– Jeg synes det er spennende å utforske hvilke behov jeg har. Trenger jeg å dusje hver dag, ha mange rom og se på tv? Gjennom å stille meg disse spørsmålene finner jeg ut hva jeg egentlig vil fylle livet mitt med, sier Paula Edén (28).
De siste månedene har hun bodd i et lite hus i et skogsområde på den svenske landsbygda. Boligen har et boareal på bare 13 kvadratmeter og består av ett rom med soveloft. Her er det hverken innlagt vann eller elektrisitet.
Paula forteller at hun alltid har elsket å være mye ute i naturen og det enkle livet denne livsstilen fører med seg. Hun har atskillige fine minner fra barndommen hvor hun sammen med familien tilbragte mange netter i telt.
Da hun for noen år siden kom over «minihusbevegelsen» ønsket hun å teste ut denne boformen og flyttet først inn i et hus på bare syv kvadratmeter. Her ble hun boende i hele åtte måneder før hun fant ut at hun ville bygge sitt eget minihus.
– Det å være stengt inne i en leilighet eller å bo i en stor villa, har aldri vært noe for meg. Det typiske A4-livet har aldri lokket meg, jeg søker noe enklere, sier hun.
– Jeg kjenner at jeg ikke vil jobbe så mye og at jeg heller vil ha tid til å utforske og oppleve det som er rundt meg. Kjøper jeg meg et hus må jeg ta lån og da sitter jeg i en økonomiske felle som jeg ikke vil havne i. Det er en frihet i å ikke ha et stort hus som man må ta hånd om.
Miljø- og økonomivennlig livsstil
Minihusbevegelsen, eller «the tiny house movement», har bredt om seg i vestlige land de siste årene og det har blitt laget flere tv-serier om mennesker som flytter fra større boliger og inn i små hus. Hva som defineres som en liten bolig vil nok variere fra kultur til kultur, men ifølge Wikipedia regnes ofte minihus å være mindre enn 37 kvadratmeter.
Felles for mange av disse husene er at de er flyttbare og at menneskene i bevegelsen ofte drives av et sterkt miljøengasjement.
Paula, som har Instagramkontoen Paulas hus på hjul, mener at det å bo i minihus både er en holdbar løsning for naturen og for henne rent økonomisk. Selv er hun førskolelærer, men jobber kun som vikar etter behov noen dager i uken. Livsstilen blir muliggjort av at hun har få utgifter.
Leien for å «parkere» huset på gården koster noen hundrelapper i måneden og vannet henter hun fra et uthus like ved. I tillegg har hun vanlige kostnader som mat, telefon og internett.
Tobarnsfamilien bodde 7 måneder på 10 kvadrat
Med god hjelp fra faren sin brukte Paula seks måneder på å bygge huset og det hele kostet totalt kun 85.000 kroner. Maten lages på kaminen som også er husets eneste varmekilde. Hun har i tillegg et lite solcellepanel som gir nok strøm til en lampe og til å lade mobiltelefonen, men i fremtiden planlegger hun å få installert et større anlegg.
– Ellers konsumerer jeg ikke så mye. Før jeg flyttet hit kvittet jeg meg med bilen min, da jeg opplevde at den førte til et stort hull i lommeboka. Nå sykler jeg dit jeg skal og det fungerer veldig bra foreløpig. Det er cirka en mil inn til byen hvor jeg også har foreldre og søsken, her kan jeg vaske klærne mine og dusje – om jeg ikke tar meg et bad i sjøen like ved. Etter hvert må jeg nok kjøpe brensel til kaminen min, men foreløpig bruker jeg bare byggrester fra husbyggingen, forklarer hun.
Utnytter plassen maksimalt
Til tross for at det ikke dreier seg om mange kvadratmeterne, oppleves Paulas hjem som overraskende lys og romslig. Så har hun da også selv designet og bygd huset slik at det er helt tilpasset hennes behov.
– Mange som kommer på besøk blir forbauset over at det virker større enn det er. Det kommer nok blant annet av at huset er 2,60 meter høyt, noe som er ganske mye for å være et minihus. På denne måten kjennes det ikke så lite og klaustrofobisk, sier hun.
For å utnytte plassen maksimalt, har Paula designet mange fiffige løsninger. Under loftet har hun en plassbygd garderobe og i stuedelen en sofa med innebygd oppbevaring.
Huset er bygget av 70 prosent gjenbruksmaterialer i tre og isoleringen er presset avispapir. Hun har også valgt kjemikaliefri linoljemaling og alt går i naturlige fargetoner som brunt, grått og grønt.
I de varmere månedene slår hun opp dobbeltdøren, slik at hun kan «leve inne og ute samtidig». Vinduene er store for å få mest mulig lysinnslipp, noe som er en stor fordel i et hus uten elektrisitet.
– Å bo uten elektrisitet gjør at man må anpasse seg mer etter naturen. Jeg har derfor endret døgnrytmen etter at jeg flyttet hit. Nå legger jeg meg når det blir mørkt om kvelden og vekkes av fuglekvitter tidlig om morgenen. Det er en veldig rolig og harmonisk tilværelse.
– Når man bor så lite er det også lettere å tenke på resirkulering. Jeg er for eksempel bevisst på hvor mye vann jeg bruker, for om jeg sløser må jeg hente vann flere ganger. Når jeg vasker opp bruker jeg ikke oppvaskmiddel, slik at jeg kan samle opp vannet og vanne blomstene mine med det etterpå.
Mindre hverdagsstress
For folk flest vil det nok være utenkelig å bo på en såpass liten flate, men Paula mener flere ville få det bedre av å bo langt mindre enn det de gjør i dag.
– Mange som har feriert i campingvogn har nok også opplevd hvilken ro man får når det ikke er så mye man må ta hånd om. Hvis man bor i et stort hus er det hele tiden noe som skal restaureres eller fikses. Det er klart jeg fortsatt har ting jeg må gjøre, men jeg har ikke lengre mange eiendeler som stresser meg.
– Jeg tror mange synes de har for mye saker og at det er godt å rense opp. Selv er jeg langt ifra en minimalist og jeg elsker å kjøpe brukt, men ved å bo lite kan jeg ikke kjøpe mer enn det jeg har plass til. En del bygger dessuten store hus for å få plass til at mange skal komme på besøk, men behøver vi virkelig alle disse fellesrommene?
På sikt drømmer Paula om å bosette seg i et område med flere mennesker som bor på samme måte, og hvor man kan ha et fellesområde med vaskerom og dusj.
Flere steder i Skandinavia, særlig i Danmark, går folk sammen om å skape små «tiny house landsbyer» hvor beboerne kan bo og jobbe i fellesskap. Og på Facebook finnes det flere grupper hvor minihus-entusiaster kan utveksle erfaringer.
– Akkurat nå trives jeg med å være ensom i skogen, men på sikt ønsker jeg å bo mer kollektivt. Jeg drømmer også om å dyrke mer av min egen mat og kanskje kjøpe dyr. Heldigvis har huset mitt hjul slik at jeg kan dra dersom jeg finner et slikt sted, sier hun med et smil.
Flyttet fra byen til landlig idyll - så kom savnet
Tror store hus vil bli avleggs
Facebook-gruppen «Minihus i Norge» har mer enn 9000 medlemmer. Gruppen er opprettet av Tea Ambjørnrud (29) som selv bor i minihus. Hun opplever at det også her i Norge er en økende interesse for denne typen livsstil.
– Jeg tror det handler om flere ting. På den ene siden blir det flere og flere enslige og mange av dem sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Miljømomentet er også sterkt, noen vil bo mindre for å ha et lavere karbonavtrykk.
– Og så har du de som vil bruke pengene sine på noe helt annet enn et stort hus, fordi de ser at tiden er mer dyrbar. Mens mine foreldres generasjon makset huslånet og bygde så stort de kunne, har ikke millenniumsgenerasjonen den samme interessen. Om 20 år tror jeg det å ha stor bil og hus kommer til å være mer avleggs, det vil bli mer status å ha tid og helse, sier hun.
Økt interesse til tross, hvor mange som faktisk bor i minihus er det vanskelig å finne gode tall på. En årsak til det kan ifølge Ambjørnrud være at et tungrodd regelverk fører til at mange ikke roper høyt om hvordan de bor.
– I Norge har vi krav til areal i oppholdsrom og man får ikke ha fast bostedsadresse på en henger. Det mange derfor gjør er at de parkerer huset i hagen til noen de kjenner og leier strøm av dem, samt benytter deres adresse. Dette gjør det jo litt ulovlig og dersom de får klager må de flytte. Men det finnes noen smutthull og jeg vet at enkelte har fått dispensasjon av kommunen på miljøgrunnlag.
– Forskriftene i Norge er jo til for å gjøre husstanden trygg og tilgjengelig for flest mulig, noe som er bra. Men det er alltid skjønn og unntak, og jeg tror minihus vil få unntak i fremtiden. Minihusområder, hvor mange minihus kan dele fellesarealer, er veldig i vinden og slike prosjekt er en del politikere opptatt av. Jeg tror derfor at det helt klart kommer til å bli lettere å etablere seg i minihus i tiden fremover.
