Jeg vil åpne dette intervjuet med å fortelle hva jeg sa ja til ved å bli med på dette. Dette er ikke først og fremst historien om min vonde barndom, for det stemmer ikke. Jeg vokste opp med masse humor, varme og omsorg. Foreldre, som virkelig ønsket det beste for meg og mine søsken, og som ga meg verdier som jeg har ønsket å gi videre til mine barn. Jeg velger å fortelle min historie fordi den dreier som om håp, om valg, om mening i det som gjør vondt. Den handler om å velge å se sin egen historie med nye øyne, istedenfor å holde fast ved det som var vanskelig. Det handler om å jobbe seg gjennom denne smerten, for å komme ut på andre siden, og oppdage alt det fine som også var tilstede underveis.

Randi Austeng (47)

Å vokse opp i «Smiths venner», eller Brunstad Christian Church som er det offisielle navnet på trossamfunnet, er noe få har erfaring med. Randi Austeng (47) brukte mange år på å finne tilbake til seg selv, og opparbeide seg sin egen identitet etter at hun brøt med trossamfunnet. Randi sitter i en stor sofa i det røde huset sitt på Ilseng. På bordet er det tente lys. Vakre oransje roser står i en hvit vase på bordet, og i sofaen ligger hunden Novia og koser seg i fanget på matmor. Hele huset oser av trygghet og harmoni. Et klart, varmt blikk møter oss og både øyne og kroppsspråk stråler av åpenhet.