
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Linda grudde seg til å fortelle tante at hun ikke ville være med i begravelsen. Den avdøde var en slektning hun ikke hadde møtt så ofte, men tanten forventet likevel å se Linda der. Linda hadde lett for å føye seg etter andres behov. Hun sa ja selv om det ville tappe henne for energi.
Det kan være ubehagelig å si nei når andre forventer at du stiller opp. Det kan like gjerne gjelde hyggeligere anledninger enn en begravelse. Å si nei til å bli med på for eksempel restaurantbesøk, utflukter og konserter, kan være ekstra vanskelig. Mange har også noen i sin omgangskrets som ofte ber om tjenester, og noen folk kan føles «skumlere» å si nei til enn andre.
Hvorfor driver vi egentlig med denne «pleasingen»? Noe handler om personlighet. Å sette grenser er lettere for noen enn andre. Det er heller ikke sikkert vi er så bevisste på at vi setter andre foran oss selv mer enn vi har godt av. Kanskje det kommer av en ubevisst frykt for hva andre vil tenke om oss, eller at vi har kjørt oss inn i et spor der vi automatisk svarer ja. Det er ikke lenger behovene som snakker, det er autopiloten.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger