ØKONOMI: Pernille Wahlgreen (46) er blitt økonomisk uavhengig etter å ha investert i aksjer siden hun var i midten av 20-årene. FOTO: Camilla Stephan
ØKONOMI: Pernille Wahlgreen (46) er blitt økonomisk uavhengig etter å ha investert i aksjer siden hun var i midten av 20-årene. FOTO: Camilla Stephan Vis mer

Økonomi:

Pernille (46) investerte i aksjer i 20-årene. I dag er hun økonomisk uavhengig

- Jeg vil heller investere 1000 kroner i aksjer enn å kjøpe en ny kjole. Aksjer er bedre enn en kjole på sikt.

Har du noensinne tenkt over hva du ville bruke tiden din på hvis du aldri mer måtte arbeide? Ville du fortsette å jobbe? Bytte bransje? Reise verden rundt? Gjøre frivillig arbeid? Kanskje skrive en bok eller lære et nytt håndverk? For de fleste av oss er tanken om å være økonomisk uavhengig forlokkende, men samtidig en urealistisk drøm.

Men hos tilhengerne av FIRE-bevegelsen er dette annerledes, for de har økonomisk uavhengighet som det altoverskyggende målet i tilværelsen. Og de jobber beinhardt for det.

FIRE står for «Financial Independence Retire Early», og det går helt enkelt ut på å redusere utgiftene til et minimum i de unge årene, for dermed å øke inntektene som blir investert. Eller helt basalt: Forbruk mindre, invester mer. Målet er å pensjonere seg tidlig eller å få et økonomisk uavhengig liv der man selv kan bestemme når man vil slutte å jobbe.

For de mest engasjerte tilhengerne av FIRE-filosofien har denne tilværelsen ført til at de kan pensjonere seg allerede i 40-årene – og i de mest ekstreme tilfellene allerede i 30-årene.

Lever på avkastningen av aksjene

Kanadieren Peter Adeneym, som er en av fedrene til den internasjonale FIRE-bevegelsen, er blitt internasjonalt kjent for sin personlige historie om hvordan han som software-programmerer i en årrekke sparte to tredjedeler av lønnen sin hver måned, for deretter å pensjonere seg da han var i 30-årene. I dag lever han av avkastningen på aksjene sine og av bloggen «Mr. Money Mustache», der han blant annet skriver om penger, privatøkonomi og minimalisme.

Det samme er tilfellet for en annen FIRE-tilhenger, danske Jakob Lund Fisker, som er tidligere astrofysiker og i dag bosatt i USA. Han er forfatter av boken «Early Retirement Extreme», der han med utgangspunkt i sin egen livsstil gir sin oppskrift på hvordan det er mulig å bli finansielt uavhengig med en middels inntekt, et ekstremt lavt forbruk og med en investeringsrate på 80 prosent av lønnen. Hans livsstil har medført at han ble finansielt uavhengig da han var i begynnelsen av 30-årene.

Det er imidlertid langt fra alle som er like ekstreme som disse tilfellene, og mindre innsats kan også være nok. En mer moderat gruppe innenfor FIRE-bevegelsen er i vekst, forteller Ann Lehmann Erichsen, som er forbrukerøkonom i Nordea.

– Selv om FIRE-folket stadig er en mindre gruppe, opplever vi at det er en gruppe i vekst, fordi prinsippene om minimalisme og bevisst forbruk er i tidens ånd. FIRE-prinsippene om måtehold og sparing er både et mote- og bevissthetsfenomen i disse klimakrisetider, sier Ann Lehmann Erichsen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at nordmenns sparerate – hvor mye av den disponible inntekten som går til sparing – er om lag firedoblet fra 2007 til 2019.

– Det er fortsatt de færreste som har mulighet til å bruke halvparten av inntekten på investeringer hver måned, på samme måte som at bevegelsen ikke snakker til mennesker som har lavlønnsjobber eller er utenfor arbeidsmarkedet. Men bevegelsen inkluderer folk med vanlige og gode jobber som ønsker å leve mer bevisst og med et lavt forbruk. Jeg har selv en god utdannelse, tjener godt og bruker ikke alle pengene mine hver måned. Jeg sparer opp og investerer. Fordelen er jo da at jeg kan gå tidligere ut av arbeidsmarkedet hvis jeg vil, sier Ann Lehmann Erichsen.

– Aksjer er bedre enn kjoler på sikt

46 år gamle Pernille Wahlgreen har investert cirka 50 prosent av lønnen sin i aksjer siden hun var i midten av 20-årene.

Pernille hadde ubevisst levd etter FIRE-bevegelsens filosofi før hun overhodet visste at denne bevegelsen eksisterte. Til slutt tjente hun mer penger på aksjer enn hun gjorde i fulltidsjobben sin i kunstbransjen, og derfor valgte hun i en alder av 44 år å si opp jobben for å bli selvstendig.

– Hvordan startet du med denne livsstilen?

– Det var da jeg var i midten av 20-årene og var student. Jeg har alltid bodd veldig rimelig – enten i bofellesskap eller sammen med andre, og derfor har jeg alltid hatt lave bokostnader. Jeg har aldri hatt gjeld. Da jeg studerte til å bli etnolog, hadde jeg tre jobber ved siden av studiet, og de pengene jeg hadde til overs hver måned, som var en del, investerte jeg i aksjer.

– Morfaren min var av typen som gjemte pengene under madrassen hjemme, og da jeg var barn, fikk jeg vite av min far at hvis man hadde penger, skulle man få dem til å arbeide for seg. Så det er en mentalitet jeg har fått med hjemmefra. Da jeg gikk i niende klasse, ble jeg introdusert for et fiktivt spill med aksjespill i samfunnsfag, og i det spillet fikk jeg raskt 100 000 kroner til å bli til 105 000 kroner, og da ble jeg grepet av det.

– Hadde du et mål med å investere pengene dine?

– Jeg har alltid satt meg store mål i livet, og har aldri vært flau over det. Da jeg var ung, var målet mitt å ha en BMW innen jeg ble 30 år. Da hadde jeg en mye mer materialistisk tankegang enn jeg har i dag. Og hvis du hadde spurt meg hva målet mitt var da jeg var 39 år, ville det vært den typiske drømmen med hus, Volvo og hund. Men det skjedde et eller annet da jeg ble 40. Jeg hadde endelig fått nok penger til å kjøpe det huset jeg alltid hadde drømt om, men så stanset jeg opp og tenkte: «Hva i all verden skal jeg bruke det til? Jeg blir jo bare nødt til å leve knepent resten av livet hvis jeg kjøper det. Og det er jo ikke det som gjør meg glad.

– Var det en bevisst plan at du ville trekke deg tidligere fra arbeidsmarkedet?

– Jeg hadde ingen anelse. Jeg hadde tidligere jobbet 30 timer på et arkitektkontor, der jeg hadde mye frihet, og deretter jobbet jeg fulltid som etnolog i kunstbransjen. Jeg pleier å si at kunstbransjen er for de rikeste én prosent, mens aksjer er for alle. Og da jeg ble 44 år, tjente jeg mer på aksjene mine enn jeg gjorde på jobben. I realiteten kunne jeg pensjonere meg, men jeg tror ikke det er noen som blir lykkelige av å ligge i en hengekøye resten av livet. Jeg begynte i stedet å tenke over: «Hva er det jeg egentlig vil?» Og så valgte jeg å si opp og bli selvstendig. Jeg begynte å skrive en bok sammen med min mor, som er psykolog, om hvordan man kan leve et enklere liv og tjene penger samtidig ved å investere. Og den fortellingen lever jeg av i dag.

– Hvordan vil du beskrive livsstilen din?

– Jeg har en livsstil der jeg hele tiden kjenner etter. Blir jeg virkelig lykkeligere av denne kjolen? Og det gjør jeg ofte ikke. Det er slett ikke fordi jeg vil være hellig når det kommer til livsstilen, men jeg vil bare heller investere de 1000 kronene i aksjer enn å kjøpe en ny kjole. Aksjer er bedre enn en kjole på sikt. Min mann og jeg er svært åpne når det kommer til økonomi, og vi prøver å lære våre to sønner å være bevisste forbrukere. De siste årene har klimaspørsmålet også vært en stor drivkraft for å minske forbruket og i stedet bruke pengene på aksjer.

– Har du opplevd å få kommentarer rundt livsstilen din?

– Ja, de siste fire årene, da jeg for alvor sluttet å kjøpe nye ting, fikk jeg kommentarer om at jeg oppførte meg som en gammel pensjonist. Det var sagt med et glimt i øyet, men det kunne faktisk ha såret meg. Og bare fordi jeg ikke ville kjøpe det siste nye. Jeg kunne merke at noen syntes at livsstilen min var litt rar.

Pernilles råd

1. Det første du bør gjøre, er å opprette en konto for å handle med aksjer. Sett deg litt inn i temaet ved å lese om aksjer og investeringer. Og begynn så å kjøpe noen aksjer, for det er viktig å komme i gang. Det kan godt være at du kjøper en feil aksje, men du vil bli klokere på dette hele tiden. Rom ble ikke bygget på én dag.

2. Sett noen mål for hvor mange penger du vil bruke. Kan du for eksempel la være å kjøpe en ny vinterjakke og heller bruke den du har enda en sesong, og i stedet bruke pengene på aksjer?

– Jeg begynte å tenke over alle de små tingene som til slutt blir til en del utgifter hver måned, sier Katrine Kuhberg (25). FOTO: Camilla Stephan
– Jeg begynte å tenke over alle de små tingene som til slutt blir til en del utgifter hver måned, sier Katrine Kuhberg (25). FOTO: Camilla Stephan Vis mer

– Det er en frihet i ikke å være avhengig av en inntekt

Det siste året har Katrine Kuhlberg (25) spart halvparten av det hun har tjent.

– Det handler om frihet. Om ikke å måtte være avhengig av å ha en jobb. Da jeg studerte, og før jeg begynte å leve etter FIRE-filosofien, kunne det stresse meg å vite at hvis jeg ikke hadde en jobb ved siden av studiet, så hang ikke økonomien min sammen. Jeg ville gjerne ha en livsstil der jeg var mindre avhengig av at jeg skulle ha en jobb. Så jeg begynte å velge bort de små godene som å gå på kafé eller være mye på byen. Og hvis jeg dro på byen, kjøpte jeg en enkelt drink i stedet for å drikke meg full på samme måte som at jeg tok med meg kaffe hjemmefra i stedet for å kjøpe på kaffebar. Jeg begynte å tenke over alle de små tingene som til slutt blir til en del utgifter hver måned.

– Hva er fordelen med å leve som du gjør?

– Det er tryggheten i å vite at jeg vil kunne klare meg selv hvis jeg en dag skal stå uten jobb. Nå er jeg så heldig at jeg fikk jobb rett etter at jeg var ferdig å studere i fjor vår, men hvis jeg ikke hadde fått jobb, ville jeg kunne klare meg i fem år uten inntekt. Det er en frihet i det ikke å være avhengig av en inntekt. Jeg vet jo ikke hva som kommer til å skje. Jeg kan bli syk eller ikke trives med å jobbe i 37 timer, eller hvis jeg får barn, så vil det kanskje være en frihet i å kunne jobbe deltid og fortsatt få økonomien til å henge sammen.

– Hvordan vil du beskrive livsstilen din?

– Jeg synes at jeg har funnet en god balanse når det kommer til å kutte ut de små tingene. Jeg synes ikke at jeg er ekstrem i forhold til andre i FIRE-bevegelsen, som lever svært så spartansk. Min svakhet er dyre sko. Det er noe jeg sparer til, og så kjøper jeg et par Louboutin-sko én eller to ganger i året. Jeg har et mantra som heter at jeg kjøper noe kun hvis det er en 10-er for meg. Det vil si, at hvis jeg ser noen bukser som er fine, men som bare er en 9-er, så kjøper jeg dem ikke. Generelt synes jeg ikke at jeg gir avkall på eller går glipp av noe.

– Hvor mye sparer du?

– Det siste året hadde jeg en oppsparingsprosent på cirka 50 prosent av inntekten min. Det ble om lag 3000 kroner i måneden mens jeg studerte. Nå er jeg ferdigutdannet med ordentlig lønn, og jeg regner med å spare 5000 kroner i måneden. Jeg har fått dyrere husleie, skal betale forsikringer, fagforeningskontingent og så videre. Så selv om inntekten min har steget mye, så har utgiftene også gjort det. Kjæresten min og jeg skal snart kjøpe oss et sted å bo, og derfor sparer jeg nå til det framfor å investere.

– Når og hvordan investerer du?

– Jeg gjør det én gang i året. Jeg har litt over 300 000 kroner til investeringer. Mesteparten av det investerte jeg da jeg var 21 år og fikk en arv fra oldefaren min. Og når jeg hvert år får utbytte av mine investeringer, reinvesterer jeg det. Jeg har vært heldig, for markedet har bare vært oppadgående siden jeg begynte, så jeg har ikke opplevd å tape penger ennå.

– Både du og kjæresten din lever etter samme filosofi, men dere har ulike mål med det?

– Ja, vi er enige om at FIRE er et fellesprosjekt. Jeg har ingen intensjoner om å slutte å jobbe før tiden, fordi jeg først nå har kommet meg inn på arbeidsmarkedet. For meg handler det mer om muligheten til å være økonomisk uavhengig. Kjæresten min er 33 år, og han har et mål om å kunne slutte å jobbe når han er midt i 40-årene, og han er derfor mer konsekvent med sin økonomi enn jeg er. Derfor er det både likheter og ulikheter mellom oss.

– Hvordan kommer det til uttrykk?

– Jeg kan finne på å spare opp for å kjøpe noe dyrt til meg selv, mens han kan synes at det er problematisk at jeg bruker for eksempel 5000 kroner på et par sko. Akkurat nå har vi begynt å planlegge bryllupet vårt, og han kan bli overrasket over hvor dyrt enkelte ting er, som for eksempel en brudebukett til 1500 kroner og fotograf og så videre. Men det er noe han er nødt til å slå seg til ro med.

Katrines råd

1. Få overblikk over hvordan du bruker pengene dine. Hva er dine reelle inntekter og utgifter? Hvor kan du spare? Skjær ned på kaffe, abonnementer, godteri og lignende småposter.
2. Finn ut av hvor risikovillig du er med pengene. Og få øynene opp for at du ikke behøver så mange dyre ting for å ha det godt. Da jeg var i ferd med å fullføre en utdannelse i Aarhus, hadde jeg ikke noen jobb, og kjæresten min og jeg hadde ennå ikke funnet et sted å bo i København. Jeg kan huske at jeg sa til ham: «Det eneste jeg vi ha, er deg og meg, en jobb og et sted å bo – jeg trenger ikke mer.» Og det tror jeg det er noen som kan lære noe av. Du trenger ikke å ha alt mulig for å ha det godt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop