DELER SIN LIVSERFARING: KK har snakket med ni herlige personer over 90 år som har delt litt av sin livserfaring med oss. Hva er hemmeligheten bak et langt liv? Angrer de på noe de ikke fikk gjort? Svarene er til å smile - og gråte en liten skvett - av! VIDEO: Angelica Martinsen Vis mer
Spreke 90-åringer:

Ragnhild (92): - Man kan ikke unngå å se seg selv i speilet og tenke: «herregud, over 90 år og så lever man fremdeles»!

Vi har møtt ni mennesker over 90 år som deler av sin livserfaring. Se video i toppen!

Vi nordmenn blir stadig eldre, og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var forventet levealder i 2017 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn.

Men det finnes jo de som blir godt over gjennomsnittet. Norske menn og kvinner som runder både 90 og 100 år. Disse menneskene ble født på slutten av 1910-tallet og i løpet av 1920-tallet.

De har alle opplevd én verdenskrig, og de aller eldste av dem levde faktisk under både første og andre verdenskrig. De vokste opp uten mobiltelefon, nettbrett og TV. Uten elbil og uten elsykkel. De husker hvor de var da president John F. Kennedy ble skutt i november 1963 og hva de gjorde da Neil Armstrong, som det første mennesket i verden, satte sine føtter på månen i juli 1969.

Mange av dem er fortsatt ved god helse, er klare i toppen og enkelte er friske nok til å bo hjemme hele livet ut. Hvem består den såkalte eldrebølgen egentlig av? Hvilke erfaringer har de gjort seg gjennom livet, og hva kan vi lære av dem? Er det noe de angrer på at de ikke fikk gjort?

KK har møtt ni herlige personer over 90 år (én av dem var utrolig nok 101 år!) og snakket med dem om nettopp dette. Hør de fantastiske svarene i videoen øverst i saken!

Randi (91) - er vokst opp på Ullern i Oslo. Jobbet som næringsmiddelkjemiker en liten periode før hun ble hjemmeværende med barna. Fant sin tilkommende ektemann under fredstiden, og i dag bor de under samme tak på Ullernhjemmet.

- Hadde jeg vært ung i dag hadde jeg vært yrkeskvinne. Det var jo helt annerledes på den tiden da jeg var ung, da hadde vi ikke så mye valg. Da skulle man være hjemmehusmor da. Men jeg tror ikke jeg tenkte så mye over det den gangen. Jeg sier til barna og barnebarna at de skal finne seg et godt yrke som de trives med. Det er veldig viktig - og man må velge det yrket selv, uavhengig av hva foreldre og andre sier.

RANDI (91): Noe av det viktigste du kan gjøre for deg selv er å velge riktig yrke mener Randi fra Oslo. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
RANDI (91): Noe av det viktigste du kan gjøre for deg selv er å velge riktig yrke mener Randi fra Oslo. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

Randi har alltid vært opptatt av å holde seg i aktivitet, og har et spesielt nært forhold til fjellet og naturen.

- Jeg har vært veldig ivrig på å gå mye. Da jeg hadde gode bein gikk jeg mye i fjellet. Det har betydd mye for meg. Det er jo sunt at man ikke sitter hele tiden. Nå blir det ikke så mange fjellturer, men jeg passer på å gå mye rundt i gangene her på hjemmet som jeg bor.

- Hva har livet lært deg?

- Smil til verden. Du kommer veldig langt med å være positiv til mennesker, utvikling og alt!

Bodil (91) - er oppvokst i Bergen, men bor i dag på Ullernhjemmet i Oslo. Hun traff ektemannen sin på Norges Handelshøyskole i Bergen. De giftet seg i 1952, men i dag er hun dessverre enke. Sammen fikk ekteparet fire døtre, og hun har ni barnebarn. Bodil er utdannet bibliotekar, og har jobbet ved Deichmanske bibliotek i hovedstaden.

- Jeg begynte med utdannelsen i ungdommen, men da jeg giftet meg så stoppet jeg. Det vil jeg påstå er det dummeste jeg har gjort, for man skal fullføre det man har startet på. Det gjorde jeg jo senere i livet, etter at alle de fire barna mine ble født. De har alle sammen god utdannelse, for de hørte på hva mamma sa.

- Hva har livet lært deg?

- Min livserfaring er kort og godt: man må fullføre utdannelsen når man er begynt på den i ungdommen, og man må alltid holde sammen. Alltid! Det må ikke bli noen uvennskap og alt det der. Da kan det gå helt galt.

BODIL (91): Fullfør det du har startet på, er Bodils aller beste livsråd. Og husk å ta deg en hvil da! FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
BODIL (91): Fullfør det du har startet på, er Bodils aller beste livsråd. Og husk å ta deg en hvil da! FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

LES OGSÅ: Nå er det hot å bli eldre!

Bjarne (91) - har jobbet over hele verden som diplomat. Er oppvokst på Gardermoen utenfor Oslo. Har vært gift, men er i dag enkemann. Det er ingenting Bjarne angrer på at han ikke har fått gjort, rett og slett fordi han mener at man ikke burde gå rundt med anger i seg.

- Det er nok mange ting som kunne ha vært annerledes, men man kan ikke plage seg med det. Livet går videre! Så det er ikke noe jeg angrer på at jeg ikke har gjort, nei.

- Hva har livet lært deg?

- Det er ikke så lett å svare på, men man må ha sin egen mening og oppfatning av ting. Man må ikke la utenforliggende ting bety for mye, eller la ting bare skure og gå. Ha din egen oppfatning og mening, men ikke bli for egen. Det er ikke så bra! Du må ha det trivelig, og finne ting som du liker å gjøre. Det er veldig viktig, og da tror jeg at man får et langt og godt liv.

BJARNE (91): Den tidligere diplomaten angrer ikke på noe han har gjort eller ikke gjort i livet. Han mener at livet er for kort til å angre på ting. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
BJARNE (91): Den tidligere diplomaten angrer ikke på noe han har gjort eller ikke gjort i livet. Han mener at livet er for kort til å angre på ting. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

LES OGSÅ: Fire 80-åringer om kongeparet: - Det må absolutt ha vært ekte kjærlighet ettersom de ventet i ni år på å få hverandre

Ragnhild (92) - er vokst opp ved Skarpsno i Oslo. Hun var gift med en av nordmennene som var i England under krigen, men som heldigvis kom tilbake igjen. Sammen bodde de på Besserud, inntil ektemannen en dag overrasket henne med et impulskjøp.

- Vi bodde på Besserud i mange, mange år inntil min mann var frekk nok og kom hjem og sa: «jeg har vært ute en tur, og kjøpt en leilighet på Ullern.». Da var jeg altså så sinna på ham. Uten å spørre meg! Men det skulle vise seg å bli et deilig hjem, sier hun og ler hjertelig.

- Hvordan er det å ha fylt hele 92 år?

- Det er ganske mange tanker som gjør seg gjeldene, for man kan ikke unngå å se seg selv i speilet og tenke: «herregud, over 90 år og så lever man fremdeles!». Men så lenge jeg fremdeles er så heldig å ha to snille døtre som bor i denne veien som jeg bor, og som ustanselig er innom, så har jeg det veldig bra.

RAGNHILD (92): I sommer fikk Ragnhild besøk av en gammel flamme fra Sverige. Det viser at det aldri er for sent! FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
RAGNHILD (92): I sommer fikk Ragnhild besøk av en gammel flamme fra Sverige. Det viser at det aldri er for sent! FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

Ragnhild ler litt når vi spør henne hva hun har jobbet som.

- Som vi husmødre sier: «jeg har ikke jobbet». Jeg har fire barn, og hadde en mann som var veldig opptatt, slik som mange av mennene var på den tiden. Så det ble i grunn jeg som sto på i heimen. Det er jo en ganske stor jobb i seg selv, og man skal både oppdra og organisere.

- Er det noe du angrer på at du ikke fikk gjort?

- Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt meg en god utdannelse. Det fikk jeg absolutt ikke. Da jeg var ferdig med skolen under krigen i 1943, og det var naturlig nok ikke snakk om noen videre utdannelse da. Det angrer jeg på, men jeg var ikke herre over det for sånn var det bare. Hvis jeg skulle tatt en utdannelse hadde det nok blitt juss eller filologi. Det hadde vært veldig morsomt å favne mer enn det jeg gjorde, men vel, vel, det var min jobb, og den håper jeg at jeg gjorde rimelig godt, sier hun, og legger til:

- Den gangen var det for sent å gjøre noe da barna var ute av huset. Men i dag er det aldri for sent. I dag kan man jo begynne på det ene eller det andre når man er 50. Det tenkte aldri jeg på da jeg var i 50-årene.

LES OGSÅ: - Du sover rett og slett mindre jo eldre du blir

Judith (94) - er oppvokst i Vesterålen. Flyttet sørover til en tante da hun var barn. Siden fant hun sin mann på Østlandet, fikk to sønner med ham og har i dag syv barnebarn. Hun har både jobbet i barnepark og i en kolonialforretning.

- Jeg kan ikke sette meg på en stol. Det klarer jeg bare ikke. Jeg må ut og treffe mennesker. Jeg er veldig glad i å være ute i naturen, og de fleste ferier har vi tilbrakt på fjellet. Nå har jeg vært enke i over 30 år, så jeg har vært lenge alene, men vi har hatt en hytte som jeg har vært mye på. Jeg trives godt i mitt eget selskap også. Alle mine venninner er borte. Du vet, når man blir så gammel som meg, så forsvinner de én etter én.

JUDITH (94): Selv om Judith for lengst har passert 90 år, er hun fremdeles en svært aktiv dame. Her går hun tur i nærområdet på Bekkelaget. FOTO: Berit Finnset
JUDITH (94): Selv om Judith for lengst har passert 90 år, er hun fremdeles en svært aktiv dame. Her går hun tur i nærområdet på Bekkelaget. FOTO: Berit Finnset Vis mer

- Hva har livet lært deg?

- Å være ærlig, jobbe hardt og ikke bli sittende på en stol. Spesielt etter at jeg ble enke. Jeg var i virksomhet og kvikk helt til jeg ble 90 år, men da brakk jeg lårhalsen, og da forandret alt seg. Jeg bor alene fremdeles, men har hjelp hver morgen og kveld. Jeg bor i fjerde etasje og bruker trappene flittig, så jeg trener hver dag, sier hun med et smil.

- Hva er hemmeligheten bak et langt liv?

- Jeg spiser mye fisk og drikker tran hver dag, og det gjør jeg fremdeles! Det kan jeg anbefale alle! sier hun med et lurt smil.

LES OGSÅ: Derfor faller vi for eldre menn

Rikke (95) - er oppvokst i Oslo, sammen med sin eneggede tvillingsøster. Hun fikk egentlig navnet Henrikke, men presten nektet å døpe henne dette da han mente at det ikke var et ordentlig navn. Hun giftet seg i 1950, og til sammen fikk hun to barn.

Hun tok artium i 1943, men russetiden ble spolert fordi det var under krigen. Siden jobbet hun litt på et kontor som sekretær, før familielivet kalte. Som 50-åring ble hun kontorfullmektig ved farmakologisk institutt på Blindern i Oslo.

- Jeg tror kanskje det er noe av grunnen til at jeg er såpass kvikk i hodet i dag, at jeg kom meg ut i arbeidslivet og fikk gjort ting jeg aldri hadde drømt om.

- Hva har livet lært deg?

- Himmel og hav, da tror jeg at jeg må skrive en hel bok! sier hun og ler.

- Kanskje det at man må prøve å være ærlig overfor seg selv og andre. Prøve å ha godt humør. Det har nok hjulpet meg ganske mye, for livet har ikke vært en dans på roser for meg heller, som det jo ikke er for alle. Jeg har prøvd å se litt lysere på tilværelsen.

RIKKE (95): Denne høsten ble det avholdt en stor fest for Rikke i forbindelse med 95-årsdagen hennes, og jubilanten tok den helt ut på dagen - også i bekledningen! FOTO: Privat
RIKKE (95): Denne høsten ble det avholdt en stor fest for Rikke i forbindelse med 95-årsdagen hennes, og jubilanten tok den helt ut på dagen - også i bekledningen! FOTO: Privat Vis mer

- Er det noe du angrer på at du ikke har fått gjort?

- Jeg kan ikke si at jeg angrer på noe. Det som er annereldes er jo at jeg giftet meg i 1950, og det var jo et helt annet liv den gangen. Jeg skulle nok kanskje heller ha giftet meg på 2000-tallet, og fått kommet inn i dén tilværelsen. For da jeg giftet meg på 50-tallet var det bare å brette opp armene, stå på og være en husmor. Jeg ville hatt litt mer likhet mellom mann og kone. Ikke sånn at far tjener penger, og mor er hjemme og steller hus.

Hun er glad for utviklingen som har skjedd over de siste tiårene.

- Når jeg ser på mine egne barnebarn nå, så ser jeg at de lever med barna på en helt annen måte enn det fedrene gjorde før i tiden. Min mann satt jo aldri med barna på fanget og leste eventyr. Den gangen var jo det naturlig, og det falt oss ikke inn å protestere på det.

LES OGSÅ: Dette gjør lykkelige par - hver eneste dag

Gerd Kari (97) - er vokst opp på Grünerløkka i Oslo. Der ble hun til hun giftet seg i 1942, for da flyttet hun og ektemannen til Grefsen i samme by. Da barna var små var hun hjemmeværende, men siden begynte hun å jobbe i en hatteforretning i Karl Johans gate. Etter dette jobbet hun i lydbiblioteket til Norges Blindeforbund.

- Hvilke råd kan du gi til dagens unge?

- Det er ikke så godt for oss eldre å komme med lærdom til de yngre, for man må nesten erfare ting selv. Men jeg har bekymret meg mye, som jeg i ettertid har skjønt at ikke var nødvendig å bekymre seg for. Da jeg var barn var jeg for eksempel veldig redd for at foreldrene mine skulle dø fra meg. Men de ble jo veldig gamle. Da jeg selv fikk barn tenkte jeg mye på at jeg håpet at jeg skulle få leve så lenge at jeg skulle få se barna mine bli voksne, og det har jeg jo gjort i aller høyeste grad. I dag har jeg en sønn på 75 år! sier hun og ler.

- Mitt råd til andre er å ta vare på den tiden man har når man er ung, og sette pris på de tingene man kan gjøre - selv om det ikke er så stort og omfattende. Nå skal jo alle unge gjøre alt ting - pluss, pluss. Har man kjøpt seg en leilighet så kan man jo bo i den en stund. Ikke tenkte at så skal jeg ha rekkehus, og så eget hus. Det er jo tonen i dag. Vær glad for det du har, for vi har godt av å være fornøyde der og da, for da kommer alt av seg selv.

GERD KARI (97): Hun synes det er vanskelig å gi råd til de unge for hun mener at de skal erfare ting i livet selv. FOTO: Privat
GERD KARI (97): Hun synes det er vanskelig å gi råd til de unge for hun mener at de skal erfare ting i livet selv. FOTO: Privat Vis mer

- Hva angrer du på at du ikke gjorde?

- Jeg angrer ikke på noe, men du vet at vi kunne ikke reise så mye. For det første hadde vi ikke så god økonomi. Og jeg kunne heller ikke gå på skole. De fem årene under krigen gikk helt bort for oss. Jeg kunne ikke en gang reise herfra til Hamar, for man måtte ha bevis.

For tyve år siden gikk mannen til Gerd Kari bort, og uken før han døde spurte hun ham om det var noe han angret på.

- Da fortalte han meg det at han ikke hadde noe han angret på, for han hadde hatt det så godt. Det var veldig godt for meg å høre også, for det må jo være vondt om man har vonde tanker tilbake i livet, og man har mye man angrer på. For hvis man har mye leit bak seg, så er det ikke så hyggelig.

LES OGSÅ: Fire norske kvinner var om bord på Titanic under den skjebnesvangre jomfruturen - bare tre av dem overlevde

Kate (99) - er født i Drammen, men flyttet med familien da hun var spedbarn til Bekkelaget i Oslo. Hun giftet seg i 1944, og sammen med mannen fikk hun to sønner og en datter. Hun jobbet på Glasmagasinet i Oslo. Hun og ektemannen fikk et langt liv sammen. Han gikk bort for fire år siden.

- Hva har livet lært deg?

- Du må se positivt på livet - også på hverdagene. Det kommer til å komme ting som både er triste og leie, det er noe vi alle vet, og som vi ikke kan unngå. Derfor må vi prøve å takle det på en slik måte at vi klarer å leve gjennom det, og fortsette videre. Det er ikke så lett å greie det, så derfor må man prøve å se lyst på de tingene også. Råd er ikke lett å gi, men etter beste evne har jeg prøvd å takle både sorger og gleder.

KATE (99): Hun drømte om å bli lege, men datidens normer gjorde at hun var hjemmeværende. Lykken der derfor stor at to av barna hennes fulgte hennes drøm og ble leger. 3. desember 2018 fyller Kate 100 år. FOTO: Berit Finnset
KATE (99): Hun drømte om å bli lege, men datidens normer gjorde at hun var hjemmeværende. Lykken der derfor stor at to av barna hennes fulgte hennes drøm og ble leger. 3. desember 2018 fyller Kate 100 år. FOTO: Berit Finnset Vis mer

- Hva angrer du på at du ikke gjorde?

- Jeg kan ikke si at jeg har angret så mye. Jeg begynte på videre studier i 1940, men da ble universitetet stengt på grunn av krigen. Da det åpnet igjen hadde jeg allerede fått barn, så da ble det ikke så mye ut av det. For da jeg hadde barna måtte jeg jo være hjemme og passe på dem. Jeg hadde ønsket å studere medisin, men det ble det jo ikke noe av. Nå har jeg to barn som er leger, så de har overtatt den rollen for meg. Så da får jeg trøste meg med det, sier hun og smiler.

LES OGSÅ: Helen Mirren (73): - Jeg blir skikkelig forbanna når folk behandler meg som en gammel dame

Louise (101) - er vokst opp i Bindal, som ligger på grensen mellom Trøndelag og Nordland. Begge foreldrene var lærere, og de ville at hun skulle gå på folkeskole i Trondheim. Louise er den yngste av syv søsken, og hun er den av de som har levd lengst. Louise har alltid vært glad i sang og musikk, og har jobbet som sangpedagog.

Likevel angrer hun på at hun ikke var modig nok til å reise ut og følge musikkdrømmen.

- Jeg angrer på at jeg var så forsiktig med mange ting. Jeg skulle ikke ha vært så redd for å bare begynne. Jeg trodde ikke jeg var noe, vet du. Og der var nok kanskje ikke foreldrene på den tiden flinke nok, det var jo den gammeldagse oppdragelsen den gang.

- Hva hadde du ønsket at du hadde gjort annerledes?

- Jeg angrer på at jeg ikke var mer pågående da jeg kom til Oslo. Jeg skulle bare ha kastet meg ut i det, og reist til Wien eller til New York for å gå på Juilliard School (musikk, dans og drama-skole, journ.anm), men det turte jeg ikke. Mange var modige og reiste gjerne to sammen uten at de hadde hybel eller noe. Jeg var for redd for at jeg ikke skulle klare meg økonomisk. Tenk på det da, det hadde vært en drøm!

LOUISE (101): Den spreke 101-åringen bor alene, og er svært aktiv og sosial. I november gikk hun catwalkshow på sitt lokale kultursenter. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
LOUISE (101): Den spreke 101-åringen bor alene, og er svært aktiv og sosial. I november gikk hun catwalkshow på sitt lokale kultursenter. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

- Hva vil du si er den beste erfaringen du har gjort deg i livet?

- Det som jeg i alderdommen skjønner er det beste, er at man ikke skal undervurdere andre mennesker. Sånne holdninger var det veldig mye av før, og i dag er det mer innvandrere det går ut over, men på min tid gikk det mest ut over bygdeungdommen. Jeg synes dagens ungdom er den fineste ungdommen, fordi at de er så ærlige. De er ikke redd for å stå for det de gjør, og det synes jeg er kjempefint å se på.

LES OGSÅ: «Tyskerjentene» fikk unnskyldning fra staten: - Det er synd at våre mødre ikke fikk oppleve dette her

Til forsiden