapet var veldig fint, og det var en fantastisk følelse å kjenne så mye spark og liv. Jeg tenkte ofte på mammas korte svangerskap med meg, men jeg var aldri redd for å føde for tidlig. Det var ikke noe arvelig som gjorde at jeg ble født for tidlig.

Madelein er butikkarbeider, og jobbet til åttende måned. Da begynte ryggen å bli vond, og hun ble sykmeldt resten av tiden.

– Da jeg var på 3D-ultralyd og så hvor utrolig liten Johannes var, ble jeg fylt av takknemlighet for at det har gått så bra med meg. Jeg tenker også på hva mamma og pappa måtte gå gjennom, og synes det er fint at de bestandig har svart ærlig på alle mine spørsmål.

Avisartikkelen om Madelein i Sarpsborg Arbeiderblad, 1995. FOTO: Privat
Avisartikkelen om Madelein i Sarpsborg Arbeiderblad, 1995. FOTO: Privat Vis mer

Madeleins første uker

Foreldrene har fortalt Madelein om to måneder på Rikshospitalet, deretter to måneder på Fredrikstad sykehus. De bodde på sykehuset sammen med datteren, som lå i kuvøse de første ni ukene. Hun var lenge koplet til respirator, med et rør ned i luftveiene. Et slikt rør går forbi stemmebåndene, og Madelein har fremdeles litt hes stemme på grunn av arrdannelse.

Madelein synes det er greit at hun ikke husker noe av dette, men mamma glemmer aldri.

– Det verste var uvissheten. Ingen kunne love oss at vi kunne ta med en levende baby hjem, heller ikke en frisk baby, sier Yvonne stille.

Foreldrene levde fra dag til dag, etter hvert fra uke til uke, mens de klamret seg til håpet. Da Madelein så ut til å overleve, dreide mye seg om undersøkelser, prøver, komplikasjoner og eventuelle senskader. De fikk beskjed om at utfordringer også kunne dukke opp i ettertid.

– Jeg måtte operere ductus da jeg var sju dager gammel, forteller Madelein, som ikke har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen.

Nå her hun selv mamma, her er Madelein og sønnen Johannes. FOTO: PRIVAT
Nå her hun selv mamma, her er Madelein og sønnen Johannes. FOTO: PRIVAT Vis mer

Ifølge Foreningen for hjertesyke barn, er ductus arteriosus navnet på blodåren som transporterer blod mellom lungearterien og hovedpulsåren (aorta) i fosterlivet. Persisterende eller åpenstående ductus arteriosus (PDA) betegner en tilstand der denne åren forblir åpen etter fødselen. Hos nyfødte lukker ductus arteriosus seg normalt ved fødselen eller kort tid etterpå. Noen ganger fungerer ikke lukkemekanismen, slik var det hos Madelein.

– Jeg hadde derimot komplikasjoner med høyre øye, noe som førte til mange behandlinger og forsøk på å redde synet. Det var også mye oppfølging i årene fremover hos øyelege, og jeg er i dag så å si blind på dette øyet.

Madelein forteller at immunforsvaret ikke var godt nok opparbeidet, og at hun derfor tålte lite og ble fort syk.

TO ÅR: Her er Madelein ca to år. Hun ble mye syk i sine første leveår. FOTO: Privat
TO ÅR: Her er Madelein ca to år. Hun ble mye syk i sine første leveår. FOTO: Privat Vis mer

Fin barndom

– Jeg vokst opp med mamma og pappa og etter hvert lillesøster Nadia Helene, som er født i 1996. Da foreldrene våre skilte lag, bodde Nadia og jeg hos mamma, og var hos pappa annenhver helg pluss en gang i uken. Det fungerte fint, sier Madelein.

Hun forteller en trygg og fin barndom i Østfold. Hun deltok på ulike fritidsaktiviteter før hun endte opp med fotball, som hun spilte helt frem til voksen alder. Det har ikke vært noe begrensinger fordi hun er født for tidlig og har nedsatt syn. Madelein har fått prøve seg frem og funnet ut hva som passet for henne.

– Jeg trengte og fikk litt ekstra oppfølging på skolen, og hadde en egen assistent til å begynne med, sier Madelein.

– Fra Hjelpemiddelsentralen fikk jeg blant annet egen skrivepult og markeringer på gulv og trapper med gul teip. Dette var på grunn av mitt dårlige syn. Jeg hang litt etter på skolen, og brukte noe mer tid enn andre barn, uten at jeg opplevde dette som noe problem. Jeg ble også vant til stadige besøk på sykehuset for å sjekke et eller annet, heller ikke dette opplevde jeg som negativt.

Madelein og søsteren Nadia i 2020. Fotograf Tine Vatn
Madelein og søsteren Nadia i 2020. Fotograf Tine Vatn Vis mer

Cerclage ved neste svangerskap

– Legene fant ut at grunnen til at jeg ble født altfor tidlig, var at mamma har kort livmorhals, som ikke tålte vekten av meg da jeg ble et tyngre foster, sier Madelein.

– Da mamma ble gravid med lillesøster, fikk hun derfor satt inn cerclage, for å unngå at det samme skulle skje igjen. Cerclagen ble fjernet like før terminen, og da tok det ikke lang tid før Nadia ville ut. Det bekreftet legens teori om årsaken til min ekstremt premature fødsel.

Ifølge Helsenorge er cerclage et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg. Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen. Cerclage bør ikke legges etter 24 uker.

– Jeg syntes det var veldig stas å bli storesøster, og Nadia og jeg har et nært og fint forhold. Dessuten er hun en populær tante for Johannes, sier Madelein.

HÅP: - Jeg håper min historie kan bidra til å gi andre foreldre med premature barn håp. FOTO: Privat
HÅP: - Jeg håper min historie kan bidra til å gi andre foreldre med premature barn håp. FOTO: Privat Vis mer

Et fullverdig liv uten begrensninger

Den dramatiske starten på livet har ikke påvirket meg i stor grad, utenom dårlig syn og at jeg trengte litt ekstra oppfølging på skolen og hjelpemidler i barndommen, sier Madelein.

– Nå i voksen alder føler jeg ikke at jeg har noen begrensninger på grunn av min spesielle start på livet.

Hun vet at mamma og pappa, og resten av familien, hadde mange bekymringer den første tiden, og redsel for hvordan ting ville gå. Det var også mye oppfølging og møter med barnehagen og skole. Det er fortsatt et tema i bursdager og sammenkomster. Når familien snakker om hvor liten og skjør Madelein var, blir det både tårer og latter. Alle er enige om at Madelein har vært utrolig heldig, også hovedpersonen selv.

– Historien om hvordan jeg kom til verden er en del av meg, og vil være med meg hele livet. Jeg håper min historie kan bidra til å gi andre foreldre med premature barn håp. Jeg er evig takknemlig for alt både foreldrene mine og helsevesenet gjorde for meg, slik at jeg fikk muligheten til å bli den jeg er, sier Madelein rørt.

– Det var enormt mange som jobbet og gjorde alt de kunne for å redde meg. Uten deres innsats hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg har vært utrolig heldig i forhold til mange andre som er født i samme svangerskapsuke.

Madeleins mor, far, søster og samboer har lest og godkjent artikkelen.

Klara-Martines mor har godkjent at datteren omtales.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer