ØNSKER MER ÅPENHET: Lillian Aasebø slik vi er vant til å se henne. Nå forteller hun åpenhjertig om den vonde sykdommen. FOTO: Andreas Fadum
ØNSKER MER ÅPENHET: Lillian Aasebø slik vi er vant til å se henne. Nå forteller hun åpenhjertig om den vonde sykdommen. FOTO: Andreas Fadum Vis mer

- Plutselig sto jeg i dusjen med to håndfuller hår

Proffdanseren var bare 15 år gammel da hun mistet mye av håret for første gang. Nå vil hun stå frem for å hjelpe andre.

15 år gamle Lillian Aasebø har nettopp kommet hjem fra en sen dansetrening, og tar seg en rask dusj før hun skal legge seg. Idet hun skyller sjampo ut av håret, merker hun at noe er galt. Håret faller av.

- Plutselig sto jeg i dusjen med to håndfuller hår, og det lå unormalt store mengder hårstrå igjen i sluket.

Lillian blir hysterisk, og ringer moren sin gråtkvalt.

- Noen dager før dette skjedde, hadde jeg vært hos frisøren og farget håret, så jeg dro tilbake til salongen og klagde. Jeg tenkte med en gang at det måtte være frisørens feil, og at det ikke kunne skyldes noe annet, sier Lillian til KK.

Hun fortsetter å miste hår. Etter utallige timer med googling bestemmer hun seg til slutt for å bestille en time hos fastlegen. Hun er desperat etter å få svar på hva som feiler henne. I en alder av 15 år får Lillian påvist sykdommen Alopecia Areata (flekkvis hårtap). En sykdom hun aldri har hørt om.

27-åringen fra Stavanger elsker å danse, alt fra wienervals til cha cha cha. Da hun var seks år gammel skulle hun begynne på kurs i barnedans, men gikk i feil dansesal uten at hun selv var klar over det. Her ble hun introdusert for selskapsdans, og det har hun danset siden. Allerede som tenåring flyttet hun helt alene fra hjembyen til Oslo for å følge dansedrømmen.

I dag er hun en av proffdanserne i «Skal vi danse», og har rukket å bli et kjent navn for mange. Til vanlig er vi vant til å se Lillian svinge seg rundt på parketten i lekre kjoler, høye hæler, sminke og stylet hår. Full glam fra topp til tå. Men livet er så mye mer enn bare glitter og glam, også for Lillian. Hun vil aldri glemme den dagen da hun oppdaget de første små hårløse flekkene i hodebunnen.

LES OGSÅ: - Hodet mitt er et levende skattekart

Skam og usikkerhet

Etter hvert får Lillian flere synlige flekker i hodebunnen, og de vokser seg større og større. Til slutt blir det så ille at hun ikke vil gå ut av huset. Hun føler seg stygg og ekkel, og er livredd for at noen skal oppdage de hårløse flekkene. Hva vil folk si?

På grunn av den store skamfølelsen, bestemmer hun seg for å gjøre alt hun kan for å skjule sykdommen. Det skal bare være hennes hemmelighet.

- Det var kun mamma og to av mine nærmeste venninner som visste om det. Jeg ville ikke si det til noen andre, fordi jeg var så flau. Jeg følte meg rett og slett bare ekkel, forteller Lillian.

Lillian beskriver 15 år gamle Lillian som en usikker jente, men likevel alltid glad og sprudlende. Hun husker tenårene som en skummel tid, med et ønske om å passe inn.

- Når du er tenåring, er du jo usikker av natur. Du går gjennom puberteten, og livet går opp og ned. Det at jeg fikk Alopecia gjorde liksom ikke ting bedre, forteller hun.

GLAMMED UP: Lørdag etter lørdag gjør Lillian seg klar for å stråle på parketten i Skal vi danse. Foto: Privat
GLAMMED UP: Lørdag etter lørdag gjør Lillian seg klar for å stråle på parketten i Skal vi danse. Foto: Privat Vis mer

Gjennom den verste sykdomsperioden gikk Lillian inn og ut av skoledoen hele tiden, for å dandere håret etter hvor flekkene kom og forsikre seg om at alt lå på riktig plass. Fremdeles livredd for at noen skulle legge merke til de hårløse områdene hennes. Det var da hun fikk ideen om å sminke seg drøyt mye, som hun selv sier. Med tung øyenskygge og knallrøde lepper, var hun overbevist om at det ville holde ansiktet i fokus og trekke oppmerksomheten bort fra håret.

- Jeg kjente på en slags skam, og var både forbanna og skikkelig lei meg. Enten man vil innrømme det eller ei, så er utseendet viktig i denne alderen. Jeg hadde en formening om at det bare var eldre menn som mistet håret, sier Lillian.

«Workaholic»

Sykdommen gikk også utover evnen til å prestere.

- Å ikke føle deg bra og se seg selv som ekkel, går også utover prestasjonene dine. Livet mitt besto kun av dans på dette tidspunktet, og for meg handler dans om å uttrykke følelser. Når du har så sterke negative følelser på privaten, er det vanskelig å vise noe annet på dansegulvet. Kanskje det funker i Paso doble når du skal være skikkelig sint, sier hun.

Som 19-åring la hun danseskoene på hylla, og utdannet seg til stylist og makeupartist. Hun har alltid vært interessert i sminke og klær, og forteller at det henger mye sammen med dansen.

- Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg lenge irritert meg over folk på dansegulvet som ikke kan sminke seg. Det var faktisk sånn det hele startet, sier Lillian og ler.

Selv om Lillian ikke er aktiv konkurransedanser lenger, endte ikke dansekarrieren. Ved siden av jobben som makeupartist, har hun trener- og dommerutdanning fra Norges Danseforbund. Hun stortrives dessuten i rollen som proffdanser i Skal vi danse, og har vært å se i de fire siste sesongene av det populære TV-programmet. Til KK innrømmer hun at hun selv tok kontakt med produksjonen i håp om å få bli med på laget.

- Jeg ringte dit selv og spurte om de hadde glemt meg. Dansemiljøet er lite, og vi er derfor svært få i denne bransjen. Ikke at jeg tok det som en selvfølge, men jeg hadde så utrolig lyst til å bli en del av konseptet, forteller hun.

LES OGSÅ: Har du hatt perioder med mer håravfall enn vanlig?

- Med en gang du gir faen, løsner det litt

Å miste håret var en traumatisk opplevelse for Lillian, men hun har i dag forsonet seg med sykdommen. Hun er likevel tydelig på at når man går gjennom noe som er vanskelig, kan man ikke forvente at det blir glemt med en gang. Det må få lov til å ligge der.

- Sutring er det verste jeg vet om, men jeg mener at man må få lov til å sutre av og til. Det er faktisk lov til å være lei seg. Da er det bare å sette på Sex and the City eller noe annet som gjør at du føler deg bra, men så må man ta seg sammen. Med en gang du gir faen, løsner det litt.

I flere år holdt hun sykdommen skjult, før hun innså at det var bedre å være åpen om det. Hun husker spesielt godt den ene hendelsen som gjorde det litt greiere å snakke om.

- Jeg følte vel egentlig at jeg ble presset til å fortelle det. Det var på en av mine første jobber, der jeg skulle vaske hele stedet fra tak til gulv. Jeg hadde virkelig stått på, og det var skinnende rent. Jeg fikk en liten pekepinn på at jeg ikke hadde gjort jobben godt nok, og jeg kunne ikke forstå hvorfor. Da fikk jeg høre at det lå svarte hår overalt.

Lillian valgte derfor å være ærlig med sjefen sin og resten av kollegene, som alle var forståelsesfulle. Hun tror dessuten at man vil få færre blikk og voldsomme reaksjoner dersom man er åpen, fordi man er med på å normalisere det som er hverdagen til folk som har Alopecia.

- Valget om å være åpen tok jeg først og fremst fordi det er godt for psyken. Det betyr likevel ikke at du trenger å dele det med hele verden, men med de nærmeste. Noen du føler deg trygg på, sier hun.

Samtidig understreker Lillian at hun på sett og vis er heldig, da det er mange som har det verre enn henne. Hun har i utgangspunktet tykt hår og har aldri måtte bruke parykk. Hun pleier å bruke en svart spray som normalt brukes på ettervekst, til å spraye over flekkene.

Omfanget av hårtapet til Lillian varierer, og håret vokser ut mellom hver gang det faller ut.

- Jeg ønsker ikke å få sympati, men å få folk til å forstå at denne sykdommen finnes. Hvis man må miste alt håret for å få lov til å snakke om det, blir jo det feil det også, sier Lillian.

Har fått positive tilbakemeldinger

Etter at Lillian delte sin historie, har hun blitt møtt med enorm respons. Hun har fått flere meldinger fra folk som går gjennom det samme, og forteller at det er jenter helt ned i tiårsalderen med Alopecia som har tatt kontakt med henne på sosiale medier.

- Jeg forstår jo nå at piken i meg ikke var alene.

Lillian forteller at hun aldri har opplevd mobbing eller fordommer som følger av sykdommen, men det har likevel preget hverdagen hennes.

- Av og til kan jeg kjenne litt på den selvtillitsknekken i dag også. Hvis jeg ser tv-klipp av meg selv der flekkene synes eller er usikker på om håret ligger riktig mens jeg er på dansetrening, svirrer det rundt i tankene. Ikke fordi jeg er så redd lenger, men fordi jeg aller helst vil yte hundre prosent.

For Lillian har det blitt viktig å vise hva som befinner seg bak fasaden, og at glam-faktoren på tv ikke alltid stemmer overens med virkeligheten.

- I perioder med «Skal vi danse» har jeg et team som fikser meg hver lørdag, og det som vises er glitter og annen stæsj. Men det er jo ikke alltid sånn, og det føles godt å endelig kunne få dele det.

- Hva ville du sagt til 15 år gamle Lillian om du kunne gitt henne et godt råd?

- At du er god nok som du er. Utseendet definerer deg ikke som person. Å google symptomer er no go, dra heller til legen og få informasjon. Og sist men ikke minst - vær tålmodig, du må gjennom en slags aksept og det tar tid, avslutter hun.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: