Montserrat Ontiveros:

- Planen var å forandre livet totalt

Når truslene ble så alvorlige at hun ikke torde slippe sønnen ut på sykkel i nabolaget, valgte den meksikanske tv-stjernen å flytte med familien fra en av verdens største byer til en fredelig liten bygd i Telemark.

– Jeg elsker skogen og Eidsborg, våre nye, rause venner og naboer, sier Montserrat Ontiveros. FOTO: Astrid Waller
– Jeg elsker skogen og Eidsborg, våre nye, rause venner og naboer, sier Montserrat Ontiveros. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Montserrat Ontiveros (59)

Skuespiller.
Har spilt i over 20 teaterstykker i Mexico og har hatt hovedrollene i 17 meksikanske tv-såpeoperaer og var i 2003–2009 programleder av den meksikanske versjonen av tv-programmet «The Weakest Link».
Bor i Eidsborg i Telemark.
Gift med oversetter Juan Gutierrez Maupome. De har to voksne barn – i tillegg til Juans datter fra hans forrige ekteskap.

Mange vil nok si at skuespiller Montserrat Ontiveros (59) forlot et liv i luksus. Selv ser hun det ikke slik: Utenfor stuevinduet kan hun skimte fjellet som gir henne rent vann i springen. Når man kommer fra Mexico by, en av byene i verden der vannmangelen er prekær, er det nettopp slike ting som rent vann som hun i dag definerer som luksus. Eller frisk luft. Stillhet. I byen med 22 millioner mennesker blir himmelen aldri blå, som her. Den har alltid et lysebrunt skjær. Bråket fra trafikken tar aldri kvelden. Men hva ville hun sagt hvis noen for 15 år siden hadde fortalt henne at hun skulle flytte fra hjemlandet Mexico til en norsk bygd med 69 innbyggere og under fem bilpasseringer i døgnet, og tilbringe halve året i en uformelig vinterdress og med brodder under skoene?

– Då hadde eg ledd! svarer tv-stjernen og skuespilleren på vinjemål.

Så hvordan havnet hun her, i den utkantlille bygda Eidsborg i Vest-Telemark?

– Draumen var å kunne omsetja «Fuglane» til spansk, sier Juan Gutierrez Maupome på klingende nynorsk. Hans lidenskap for norsk litteratur fikk paret fra Mexico by til å bosette seg i Tarjei Vesaas’ hjemtrakter i Telemark. FOTO: Astrid Waller
– Draumen var å kunne omsetja «Fuglane» til spansk, sier Juan Gutierrez Maupome på klingende nynorsk. Hans lidenskap for norsk litteratur fikk paret fra Mexico by til å bosette seg i Tarjei Vesaas’ hjemtrakter i Telemark. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hennes eget liv kunne blitt film: Skuespilleren som ble jaget på gaten av fans og fotografer, truet på livet av en stalker, og som til slutt valgte å flykte fra berømmelsen. Til et hus langt inne i skogen. Hei, vent, den filmen er laget og heter «Bodyguard». Montserrat Ontiveros hadde ingen bodyguard.

Men hun kunne ha trengt en den dagen da en stalker hadde kommet seg inn i studioet der hun gjorde seg klar til å spille inn en ny episode av den meksikanske versjonen av det populære tv-programmet «Det svakeste ledd» i 2007. Det krydde av folk i studioet: programsekretærer, hår- og makeupartister, kameramenn, lyd- og lysmenn og gjester. Og hennes produsent. Det var han som hadde oppfattet situasjonen, fått på øret at de hadde en inntrenger i studioet, men at ingen visste hvem.

Det var også produsenten som hadde gjemt alle brevene som var kommet inn de siste månedene, fra en stalker som var besatt av den populære programlederen og skuespilleren, som i den forvirrede mannens hode var hans kjæreste. Det var ingen hyggelige fanbrev, derfor hadde produsenten valgt å skåne henne for dem. Montserrat hadde ikke oppdaget hva som var i ferd med å skje denne formiddagen i TV Aztecas store studio. Ikke før hun hørte roping, kikket opp fra manuset og så at folk ble dyttet til side og at produsenten kom stormende og kastet seg over henne for å beskytte henne, mens sikkerhetsvaktene la en ukjent mann i bakken.

I lomma hadde mannen hatt en pistol, ble hun senere fortalt. Det var ikke første gang hun hadde kjent på frykten. Å stå under de varme lampene i TV Aztecas studioer, enten det var som programleder eller som hovedrolleinnehaver i tv-kanalens telenovelas, de legendariske såpeoperaene som vises i hele Latin Amerika, hadde sin pris. «Alle» visste hvem hun var. Mange var besatte, noen truende. Den siste tiden hadde oppringingene kommet oftere. Av stemmer som sa: «Jeg vet hvor du bor.» Eller verre: «Jeg vet hvor barna dine går på skole.» Nå var stalkeren tatt. Men livet ble ikke det samme. Telefonoppringningene stoppet ikke. Deres frihet ble begrenset, de tok ingen sjanser. Sønnen Santiago på elleve fikk ikke lenger lov til å sykle ute på gata i villastrøket der de bodde i den sørlige delen av Mexico by.

– Planen var å forandre livet totalt

I et hus langt inne i skogen forteller Montserrat Ontiveros om dramaet som utspant seg for over tolv år siden. I filmen om hennes liv ville det gamle huset i den lille bygda Eidsborg i Vest-Telemark vært et halvskummelt tilfluktssted. I virkeligheten er det drømmehuset. At hun havnet akkurat her, er en mer udramatisk og sammensatt historie, som også handler om lengselen etter stillheten, drømmen om det gode liv og om kjærligheten til en mann som var oppslukt av nynorsk litteratur.

– Planen var å forandre livet totalt, forklarer Montserrat pragmatisk.

Intet mindre.

– Det høres kanskje skummelt ut, men det var mer skummelt å leve slik vi levde, legger hun til. Ektemannen Juan Gutierrez Maupome (59) nikker bekreftende.

Sikkerheten var én ting. Samtidig som frykten for at noe skulle skje barna bygget seg opp, kom også en voksende følelse av tomhet. De levde et velstående liv, hun som skuespiller, han som oversetter og museolog ved et museum. Begge var en del av den meksikanske kultureliten og tjente godt.

– Men gradvis følte jeg at jeg mistet noe. Jeg ble slukt av jobben.

Lidenskapen for skuespilleryrket, for teater, var der fremdeles, men hun begynte å føle seg fanget.

De siste årene hadde karrieren spolt framover for fort og i feil retning. Det ble for mye studio og for lite scene. Hun var blitt en etterspurt tv-stjerne og sa for mye ja og for lite nei.

– Jeg var i ferd med å miste meg selv. Inspirasjonen var i ferd med å forsvinne. Jeg kom til et punkt da jeg ikke lenger kunne jobbe med tv.

Det var ikke dette hun ville bruke skuespillertalentet sitt til. Hun måtte sette foten ned. Hun sa opp. Det skjedde veldig brått. Først trodde ikke tv-selskapet henne. Fremdeles blir hun kontaktet: om hun ikke vil komme tilbake?

– Jeg har satt meg et mål om å bli helt flytende i norsk, hvis det er det som skal til for å kunne jobbe som skuespiller i Norge, sier Montserrat. FOTO: Astrid Waller
– Jeg har satt meg et mål om å bli helt flytende i norsk, hvis det er det som skal til for å kunne jobbe som skuespiller i Norge, sier Montserrat. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Fra 22 millioner innbyggere til Vinje

I 2009, bare noen måneder etter oppsigelsen, befant Montserrat, Juan og Montserrats 14 år gamle sønn, Santiago, seg i Vest-Telemark. Datteren Maria Jose var 23 år og hadde allerede flyttet hjemmefra og studerte regi i Mexico by. Juans datter, Irene, var 17 år og reiste til USA for å studere kort tid etter at familien flyttet til Norge.

De har følt seg som intellektuelle flyktninger – som noen som hadde alt, men valgte å reise fra det, si opp attraktive jobber og flytte til et av verdens dyreste land, der ingen av dem hadde jobb. For mange virket det som galskap.

Planen om å forandre livet totalt var så til de grader iverksatt. Fra et liv i Mexico by med sine 22 millioner innbyggere og et utmattende mylder av mennesker og trafikk til en kommune så stille at du kunne høre at bekken sildret en kilometer unna. Til et sted som hadde flere trær enn byen de forlot, hadde høyblokker.

Vinje. Tarjei Vesaas’ fødested, klangen av a-endelser – det var et eldorado for en litt nerdete oversetter og litteraturelsker med en forkjærlighet for nynorske forfattere.

– Draumen var å kunne omsetja «Fuglane» til spansk, forklarer Juan. Noen år før de forlot Mexico, hadde paret latt seg fascinere av norsk teater og litteratur, og de hadde satt opp Henrik Ibsens «Fruen fra havet» på et teater i den latinamerikanske kulturmetropolen. Juan hadde oversatt stykket, den gangen fra engelsk til spansk, Montserrat sto på scenen som fru Ellida Wangel. Siden bestemte de seg for å lære norsk. Det vil si nynorsk, slik at Juan kunne oversette fra originalspråket alle romanene og diktene fra forfatterne han hadde oppdaget, og ville gjøre tilgjengelig for et meksikansk publikum. Sommeren 2008 reiste de på sin første norgesferie. Endelig skulle de besøke Tarjei Vesaas’ rike. Den sommeren ble de overbevist – de skulle realisere drømmen om å bo i Norge, kanskje et par år, til ting roet seg hjemme i Mexico.

Nå var de her. I det nye livet.

De første årene i Norge bodde de i Vinje, der de hadde fått god kontakt med blant annet Guri Vesaas, Tarjei Vesaas’ datter og tidligere forlagsredaktør i Samlaget. De fulgte planen, de lærte seg nynorsk, tiden gikk. Deres første møte med den lille bygda Eidsborg var sommeren 2010. De hadde reist for å utforske en av de lokale severdighetene, Eidsborg Stavkirke og museum. «Her vil jeg bo», hadde Juan sagt. Uten å ta fornemmelsen han umiddelbart fikk på alvor. «Et par år» var blitt til tre da de bestemte seg for å bli og startet boligjakten. Det var da dette huset i Eidsborg, et steinkast fra stavkirken, dukket opp, og de valgte å flytte til denne innestengte bygda med bare 69 innbyggere et par mil fra Vinje. Gjestfriheten de møtte, var overveldende. Eidsborgingene tok imot sine nye sambygdinger med nysgjerrighet og åpenhet. Forsynte dem med ved og elgkjøtt, og inviterte dem til fest for å feire årets jaktsesong.

– Jeg elsker skogen og Eidsborg, våre nye, rause venner og naboer. Vi drømte om å bo på et lite sted i en kort periode, vi var lei av storbyen. Men så forelsket vi oss i dette livet, det er så rolig, fredelig og trygt, smiler Montserrat.

Hva gjør hun nå? Det er spørsmålet sladrepressen har stilt seg flere ganger etter at hun plutselig forsvant fra offentlighetens lys. Hvor ble hun av? De er kommet fram til flere ulike svar.

En nettavis skriver at stjernen er blitt oppdaget i Norge og viser til et bilde som de har rappet fra en Facebook-profil, der hun vasser i skogen i dyp snø. Et annet blad skriver at hun har flyttet til Norge sammen med en norsk forretningsmann. Det har også versert rykter om at hun har giftet seg med en rik saudiaraber. Montserrat og Juan kikker på hverandre fra hver sin side av kjøkkenbordet og ler oppgitt.

Så hva gjør hun her? Å fortsette skuespillerkarrieren skulle ikke bli lett. Det var jo ikke livet som skuespiller hun ville vekk fra, teateret var fremdeles hennes store lidenskap.

Samtidig som Montserrat opplevde det som befriende å være anonym, var det også skremmende. For det ble veldig tydelig for henne hvor mye av hennes identitet som var bundet til Mexico og til nettopp teaterscenen.

– Identiteten min ble borte. Det var som om jeg mistet fortiden, her var jeg ikke noen. Ikke bare måtte jeg lære meg et nytt språk, jeg følte at alt jeg kunne, måtte jeg lære på nytt.

– Mitt liv har mange vendepunkter

Etter to år fikk hun deltidsjobb som dramalærer på kulturskolen i Vinje. I tillegg reiste hun rundt i fylket og besøkte barnehager og omsorgssentre med pantomimeforestillinger. Det var som å reise tilbake i tid, tilbake til begynnelsen av karrieren, da hun som teaterstudent holdt på med pantomime på gaten i Mexico.

Hun har også hatt stor glede av yoga. Etter hvert ble sambygdingene i Eidsborg interesserte og slang seg med. Dørstokkmila er ekstra lang hvis man bor i Eidsborg og har ambisjoner om å komme seg på trening. Yoga med Montserrat ble en hit. Snart satte hun opp yogatimer for nabobygdene Morgedal og Brunkeberg også, forteller Montserrat, som er akkurat så norsk at hun ikke klarer å la være å fnise litt når hun nevner nabobygda, der B-en i veiskiltet trolig er blitt tagget over uendelige ganger.

– Ikke bare måtte jeg lære meg et nytt språk, jeg følte at alt jeg kunne, måtte jeg lære på nytt, sier Montserrat. FOTO: Astrid Waller
– Ikke bare måtte jeg lære meg et nytt språk, jeg følte at alt jeg kunne, måtte jeg lære på nytt, sier Montserrat. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Montserrat drømte ikke om å bli skuespiller da hun var barn, hun ville bli pianospiller, eller tolk for å kunne megle mellom ulike nasjoner og forhindre krig. Sa noen noe negativt eller fornærmende om den andre nasjonen, skulle hun oversette det til noe positivt – ros og beundring. Så begynte hun på ungdomsskolen og møtte Juan Gutierrez Maupome. Hun kunne bli flott som skuespiller, hadde han sagt.

Det er flere historier i Montserrats liv som kunne egnet seg på lerretet. Som da hun møtte sin nåværende mann for første gang da hun var 15 år. Det skulle først bli alvor over 20 år senere, da de begge hadde giftet seg, fått barn og blitt skilt på hver sin kant. Første gang de ble kjærester, gikk de på samme ungdomsskole. Nesten hver kveld gikk de på kino. Begge elsket film. I friminuttene satt de ved fontenen og la framtidsplaner. Han ville bli filmregissør, og Montserrat skulle ha hovedrollene i alle hans filmer. På videregående skulle deres veier skilles.

22 år senere, da han igjen var singel etter et endt ekteskap, hadde han invitert en dame på en date. De hadde avtalt å se et teaterstykke på det anerkjente teateret Centro Nacional de las Artes. Daten hans dukket aldri opp. Han bestemte seg for å gå likevel. Teaterstykket var «The Real Thing» av Tom Stoppard, men han hadde ikke fått med seg hvem som hadde hovedrollen i oppsetningen: På scenen sto hans ungdomskjæreste. Etter forestillingen hadde han ventet på henne. Han hadde invitert henne ut, de ble sittende i timevis. Restauranten tømtes, men restauranteieren hadde ikke hatt hjerte til å stenge fordi Montserrat satt der. Til slutt var det bare en tålmodig kelner igjen på jobb. Klokka tre på natten hadde de forlatt restauranten. Resten er historie. Nå sitter de ved et furubord på et kjøkken i Eidsborg og spiser hjemmebakt brød med elgpølse.

I dag er Juans drøm om å lære nok nynorsk til å oversette «Fuglane» til spansk for lengst oppfylt. Bunken bøker og dikt som han har oversatt fra nynorsk til spansk, vokser. Ruth Lillegraven, Edvard Munch, Olav H. Hauge, Torgeir Rebolledo Pedersen.

I tillegg har han en deltidsstilling på Lokalhistorisk Arkiv på Rauland.

Montserrat ga heller ikke opp drømmen om å bygge opp en skuespillerkarriere i Norge. 2019 skulle bli et vendepunkt.

– Mitt liv har mange vendepunkter, men å finne min norske stemme har vært en av dem, forteller Montserrat.

Ved å komme til Norge hadde hun utsatt seg for en helt annen risiko: ikke å kunne stå på scenen igjen. Her gikk hun fra hovedroller på teaterscener og tv til statistroller i norske serier. Hun følte også at hun ikke ble tatt seriøst. Hennes største drøm er å bli en del av et teaterkompani igjen. I dag er hun frilans. Men språket hindrer henne. Teaterstykket «Skuggen», basert på to tekster av Jon Fosse, skulle bli et veiskille.

– Jeg har måttet kjempe for å fortsette karrieren her. Her var det jo ingen som ringte meg. Jeg måtte markedsføre meg selv. Det var jeg fryktelig dårlig på.

– I Mexico kunne vi knapt gå ut og handle

Så gjorde hun det likevel. I 2017 skrev hun til Jon Fosse og fortalte hva hun drømte om: å sette opp et teaterstykke, en monolog, basert på to av hans tekster. Hun fortalte at hennes mann hadde oversatt flere av hans tekster til spansk, at de begge var begeistret for hans forfatterskap. Fosse ble smigret, og takknemlig, og han ga henne grønt lys. Regissør Hans Jacob Sand hadde troen og kastet seg entusiastisk over det originale prosjektet. «Skuggen – eit kammerstykke av og med Montserrat Ontiveros» ble en realitet.

Stykket ble så satt opp ulike steder i Telemark og ble også vist på Nordic Black Theater. Den aller siste forestillingen, som hun holdt på litteraturfestivalen «Bøker i Bø», skulle bli hennes personlige og etterlengtede seier: Ved forestillingens slutt satt de fleste i salen og gråt. Hun hadde klart det. På norsk jord, med sitt nye språk, nynorsk, hadde hun klart å bevege sitt publikum, hun hadde funnet sin nye stemme.

– Jeg hadde klart å formidle hva jeg følte. Jeg hadde endelig funnet mitt norske scenespråk, smiler hun, før hun fortsetter:

– Men jeg gir meg ikke. Jeg har satt meg et mål om å bli helt flytende i norsk, hvis det er det som skal til for å kunne jobbe som skuespiller i Norge. Det er kravet jeg har satt til meg selv.

Det som skulle være en kort periode i Norge, er snart blitt til 11 år. Og Juan og Montserrat er ikke i tvil: De kommer aldri til å flytte tilbake til Mexico. FOTO: Astrid Waller
Det som skulle være en kort periode i Norge, er snart blitt til 11 år. Og Juan og Montserrat er ikke i tvil: De kommer aldri til å flytte tilbake til Mexico. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Planen var å bli et par år. Nå har de vært her i snart elleve.

– Det skulle være en pause, bekrefter Juan. Men friheten og roen de opplevde ved å bo så tett på naturen, og samholdet og tryggheten de fant i en liten bygd i Norge, skulle bli vanskelig å gi opp.

Her står døren alltid åpen. Vi kommer ofte hjem og oppdager at naboer har vært innom og satt igjen noe, smiler Montserrat. De har aldri opplevd en slik tilhørighet tidligere. Hun minner seg selv på kontrastene:

– I Mexico kunne vi knapt gå ut og handle. Hvis vi gikk og kjøpte klær, var paparazziene der og lagde en story om at Juan kjøpte undertøy til meg. Folk hadde ingen grenser. Mange har også vanskeligheter med å skille mellom tv og virkelighet.

– Det var som om Montserrat tok på seg en maske hver gang hun gikk ut av huset, forteller Juan.

– I dag trenger jeg ikke engang å sminke meg, ler Montserrat.

I 2017 flagget de fra terrassen i Eidsborgvegen. Norske flagg. Montserrat, Juan og Santiago hadde fått innvilget sine norske statsborgerskap. Sønnen som hun ikke torde slippe ut på sykkel i nabolaget i Mexico, som i Utkant-Norge opplevde en frihet som han aldri siden har tatt for gitt, er blitt 24 år og er i førstegangstjeneste for sitt nye fedreland i Rena Leir. Allerede som 15-åring, etter et år i Norge, var han ikke i tvil om at her ville han bli. Og Montserrat? Lengter hun tilbake etter et mer velstående liv og en godt befestet status som skuespiller i Mexico? Vil hun en dag flytte tilbake?

– Aldri i livet. Det kommer kontant. Hun savner teatermiljøet, venner og familie, men ikke livet de levde. Juan nikker samtykkende.

– Vi er begge frilansere med liten inntekt og lever nærmest som fattige her, sammenlignet med livet vi levde i Mexico. Og mange folk tenker nok: «Hva har du forlatt?» Men det var ikke det det sto på. Friheten er ubetalelig.

Montserrat Ontiveros har spilt i en lang rekke teaterstykker og tv-produksjoner i Mexico. FOTO: Privat
Montserrat Ontiveros har spilt i en lang rekke teaterstykker og tv-produksjoner i Mexico. FOTO: Privat Vis mer
Montserrat sammen med datteren Maria Jose og sønnen Santiago den gang de bodde i Mexico. Maria Jose var voksen og hadde flyttet hjemmefra da foreldrene dro til Norge, mens Santiago var 14 og ble med. Han er blitt 24 år og avtjener nå førstegangstjeneste for sitt nye hjemland. FOTO: Privat
Montserrat sammen med datteren Maria Jose og sønnen Santiago den gang de bodde i Mexico. Maria Jose var voksen og hadde flyttet hjemmefra da foreldrene dro til Norge, mens Santiago var 14 og ble med. Han er blitt 24 år og avtjener nå førstegangstjeneste for sitt nye hjemland. FOTO: Privat Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer