MISTET MANNEN I ULYKKE: Et bevisst forhold til tankene sine, har hjulpet Ragnhild i sorgen. Foto: Nadia Norskott
MISTET MANNEN I ULYKKE: Et bevisst forhold til tankene sine, har hjulpet Ragnhild i sorgen. Foto: Nadia Norskott
Mistet Mannen

Ragnhild har nettopp blitt mamma for tredje gang, så får hun sjokkbeskjeden: Mannen din er død

Midt i sorgen visste 47-åringen at hun måtte skape mening i det meningsløse.

Strømmen, 14. september 2004: Ragnhild er i permisjon med minstemann, Theodor, som da var 7 måneder. Siden Ragnhild og Kjell (41) møtte hverandre i 1991, har de levd et trygt og forutsigbart familieliv. De har gode jobber, god økonomi, et fint hus og etter hvert tre flotte barn: Line (nå 22), Frida (18) og Theodor (11).

Ragnhild skulle i barselgruppe klokken 10, mens Kjell er hjemme. Klokken 11.05 får Ragnhild en uhyggelig følelse i kroppen, men forstår ikke hva det kommer av. På vei hjem kjører hun forbi presten. Da hun kommer hjem, er ikke Kjell der. Da hun forsøker å få tak i ham, får hun ikke noe svar og blir urolig. Da hun litt senere ser presten komme gående mot huset, skjønner hun intuitivt hva som har skjedd.

– Presten fortalte at Kjell har frontkollidert med en trailer og døde på stedet. Jeg fikk mitt livs sjokk, sier Ragnhild Ørjasæter (47).

EN MÅNED FØR: Bildet er tatt på et slektsstevne i august 2004, cirka en måned før Kjell døde. Minstemann Theodor var et halvt år gammel, Line (t.v.) 11 og Frida 8 år. Foto: Privat
EN MÅNED FØR: Bildet er tatt på et slektsstevne i august 2004, cirka en måned før Kjell døde. Minstemann Theodor var et halvt år gammel, Line (t.v.) 11 og Frida 8 år. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Når kommer pappa hjem igjen til oss?

Praktisk anlagt

I lokalavisen sto det at politiet fikk beskjed om ulykken 11.09, få minutter etter at Ragnhild hadde fått den uhyggelige følelsen. Ragnhild trekker pusten dypt. Å snakke om fortiden vekker gamle følelser til live igjen. Hun er en person som av natur liker å se framover, ikke dvele ved det som var.

– Den første tanken som slo meg, var at Theodor heldigvis sov. Jentene, som da var 11 og 8 år, var på skolen. Presten ble værende helt til jentene kom hjem og vi fikk gitt dem beskjeden.

– Theodor husker ikke pappaen sin, og ber meg av og til fortelle om bilulykken. Det er viktig at vi som foreldre ikke stenger barna ute.

Det som skjedde i tiden etterpå er «tåkete». Det er mye Ragnhild har «glemt», men enkelte ting husker hun helt spesifikt.

– Jeg ringte hjem til foreldrene mine, og moren min, som bor i Skjåk, hvor jeg egentlig kommer fra, tok turen på 40 mil. Det var godt å slippe å være alene.

Ragnhild er praktisk anlagt. Når det verste som kunne skje, hadde skjedd, fokuserte Ragnhild på å få dagene til å gå – selv om det var tungt. For barnas skyld måtte hun stå oppreist. Et par dager etter den tunge beskjeden sto Ragnhild og så ut i hagen.

– «Dette er forjævlig», tenkte jeg. Men så bestemte jeg meg for at jeg skulle få et godt liv videre, at dette ikke skulle få lov til å ødelegge meg. Den tanken var av­gjørende for veien videre.

– Jeg kunne ikke grave meg ned og bli i sorgen for lenge, da ville den til slutt spise meg opp. Å dyrke sorg kan man bli syk av.

På en god dag tenkte Ragnhild at dette skulle hun klare. På dårlige dager var det så vidt hun orket å stå opp.

– Jeg kunne ikke grave meg ned og bli i sorgen for lenge, da ville den til slutt spise meg opp. Å dyrke sorg kan man bli syk av.

– Det er heller ikke sånn at den som gråter mest, sørger tyngst. Hvordan man håndterer en sorg, er individuelt. Det finnes ingen fasitsvar.

SER FRAMOVER: – Jeg er en person som liker å se framover. Jeg dveler ikke så mye ved det som har vært, i alle fall ikke mer enn nødvendig, sier Ragnhild. Her sammen med den mellomste datteren Frida (18). Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
SER FRAMOVER: – Jeg er en person som liker å se framover. Jeg dveler ikke så mye ved det som har vært, i alle fall ikke mer enn nødvendig, sier Ragnhild. Her sammen med den mellomste datteren Frida (18). Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

LES OGSÅ: Laila ble enke som 35-åring

Sorggruppe

Sorgarbeid tar tid. Det går opp og ned. Overfor barna var Ragnhild sterk og tapper. Da hun et halvt år etter ulykken fikk tilbud om å gå i en sorggruppe, lot hun sin egen sorg få plass.

– Det ble liksom min tid til å kjenne på og å snakke om det vonde.

I forbindelse med begravelsen var det mye Ragnhild måtte ta stilling til: Som hvilken farge det skulle være på teppet under kista.

– Du kan faktisk si: «Jeg vet ikke hva jeg skal si.» Det hjelper. Å skygge unna er ikke et godt alternativ.

– Det var surrealistisk å gå i sin egen manns begravelse. Det var slitsomt med alle som skulle si kondolerer. Jeg har aldri likt det ordet, selv om jeg vet det er godt ment.

Ragnhilds råd er å være ærlig i møte med den sørgende.

– Du kan faktisk si: «Jeg vet ikke hva jeg skal si.» Det hjelper. Å skygge unna er ikke et godt alternativ.

Ragnhild var i permisjon da ulykken inntraff. Hun begynte å jobbe en måned tidligere, bare for å «prøve» seg.

– Jeg var lenge usikker på hvordan jeg ville reagere på å være tilbake. Den første tiden brukte jeg en hel uke bare på å skrive et brev.

For henne var det frihet å kunne gå på jobb. Da fikk hun fokuset over på noe annet. Før helgen sa kolleger «god helg», men Ragnhild så ikke noen god helg i vente. I stedet grudde hun seg. Den første sommeren ble spesiell. Hun skulle ha tre uker ferie. Ville hun klare det, uten å bryte sammen?

– Det endte med at jeg reiste til Danmark, sammen med barna og noen jeg kjente. Den første uken bare sov jeg, men det ble da ferie, og vi kom oss litt bort.

SAMLET: Familien under konfirmasjonen til Frida (i midten) september 2011. Foto: Privat
SAMLET: Familien under konfirmasjonen til Frida (i midten) september 2011. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Cathrine mistet mannen sin i selvmord

Fikk verktøy

I mer enn 20 år har Ragnhild hatt trygge, sikre jobber innenfor HR og økonomi. For tre år siden sa hun opp jobben, og fra august 2013 sto hun på egne bein en periode.

– Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg turte å satse på egen praksis som coach. Men jeg kjente så sterkt at dette var noe jeg ville gjøre.  Nå jobber hun hos «Oppfølgingsenheten Frisk» med arbeidsrettet rehabilitering, hvor jobben består i å få sykemeldte tilbake i jobb eller ihvertfall nærmere en jobb.

Ragnhild fikk smaken på å coache andre. Tidligere jobbet hun som leder og som rådgiver for ledere, og som gjeldsrådgiver. Da hun fikk tilbud om å gå et kurs i ledelse og endring på BI, slo hun til.

– Kurset var også innom coaching. Verktøyene jeg lærte, tok jeg i bruk i mitt eget liv, og det ga ­meg gode resultater.

- Jeg visste at jeg ikke skulle leve resten av livet alene. Det betyr ikke at Kjell er glemt.

Når livet er greit, vil Ragnhild at det må skje noe nytt. Våren 2007 skjedde det mye. Kurset hun hadde gått på et halvt år tidligere ga mersmak, så hun meldte seg like godt på et til. På samme tid møtte hun Frode (50).

– Nettet er et godt alternativ for å bli kjent når man sitter hjemme med tre barn. Jeg visste at jeg ikke skulle leve resten av livet alene. Det betyr ikke at Kjell er glemt, bare at livet går videre.

Ragnhild og Frode har satset på livet sammen. I 2008 flyttet de sammen til huset på Skjetten.

Det treetasjes huset har nok plass – men det trengs når de er i alt seks. Ragnhilds bonussønn Levander (14) bor også hos dem annenhver uke.

– Vi bor alle under samme tak, bortsett fra min eldste, som har flyttet til Oslo.

For noen år siden oppsøkte Ragnhild selv en coach fordi hun følte at hun sto fast.

Timene hjalp, så dette var noe hun ville utforske nærmere. Våren 2012 startet hun på en ettårig coachutdannelse.

– Det er så deilig å oppdage nye sider ved seg selv, og det er så gøy å vise andre hva de kan få til og hvilken kraft de har, sier hun entusiastisk.

Noe av det viktigste for Ragnhild er hvilken arv hun vil etterlate seg – ikke av gods og gull, men i form av hva hun har gjort, hvem hun har vært og hva hun har gitt til menneskene rundt seg.

- Tillat deg selv å ha det godt og ha glede i livet ditt uten dårlig samvittighet. Du er ikke mindre i sorg om du ler og har det godt.

– Jeg spør stadig meg selv: Hva vil jeg bli husket for? Det jeg opplevde, ga meg et nytt perspektiv på hva som er viktig. Jeg erfarte at jeg var sterkere enn jeg trodde.

Livet blir hva man gjør det til, og det er mitt ansvar.

LES OGSÅ: Mistet mannen to dager etter at de giftet seg

Hvordan takle sorg

- Husk at det ikke er noen regler for hvordan sorg er eller hvordan man skal eller bør reagere. Følg din egen vei uavhengig av hva andre sier eller mener, du vet best hva som er riktig for deg.

- Tillat deg selv å ha det godt og ha glede i livet ditt uten dårlig samvittighet. Du er ikke mindre i sorg om du ler og har det godt.

- På den andre siden er det også lurt å kjenne på det som gjør vondt, kjenne på savnet og sorgen. Å fortrenge det hjelper ikke i lengden.

- La deg selv få ha alle de «rare» følelsene uten å «straffe deg selv» eller tenke at slik skal jeg ikke tenke eller føle. Husk at du har normale reaksjoner på en ekstrem situasjon. Du skal lære deg noe nytt som du ikke har erfaring med fra før.

- Be om hjelp! Det kan være til barnevakt, gulvvask eller middagslaging – eller det kan være at du trenger noen å prate med. Du vet best hva du trenger, og folk vil gjerne hjelpe! Du er ikke til bry!

Denne reportasjen er tidligere publisert på KK.no og i Allers.

Til forsiden