Oskar og Maribel Lindberg vakte oppsikt da de i et intervju med KK i 2017 fortalte at de hadde «pensjonert» seg.
En uttalelse som ikke er spesielt usedvanlig i seg selv, hadde det ikke vært for at de knapt var fylt førti år og var foreldre til tre forholdsvis små barn.
Det svenske paret regnes som en del av FIRE-bevegelsen (Financial Independence Retire Early), som de siste årene har begynt å få fotfeste også her i Norge.
Det hele handler om å spare masse penger, gjerne 50 til 70 prosent av lønnen, investere dem fornuftig og deretter leve av avkastningen. Noen velger å investere penger i aksjemarkedet, andre kjøper eiendom og lever av utleieinntekter.
Flyttet fra nyoppusset rekkehus til mindre plass og dårligere standard
Ikke behov for ferie
Men hvordan har det egentlig gått for Oskar (46) og Maribel (45) etter at de sa opp jobbene sine like før flere turbulente år, med koronapandemi, fall i aksjemarkedet og skyhøye priser på mat og strøm?
– Veldig bra, forsikrer paret over telefon, fra hjemmet sitt i den lille byen Leksand i Sverige.
– Vi liker det helt vanlige familielivet. En del ønsker kanskje å bli økonomisk frie for å kunne reise jorda rundt eller gjøre noe annet ekstremt, men målet vårt har alltid vært å få en hverdag som vi ikke måtte ta ferie fra. Det har vi fått til, og det er en god følelse, sier Maribel.
De første årene etter at de hoppet av jobbene sine, var hovedfokuset å være hjemmeforeldre for barna Alonso (14), Orlando (12) og Annabel (9). Men etter hvert som barna har blitt eldre, har de hatt mer tid til andre aktiviteter.
De har blant annet gitt ut to bøker, «Fra rotterace til ekornlykke» og «Lev lokalt», samt holdt mange foredrag for foreninger, biblioteker og skoler.
– Etter forelesningene har vi fått feedback om at vi er så vanlige. Man tenker gjerne at inspirasjon må komme fra noen som er veldig spesielle, men vi er helt vanlige personer og det er bare en liten del av livet vårt som er uvanlig, sier Oskar.
Liker struktur på dagene
Paret, som sammen skriver bloggen Enkel boning, har alltid hatt en klar plan om hvordan de ønsket at livet deres som økonomisk frie skulle se ut, noen ting ble allikevel litt annerledes.
– Jeg trodde jeg skulle like å ha helt ustrukturerte dager, hvor jeg bare tok tingene som de kom. Men jeg har merket at jeg helst vil ha en plan over hva jeg har tenkt å gjøre fremover, sier Oskar.
– Når man har god tid kan man fort bli litt slurvete med planene. Jeg liker for eksempel å dedikere en dag til å fikse ting hjemme, slik at jeg kan tilbringe neste dag ute i naturen. Om jeg ikke planlegger har jeg plutselig ting som må gjøres begge dagene og så ender det med at jeg ikke kommer meg ut.
Har studert og tatt småjobber
Selv om de er økonomisk frie, har de i perioder tatt på seg småjobber. Under pandemien, da det var lærermangel på den lokale skolen, steppet Oskar inn som lærervikar. Ikke fordi han måtte for lønnens del, men fordi det var kjekt rent sosialt.
Maribel har på sin side brukt to år på studier innen kreative fagområder.
– I dag tar jeg på meg mindre oppdrag innen grafisk form og ser på meg selv som en lærling. Jeg har alltid hatt en stor interesse for farge og form, men la det fra meg da jeg studerte bedriftsøkonomi. Drømmen var fortsatt å jobbe med det grafiske, men da jeg var ferdig utdannet virket det økonomisk tryggere å jobbe med bedriftsøkonomi, sier hun.
– Jeg var kanskje litt feig den gangen, men i dag er det en stor frihet i å kunne gjøre denne typen oppdrag uten å føle på krav om prestasjon eller at jeg må få inn penger.
- Jeg hoppet rett ut av hamsterhjulet
Har ikke tatt ut lønn
Planen var å leve av avkastning på investert kapital og de følger den såkalte «fire prosent regelen», som blant annet er testet ved Trinity University.
Tommelfingerregelen baserer seg på historisk avkastning i aksje- og rentemarkedet, som viser at man selv under de største børskrisene ikke ville gå tom for penger dersom man maks hadde tatt ut fire prosent årlig.
Men med andre inntektskilder, blant annet fra boksalg og forelesninger, har det kanskje ikke vært nødvendig å bruke så mye av det de har spart?
Oskar forklarer at alt de tjener fra dette går inn i et aksjeselskap, som de foreløpig har valgt å ikke ta ut lønn fra.
– Vi ville holde den delen av økonomien vår separat, for å teste at idéene våre funker. Årsaken til at vi har klart oss godt, til tross for tøffere økonomiske forutsetninger, er at vi visste det ville komme svingninger i økonomien. I de gode årene valgte vi derfor å ikke heve utgiftene våre i takt med det som teoretisk sett ville vært mulig, sier han.
Fokus på å redusere kostnader
I dag lever familien derfor på penger fra en portefølje bestående av aksjer og fond. Planen er at dette skal være tilstrekkelig frem til de fyller 55 år og kan ta ut penger fra pensjonskontoene sine, som også er investert i aksjemarkedet.
– Vi har i tillegg en til to års utgifter plassert på en vanlig bankkonto som vi kan bruke til løpende utgifter. Dette har vi gjort fordi vi ikke vil selge fondsandeler når børsen går dårlig. Det er jo dumt å måtte selge i panikk når aksjene er lite verdt, sier Oskar.
– Planen vår er bygd på at vi hvert år skal kunne øke forbruket vårt i takt med inflasjonen, neste år må vi derfor høyne budsjettet noe, men jeg mener at man ikke bare skal akseptere at man må bruke mer penger.
– Det er for eksempel mer lønnsomt å fokusere på å spare strøm nå som den er dyr. Og når man går i butikken må man ikke bare blindt akseptere at summen for varene i handlevognen har gått opp 15 prosent. Matprisene varierer, så man kan unngå å øke matbudsjettet så mye om man er mer bevisst på hva man kjøper.
Slik kuttet barnefamilien strømmen med 40 prosent
Lever som før de ble økonomisk frie
Ekstremsparere blir ofte beskyldt for å fokusere for mye på fremtiden, og dermed gi avkall på mange gode opplevelser her og nå.
Men Oskar og Maribel har helt fra starten valgt å leve på samme økonomiske nivå som de ville ha som økonomisk frie. Gjennom årene med sparing testet de seg derfor frem for å finne ut hva som var riktig nivå for dem.
– Mange tror at alt vi gjør er sparsomt, men vi prioriterer hva vi vil gjøre og så gjør vi det skikkelig, sier Oskar.
– Når vi er på ferie er vi borte lenge, noe som gjør at kostnaden per dag ikke blir like høy. Hvert tredje år forsøker vi blant annet å tilbringe et par måneder i Mexico, hvor vi har slektninger. Vi har også sesongkort i to skibakker og står kjempemye på ski. I fjor hadde vårt ene barn hele 100 skidager i løpet av sesongen.
Lever godt på lite
Paret er opptatt av å gjøre økonomisk frihet mindre dramatisk. De mener det ikke handler om å gå fra fattig til rik på rekordtid, men at det er en prosess med ulike steg hvor man gradvis tar mer kontroll over egen økonomi og føler seg friere.
– Nøkkelen er å kunne leve godt på lite. Det er vanskelig å se at frihet skal være tilgjengelig for mange om det ikke er bygd på sparsommelighet, da blir frihet bare noe for en eksklusiv gruppe mennesker med mange penger, sier Oskar.
– Økonomisk frihet begynner med at man har litt penger til overs i slutten av måneden. Å ikke leve fra lønning til lønning, gir en følelse av at man har kontroll. Sakte men sikkert jobber man seg gjennom nivåene og jo mer man har på konto, jo tryggere blir man.
- Ingenting har kostet meg mer enn tanken «det er bare en liten sum»
Ikke redd for å mislykkes
På spørsmål om hvordan de neste fem årene som økonomisk frie kommer til å bli, er svaret at de nok kommer til å bli som nå.
– Så lenge barna går på skolen, vil vi fortsette å jobbe noen dager i uka med ting vi synes er morsomt, fikse ting hjemme og bruke skoleferiene til å reise med barna. Men vi har begynt å se på hvordan vi kan benytte tingene vi eier på en bedre måte, vi ser på det som at vi driver en bondegård uten dyr, ler Maribel.
– Vi leier for eksempel ut huset vårt når vi reiser bort, samt en liten hytte som vi har på eiendommen vår. Vi så også at det ikke fantes en minibuss man kunne leie i området vårt, så da vi skulle ha ny bil kjøpte vi en minibuss som leier bort når vi ikke bruker den selv.
Selv om det er en viss risiko for at planen deres ikke vil fungere, føler de seg trygge på fremtiden.
– Mange har sagt at vi burde ha jobbet to-tre år til for å skaffe mer kapital, men vi kjente at vi ville prioritere friheten vår mens ungene var små, sier Oskar.
Maribel er helt enig.
– Fordelen vår er at vi vet at vi klarer å leve godt på lite. Vi tuller ofte med at vårt verste scenario er andres hverdag, nemlig at vi må gå tilbake til en heldagsjobb. Men vi lever uansett så billig at det aldri vil bli aktuelt at vi begge må gå tilbake til fullt arbeid, sier hun.
Tv-profilen: – Jeg er ikke gjerrig. Jeg kjøper spisepinner
Økt interesse under pandemien
Økonomisk rådgiver og gründer av Inkassoregisteret, Hallgeir Kvadsheim, opplever at mange fikk interesse for sparing under koronapandemien og at flere tok opp jakten på økonomisk frihet.
– For det første brukte mange av oss mindre penger og hadde en større spareevne. Ifølge SSB gikk nordmenns sparerate, det vil si hvor mye av lønningsposen vi setter av, rett til værs under pandemien.
– For det andre fikk mange bedre tid til å utforske konsepter som selvberging. Tiden vi tidligere brukte på pendling ble benyttet til å bake egne brød og lage middager fra bunnen av. Alt dette er jo i tråd med metodene som brukes for å oppnå økonomisk frihet, sier han.
Arter seg på ulikt vis
Det finnes ikke forskning eller konkrete tall på hvem den typiske FIRE-personen er. Kvadsheim har imidlertid inntrykk av at trenden når bredt ut med tanke på inntekt og yrke. En fellesnevner er at det stort sett er personer som jobber fulltid, men som har et mål om å jobbe mindre.
– Det betyr ikke nødvendigvis at man vil bli pensjonister og koble helt av, men få mer tid lengre frem. Engasjementet er nok størst i alderen 25 til 40 år. Man kan godt begynne senere også, men da har du færre år å spare på før du uansett vil bli pensjonist.
– Økonomisk frihet arter seg på ulikt vis, og det er ikke en ren spare/investeringstrend. Noen ønsker å tjene mest mulig for å kunne beholde det samme forbruket som før, for andre handler det om å bli uavhengig av konsumsamfunnet, sier han.
Selv om det i FIRE-miljøet finnes flere eksempler på at personer med lav inntekt har klart å bli økonomisk frie, vil det innlysende nok være lettere om man tjener godt. Greier du å redusere kostnadene dine radikalt, vil også veien mot økonomisk frihet gå raskere.
– For å klare å spare mer enn andre må du like litt nøysomhet, og det er ikke for alle, sier Kvadsheim.
– På inntektssiden hjelper det veldig om du er fleksibel og for eksempel kan ta ekstrajobber, noe som kan være vanskelig om man har barn. Men man kan også få en ekstrainntekt ved å legge ut ting for salg og leie ut alt fra hageredskaper til bilen sin.
Ikke mulig for alle
I en tid hvor mange sliter med å få endene til å møtes, kan det være provoserende å høre om mennesker som klarer å spare så mange penger at de kan leve uten lønnsinntekt. Kvadsheim slår fast at FIRE nok ikke er mulig for absolutt alle.
– Hvis du i dag for eksempel har lav fast inntekt, uførepensjon eller har falt mellom to stoler og hverken får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, har du ikke noe ekstra å spare og kan ikke følge alle sparerådene som gis.
– Men en god del kan følge dem, selv når det er så tøft som i dag. Man trenger ikke å ha mål om å spare opp masse penger, men å komme seg litt ovenpå. Økonomien er jo ofte det som binder oss til en jobb, et sted, en bolig – ja til og med et samliv, vi ikke liker. Det skal godt gjøres å bli helt økonomisk fri, men å bli friere kan være et bra mål for mange.
«Pengesnakk»-Lise deler sparetips på badet: – Noen tror det er tull
