Partnervold

Partneren mister besinnelsen og tyr til vold. Vil han gjøre det igjen?

Ifølge psykologiproffesor er det særlig én type atferd som er spesielt bekymringsverdig.

UTSATT FOR VOLD: Hvem er mannen som tyr til vold, og vil han gjøre det igjen? Foto: NTB
UTSATT FOR VOLD: Hvem er mannen som tyr til vold, og vil han gjøre det igjen? Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- La meg starte med å si at det å være i et voldelig forhold over tid alltid er skadelig, sier Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo til KK.

- Det bryter ned tilliten, og det bryter ned den som blir utsatt for volden, selv om vedkommende kanskje kan tenke at de klarer å «stå i det».

Torgersen forklarer at dersom vold først er utøvd, vil offerets frykt for at det skal gjenta seg, kunne prege relasjonen negativt.

- Vi mennesker opplever dessverre også skam i disse situasjonene. Blir du fysisk tråkket på, så skammer du deg. Dette er en grunnleggende følelse vi har i oss, forklarer psykologiprofessoren, som har personlighetsforstyrrelser og avvik som spesialfelt.

SKADELIG FOR KJÆRLIGHETSRELASJONEN: Svenn Torgersen påpeker at vold i ulike former er skadelig for den som blir utsatt for det. Foto: UIO
SKADELIG FOR KJÆRLIGHETSRELASJONEN: Svenn Torgersen påpeker at vold i ulike former er skadelig for den som blir utsatt for det. Foto: UIO Vis mer

Men hvem er disse mennene som tyr til vold? Kan vi på noe vis kjenne dem igjen før vi eventuelt inngår en kjæresterelasjon med dem?

Og er det slik at dersom en partner plutselig utagerer, så vil det som regel skje igjen?

Ulike typer vold

- Dette er jo et stort og komplekst tema. Det finnes mange typer vold som kan utøves i et parforhold, og ulike typer menn utover ulike typer vold, og ofte er det ulike årsaker til at de handler som de gjør, forklarer Torgersen.

- Har de lav impulskontroll? Er de vokst opp i et miljø der vold mot kvinner ikke er like stigmatiserende som det er i andre deler av samfunnet nå? Det er mange årsaker som kan være med på å forklare hvorfor de ender opp med å ty til vold, sier Torgersen og presierer:

- Fysisk vold kan være en del av et mønster med maktbruk hvor også psykisk vold inngår, sier professoren.

I andre tilfeller kan vold være en enkeltstående handling fra en som oppfører seg helt annerledes enn tidligere på grunn av en ytre krise. Da er det mindre alvorlig. Det kan også komme som en del av en utvikling av alkoholmisbruk.

- Voldsanvendelse i et forhold kan være av en mengde typer, påpeker han.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er vold et vidt begrep og må forstås som «all forsettlig bruk av makt, tvang eller trusler mot en annen person som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i død, fysiske og psykiske skader.»

VOLD I ULIKE FORMER: Også neglisjering og omsorgsvikt kan være vold. Foto: NTB
VOLD I ULIKE FORMER: Også neglisjering og omsorgsvikt kan være vold. Foto: NTB Vis mer

WHO påpeker at vold også kan være fravær av handlinger, i form av fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt.

Partnervold defineres som vold og overgrep i parforhold. Ifølge en stor undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2014, var det omtrent like mange menn (16,3 %) som kvinner (14,4 %) som rapporterte at de hadde vært utsatt for mindre alvorlig partnervold noen gang i livet (blitt kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd), mens alvorlig vold fra partner (blitt sparket, tatt kvelertak på, banket opp) var det flest kvinner som hadde blitt utsatt for: Henholdsvis 8,2 prosent kvinner og 1,9 prosent menn.

- Et svært dårlig tegn

Så til spørsmålet om noen menn bare utøver vold en eneste gang eller om det som regel alltid vil gjenta seg?

- Det er det i grunn ikke mulig å si noe presist om, sier professoren og legger til at det er en rekke faktorer som avgjør hvorvidt dette er starten på en voldsspiral, eller eventuelt kan være en enkelthendelse.

- Det er ulike typer og nyanser av vold. Noen dytter en vekk for å få rom når de føler seg stilt til veggs i en krangel, for eksempel. Noen slår for å straffe.

For å skille de ulike typene fra hverandre, anbefaler Torgersen å stille seg følgende spørsmål:

Er volden en del av en maktutfoldelse? Hindrer partneren deg å være sammen med familien eller venner? Ønsker vedkommende å isolere deg, ofte begrunnet med at kjærligheten er så sterk at dere har det bedre bare dere to?

- Slik adferd er et svært dårlig tegn, sier Torgersen, og fortsetter:

- Menn som ønsker makt og kontroll og begrunner det med kjærlighet er aldri bra. Sjalusi skal man være skeptisk til. Sjalusi er ofte fordekt maktbehov, og et faresignal.

Torgersen forklarer at slik adferd ikke alltid er synlig til å begynne med, men heller kommer til overflaten først når forholdet er mer etablert.

- Jeg har sett eksempler der det overhodet ikke har vært tegn til vold, og så blir paret gift - og så kommer det. Det kan skje, sier professoren og påpeker at det i de tilfellene er er mer krevende for kvinnen å avslutte, ettersom relasjonen har blitt mer forpliktende, på mange vis.

Flere kjennetegn

- Så finnes det det de personene som kommer i en livskrise, hvor vold plutselig kan dukke opp. Det kan være utslag av desperasjon. En hendelse som trigger et voldsomt raseri, kanskje i tillegg til andre ting. Personer som ikke står godt i en krise, og som kanskje også har lav impulskontroll. Det er likevel noe annet enn et maktbehov, og trenger ikke nødvendigvis gjenta seg, sier professoren og legger til:

- Dette er selvsagt helt avhengig av reaksjonen til den som har brukt vold. Angrer han? Det å be om tilgivelse er ikke det samme som å angre. Paradoksalt nok er ikke det så bra i denne sammenhengen, sier Torgersen.

Han forklarer at mange voldsutsatte gang på gang opplever at voldsmannen unnskylder og kommer med lovnader om at det ikke skal gjenta seg. Men så gjør det nettopp det.

Spørsmålet er: Kan kan man egentlig vite om noe vil gjenta seg?

- Vel, det kan man jo i prinsippet ikke vite. Men en partner som ikke utøver psykisk vold, men som føler at han står med ryggen mot veggen, er noe annet enn en som manipulerer og driver med psykisk vold i tillegg, sier Torgersen.

Den førstnevnte vil ifølge Torgersen ha større mulighet til å endre adferd, særlig dersom han er sjokkert og vemmes over egen oppførsel selv, og opplever det som ubehagelig å bryte normen om å ikke slå partneren sin.

- Det er viktig å huske på hvor stort stigma det er rundt det å utøve vold i dag, sier Torgersen og påpeker at vi ikke skal fryktelig langt tilbake i tid før det var langt vanligere i Norge å gi barn ris for eksempel.

- I dag anses dette som helt uhørt, og folk flest vil ikke identifisere seg med å være en som slår, sier Torgersen.

Dette er en av grunnene til at for eksempel oppdragervold er mindre vanlig enn før. Majoritetssamfunnet godtar ikke vold mot verken barn eller partner. Det betyr igjen at det er tabubelagt «å være en som slår.»

Torgersen påpeker at det er viktig at den som tyr til vold, kjenner på et reelt normbrudd, og opplever det som ubehagelig. Det øker sjansen for å ikke gjenta handlingen.

Reaksjonen i etterkant er avgjørende

Psykolog og forsker Ingunn Rangul Askeland ved Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har skrevet doktorgradsavhandling om hva som kjennetegner mennene som slår.

Her kom det fram at seks av ti menn som gikk til behandling for vold mot partneren sin, selv hadde opplevd vold i barndommen. Mange hadde problemer med angst, depresjon og rus, og syv av ti kvalifiserte til minst en psykiatrisk diagnose.

- Poenget er hvis partneren din har utøvd vold – så er det også viktig hva han gjør for å reparere etterpå. Hva gjør han for å trygge deg igjen etter et slikt brudd på tillit? Er det noe han i det hele tatt tar opp, og tar han ansvar for det han gjorde? Psykolog Ingunn Askeland
HVA SOM SKJER I ETTERKANT ER AVGJØRENDE: Det påpeker psykolog og forsker Ingunn Rangul Askeland. Foto: Einar Ryvarden
HVA SOM SKJER I ETTERKANT ER AVGJØRENDE: Det påpeker psykolog og forsker Ingunn Rangul Askeland. Foto: Einar Ryvarden Vis mer

Askeland mener det utgjør det store skillet om hvorvidt man blir eller ikke.

- Noen går selvsagt med en gang. Andre ikke, og det kan det være sammensatte årsaker til, forklarer Askeland.

Hun framholder at reaksjonsmønstre som å bortforklare voldshendelsen, eller å legge skylden på partneren for å «provosere» fram hendelsen, gjør det vanskeligere å få til reparasjon og skape trygghet i parforholdet igjen.

- Noen typer vold er mer skadelige enn andre. Men vold hører ikke hjemme i en kjærlighetsrelasjon og vil alltid være ødeleggende, påpeker Askeland.

Ifølge Nasjonal veiviser ved vold og overgrep (dinutvei.no) er det viktig å fortelle om volden til noen, enten en venn eller fagperson. Fastlegen og familievernkontor vil kunne hjelpe, krisesentrene vil også kunne bistå, uten at du bor der.

Ulike former for vold

Ulike former for vold kan gripe over i hverandre og opptre samtidig i et voldelig forhold.

  • Fysisk vold: All vold som innebærer fysisk kontakt – spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.
  • Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre. Å nedvurdere, være likegyldig til og ydmyke andre er også former for psykisk vold. Eksempler er: «Jeg skal drepe deg», «du er ikke verdt noe», «du er så stygg og feit at ingen kan være glad i deg».
  • Materiell vold: Knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører og liknende.
  • Seksuell vold: Alle former for seksuelle krenkelser.
  • Økonomisk vold: Kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.
  • Latent vold: Vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode.
  • Vold i oppdragelsesøyemed: Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge
  • Strukturell vold: En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.
  • Digital vold: Trusler og trakassering via meldinger, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett. (Kilde: Nasjonal veiviser ved vold og overgrep (dinutvei.no)
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer