– Da vi endelig tok det valget, fikk jeg først en følelse av frihet. Men senere også en stor sorg over tapet av familielivet, sier Anne Louise Hassing om skilsmissen. FOTO: Carsten Seidel
– Da vi endelig tok det valget, fikk jeg først en følelse av frihet. Men senere også en stor sorg over tapet av familielivet, sier Anne Louise Hassing om skilsmissen. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Parforhold:

- Planen var at jeg skulle være singel og prøve meg på Tinder

Anne Louise ble skilt etter 17 års ekteskap. Så forelsket hun seg brått på nytt. Nå drar hun på ferie med både eksmannen og sin nye kjæreste.

Da Anne Louise Hassing fylte 50 for et og et halvt år siden, hadde hun egentlig mest lyst til bare å grave seg ned og late som om det ikke skjedde. Hun hadde akkurat skilt seg fra mannen sin gjennom 17 år, og sorgen over tapet av familielivet blandet seg med tankene om å runde 50. For hvor var egentlig hun nå?

– Men samtidig tenkte jeg: «Nei, dette er ikke meg! Ikke søren!» Så halvannen uke før bursdagen min inviterte jeg 80 gjester og hadde en skikkelig morsom fest med dansing og fyrverkeri og tappekraner med øl i hagen. Jeg er blitt boende i huset etter at mannen min flyttet ut, og festen ga meg en følelse av å få litt ny energi inn i huset. At det var jeg som manifesterte det. Og det var så rått. Det ble på en måte en ny start for meg.

– Planen var at jeg skulle være singel og prøve meg på Tinder og kjøre på

Anne Louise og mannen Peter hadde snudd hver stein, men skilsmissen var et nødvendig valg.

Både Peter og jeg og sønnen vår Mingus sitter igjen med følelsen av å ha hatt et helt fantastisk familieliv. Vi har hatt det så morsomt i vårt lille trekløver, og familiemessig har vi hatt en veldig god energi sammen. Men vi var nødt til å tre ut av ekteskapskonstellasjonen, for selv om det var mye som fungerte, var det også ting som ikke fungerte til sjuende og sist. Da vi endelig tok det valget, fikk jeg først en følelse av frihet. Men senere også en stor sorg over tapet av familielivet.

– Jeg er enebarn, så for meg var det en kjempestor lykke å komme inn i Peters store, varme familie, som var fylt med musikk og sang og sammenkomster og en masse barn. Jeg var veldig glad for å kunne gi Mingus den gaven, for jeg vet hvor ensomt det kan være å være enebarn, så å miste det var nok den største sorgen for meg i starten. Nå viser det seg at jeg faktisk har dem fremdeles – bare på en ny måte. Vi feirer jul og bursdager sammen, og jeg har gitt uttrykk for at jeg veldig gjerne vil fortsette å være en del av Peters familie. Det vil han også, så i dag fungerer det veldig bra, forteller Anne Louise Hassing.

– Man skal ikke undervurdere de periodene i livet man ikke viser fram på Instagram, sier Anne Louise. FOTO: Carsten Seidel
– Man skal ikke undervurdere de periodene i livet man ikke viser fram på Instagram, sier Anne Louise. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Selv om den lykkelige skilsmissen nok er en illusjon, er Anne Louise Hassing og eksmannen fortsatt ganske nære. Så nære at hun i vinter var på skiferie med «begge mennene sine». For stikk i strid med det som var planen, møtte hun en ny mann allerede noen få måneder etter skilsmissen.

– Det var overhodet ikke det som skulle skje. Planen var at jeg skulle være singel og prøve meg på Tinder og kjøre på, men man kan jo plutselig bli vilt forelsket likevel. Sånt styrer man ikke selv. Og det føltes ganske voldsomt både å sørge og være nyforelsket. Så følelsesmessig har det vært noen veldig turbulente år.

Hun hadde faktisk kjent den nye kjæresten i flere år. Lars Henrik Lundsgaard er nemlig kraniosakralterapeuten til Anne Louise.

– Det har alltid vært en god energi mellom oss, men aldri noen antydning til romantikk – han var jo behandleren min. Men nå som jeg var skilt, kunne jeg plutselig åpne meg for noe mer.

– Så du rakk aldri å leve livet som singel?

– Nei, men jeg lever livet på min måte nå. Det er jo annerledes å være singel som 50-åring, og når man møter en mann og bare merker at det ikke er noen vits i å kjempe imot … Så nå har vi kjøpt oss sommerhus sammen rett ved siden av sommerhuset til min eksmann, men vi bor ikke sammen. Og det har vi heller ikke tenkt å gjøre. Jeg kjenner at jeg trenger min egen base og hele tiden å kunne vende tilbake til min egen energi.

Hvordan har Mingus håndtert skilsmissen?

– Han elsker Lars, og jeg tør påstå at skilsmissen ikke har gått så hardt utover ham, for jeg synes vi har vært flinke til å ta hensyn til ham. Det mener jeg vi fortjener ros for. Vi er bestevenner alle tre og har vært ute og reist sammen to ganger, så på en måte har det vært en lykkelig skilsmisse. Nesten som et drømmescenario: Tenk at vi fikk til dette! Alle har gjort en god innsats, og jeg er så takknemlig for at både Peter og Lars var så rause og bare ville dette her.

– En lykkelig skilsmisse – det fortjener man virkelig et klapp på skulderen for.

– Det synes jeg også. Men det har søren meg vært tøft også, å finne ut av og å tåle alt sammen. Men Peter og jeg har vært veldig opptatt av å få Mingus gjennom dette på en ordentlig måte og av å passe på hverandre. Det har vi vært veldig flinke til. Så ja, jeg er veldig takknemlig for «alle mennene i mitt liv».

– Jeg har jo ikke det samme ansiktet som jeg en gang hadde

Ved siden av jobben som skuespiller har Anne Louise Hassing tatt forskjellige utdannelser, blant annet i healing og kroppsterapi og som komplementær hormonterapeut. De siste par årene har hun også gått noen store runder med seg selv om hvordan framtiden skal se ut.

– Ikke at jeg ikke vil være skuespiller lenger, men jeg vil gjerne ha noe mer ved siden av. Det er noe med hele tiden å vurdere hva som gjør meg mest glad. Hva hjertet mitt ønsker. Serien «Badehotellet» har tatt mye plass de siste seks årene, og det har vært fantastisk, for det har gitt meg ro og tid til å gjøre alle mulige andre ting, men nå føler jeg meg klar til å begynne på noe nytt.

– Jeg har funnet ut at jeg er veldig dårlig til å spille små roller som det ikke er noe trøkk i. Jeg merker at folks oppfatning av meg er preget av rollen jeg spilte i «Krøniken», for jeg har ikke hatt en sånn ordentlig rå karakterrolle siden den gangen. Men overgangen er vanskelig i den alderen ‒ fra å være hun pene til å bli noe annet. Nå kunne jeg faktisk godt tenke meg å spille noen roller der jeg er skikkelig stygg, haha! For å få brutt med den forfengeligheten som jeg må innrømme at jeg har.

– Jeg har jo ikke det samme ansiktet som jeg en gang hadde, og jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg synes det er helt greit. Så det ville vært rått å kunne slå fast, en gang for alle, at jeg har kommet i en alder som innebærer en viss power. For jeg kjenner at jeg ikke kan drive og holde fast i den forfengeligheten ‒ det blir altfor slitsomt. Så en rolle der man bare viser fram alt ‒ det trenger jeg.

«Hoften din er helt ødelagt. Du blir nødt til å vurdere operasjon.»

– Jeg kjenner at jeg ikke kan drive og holde fast i den forfengeligheten – det blir altfor slitsomt, sier Anne Louise. FOTO: Carsten Seidel
– Jeg kjenner at jeg ikke kan drive og holde fast i den forfengeligheten – det blir altfor slitsomt, sier Anne Louise. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

I fjor vår fikk Anne Louise Hassing telefon fra en lege. Anne Louise hadde nemlig endelig tatt seg i nakken og bestilt time til MR-undersøkelse for å finne ut av smertene i hoften som hadde gjort at hun nesten ikke klarte å gå på et halvt år. «Sitter du?» spurte legen. «Hoften din er helt ødelagt. Du blir nødt til å vurdere operasjon.»

– Jeg merket jo at noe ikke var som det skulle, men jeg var sta og tenkte at det sikkert bare var noen muskelspenninger jeg kunne fikse selv, så det tok lang tid før jeg gikk til legen. Da jeg fikk den beskjeden, klarte jeg ikke å forholde meg til det: «En ny hofte? Jeg?» Det var fullstendig identitetskrise og så utrolig usexy. Men bildene viste at jeg hadde både hoftedysplasi og slitasjegikt fordi jeg hadde vært så fysisk aktiv, så nå sto jeg overfor en operasjon.

Det gjør hun fremdeles. Men etter at Anne Louise Hassing fikk den nedslående beskjeden, har hun tatt saken i egne hender og blitt merkbart bedre.

– Jeg har trent veldig mye, både øvelser for gikten og yoga to‒tre ganger i uken, jeg har spist kyllingbrusk og kollagenpulver, som bygger opp rundt ledd og bindevev, og det har hjulpet veldig. Jeg er blitt sterk, og det avlaster leddet, så jeg har kommet til et punkt der jeg er merkbart bedre enn for et år siden. Men jeg kan fremdeles ikke gå en tur på en halv time uten å få vondt, og det synes jeg ikke holder i min alder.

– Jeg har jo hatt tanker om å legge om livet mitt helt og bli yogalærer eller noe sånt. En jobb der jeg ikke må gjøre noe jeg ikke kan klare med hoften min. For det er jo hardt for kroppen å reise rundt og opptre og gi full gass på scenen. Jeg kunne også tenke meg å begynne å regissere, og jeg kjenner en trang til å formidle noe om alle de utdannelsene jeg har tatt. Jeg har en drøm om å starte et firma der jeg hjelper folk med å finne veien inn til hjertet og sjelen sin. Og jeg er veldig utålmodig med meg selv og stiller meg selv de store spørsmålene hele tiden: «Hvorfor har jeg ikke klart å leve ut den drømmen? Hvorfor har den ikke manifestert seg ennå?»

Ja, det er for dårlig at du ikke har klart å stable det firmaet på beina på toppen av alt det andre du har vært igjennom …

– Haha, ja det litt «flink pike» å tenke sånn. Kanskje det er alderen som skaper det presset. En følelse av at det er nå livet skal leves. Det er nå hjertet mitt må være til stede i alt jeg gjør. Men jo, jeg har hatt mer enn nok å stri med. Jeg har hatt noen innadvendte år der jeg har ryddet veldig opp i livet mitt. Og man skal ikke undervurdere de periodene i livet man ikke viser fram på Instagram, men der man finner ut av personlige ting som gjør at man virkelig kommer inn til kjernen. Det har ikke vært plass til så mye annet.

Jeg har vært gjennom 50-årskrisen selv, og vi er enige om at det ikke hjelper på humøret å få brev fra Synoptik og innkalling til mammografi på den runde dagen. De kunne i det minste ventet til dagen etter med å sende ut de brevene.

– Men hva med alle de positive tingene som følger med å bli eldre?

– Det er da mye som er fint med å bli eldre! sier Anne Louise og ser avventende på meg over bordet.

Taushet.

Så bryter vi sammen i latter.

– Ja, vi kunne jo alternativt vært døde, det må jo være den første positive tingen. Og så synes jeg at man får en følelse av at man kan tillate seg litt mer. Jeg er blitt flink til å si at det der gidder jeg ikke å bruke tid på. Basta! I dag er jo 50 nærmest det nye 30, alderen er veldig utvisket, og jeg synes jeg nesten har fått en ny ungdom. Det der med å ha lyst til å være litt vill og gal og gjøre noen sprø ting. Tillate meg å gjøre hva pokker jeg har lyst til.

– Jeg merker at jeg har en enorm appetitt på livet igjen, jeg har lyst til å oppleve en masse ting med den erfaringen jeg har nå, og der jeg vet hvem jeg er. Jeg føler meg både sårbar og sterk ‒ at jeg kan tåle mye. Ja, jeg er sånn, men jeg er også sånn. Man vet en del etter hvert fordi man har vært her lenger. Man vet mye om livet, har prøvd mye, tatt noen valg, gått på noen smeller. Jeg vet med meg selv at jeg vil trene resten av livet, for jeg vil ikke forfalle. Det betyr utrolig mye for meg å fortsette å være fin. Ikke at jeg skal ta Botox eller operere meg eller noe sånt, for jeg ønsker å stå ved rynkene mine og eldes med ynde. Men jeg insisterer på å fortsette å føle meg attraktiv. Alltid. Og så har jeg faktisk vurdert å farge hårtuppene rosa, haha! Det kan jeg jo ikke med min jobb, men det ville jo vært stilig. Nettopp fordi jeg har selvtilliten til det i dag.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: