NYE GLEDER: Randi bruker mye av fritiden på å gå turer. Illseng er kjent for å ha noen av Norges beste stier; «Ilsengstiene». Novia er alltid fast turkamerat. FOTO: Birgit Hauger
NYE GLEDER: Randi bruker mye av fritiden på å gå turer. Illseng er kjent for å ha noen av Norges beste stier; «Ilsengstiene». Novia er alltid fast turkamerat. FOTO: Birgit Hauger Vis mer

Smiths venner

Randi brøt ut av Smiths venner

Randi (47) vokste opp i Smiths venner, og brøt med trossamfunnet i voksen alder. Her forteller hun sin historie.

Publisert

Jeg vil åpne dette intervjuet med å fortelle hva jeg sa ja til ved å bli med på dette. Dette er ikke først og fremst historien om min vonde barndom, for det stemmer ikke. Jeg vokste opp med masse humor, varme og omsorg. Foreldre, som virkelig ønsket det beste for meg og mine søsken, og som ga meg verdier som jeg har ønsket å gi videre til mine barn. Jeg velger å fortelle min historie fordi den dreier som om håp, om valg, om mening i det som gjør vondt. Den handler om å velge å se sin egen historie med nye øyne, istedenfor å holde fast ved det som var vanskelig. Det handler om å jobbe seg gjennom denne smerten, for å komme ut på andre siden, og oppdage alt det fine som også var tilstede underveis.

Randi Austeng (47)

Å vokse opp i «Smiths venner», eller Brunstad Christian Church som er det offisielle navnet på trossamfunnet, er noe få har erfaring med. Randi Austeng (47) brukte mange år på å finne tilbake til seg selv, og opparbeide seg sin egen identitet etter at hun brøt med trossamfunnet. Randi sitter i en stor sofa i det røde huset sitt på Ilseng. På bordet er det tente lys. Vakre oransje roser står i en hvit vase på bordet, og i sofaen ligger hunden Novia og koser seg i fanget på matmor. Hele huset oser av trygghet og harmoni. Et klart, varmt blikk møter oss og både øyne og kroppsspråk stråler av åpenhet.

LES OGSÅ: Når mor er kristen og far er muslim

En oppvekst i ensomhet

- Jeg vokste opp som eldst av 12, i et vanlig nabolag på Koppang. Min tante og onkel, og deres barn bodde i det samme området. Det var dem vi lekte med. Vi var ikke sammen med naboungene, men jeg husker ikke dette som rart. For meg var det normalt at jeg ikke lekte med dem. Jeg visste at det handlet om at vi var i Smiths venner, forteller Randi.

Hun ser ut av vinduet og snakker med lav stemme. Alle ord smakes på før de slipper ut. Hun bruker tid før hun svarer på spørsmålet om oppveksten sin.

- Da vi vokste opp i Smiths venner lærte vi at vi var de utvalgte, og at alle andre var fortapte. Også de de som var kristne i andre retninger var fortapte, dette var nesten verre enn å ikke ha noen tro. Da jeg var rundt 7-8 år ble jeg oppmerksom på at mennesker utenfor Smiths venner viste meg mer omsorg og varme, enn det jeg opplevde innenfor trossamfunnet.

- For meg ble dette en sterk kontrast til det jeg lærte. Enten var man en del av en stor søskenflokk, eller foreldre til en stor barneflokk, så alle hadde hendene fulle. Jeg fikk ofte tilbakemelding på at jeg var flink pike, flink husmor, flink til å hjelpe til, kunne lage mat og passe småsøsken mine, og ble etter hvert veldig god på dette. Jeg husker ikke at jeg ble bekreftet som menneske, som den personen jeg var. Naturlig nok, lærte jeg tidlig å bli voksen og ta mye ansvar.

Menigheten

Randi husker tilbake til noen av reglene, både de som ble uttalt og de uuttalte, og forteller fra innsiden hvordan hun minnes at det var:

- Eksempelvis gikk de fleste kvinner i menigheten i lange skjørt og hadde langt hår. Håret skulle være i flette som ungdom og oppsatt som voksen. Guttene skulle ha kort hår. Menneskene skulle ha en klar og tydelig kjønnsidentitet. Jenter som klippet håret, hadde pannelugg eller satt håret opp i en hestehale, ble sett på som mindre kristen eller frafallen fra trossamfunnet.

- Familiene hadde ofte store barneflokker, da barn ble sett på som en gave fra Gud. Prevensjon og abort ble det snakket imot. Det var heller ikke lov å gå på kino, drikke alkohol, danse, se på TV, høre på radio eller musikk. Hele familien min var i trossamfunnet og den slekten som ikke var i Smiths venner hadde vi bare sporadisk kontakt med. De var jo utenfor, så de var fortapte, hadde vi lært.

Randi klør Novia bak ørene, flytter føttene lenger under seg i sofaen og forteller videre:

-Innad i Smiths venner var det leveregler som det var vanskelig å leve etter. For meg som har behov for å snakke, tenke og reflektere høyt, ble det vanskelig når jeg ble opplært til å ikke blande meg med andre utenfor trossamfunnet. Jeg skilte meg ut fra omgivelsen og jeg slet med å finne meg til rette i familien. Som følge av dette var tiden på barne- og ungdomsskolen, tøff.

LES OGSÅ: - Kroppen husker at jeg ble forlatt

Stadig nedsettende kommentarer, utfrysing og utestenging.

- Jeg hadde ikke de samme preferansene som de andre elvene og forsto dermed ikke de sosiale spillereglene. Her hadde jeg heldigvis pappa og mamma, som så og forsto at jeg slet på skolen. Derfor kunne jeg snakke med dem og få støtte. Randi blir stille, og ser lenge på Novia som ligger så lang hun er på sofaen.

- I en periode da dette toppet seg sa mamma til meg: «Randi, du må passe deg så du ikke blir bitter». Dette var en viktig setning som har fulgt meg gjennom livet videre. Nettopp det å ikke bli bitter. Gjennom mammas evne til omsorg og sterke rettferdighetssans, fikk jeg kunnskap til å se andre som hadde det vanskelig. Jeg oppdaget at det ofte ligger smerte bak dårlig oppførsel og ugreie handlinger. Dette har hjulpet meg til å forstå dynamikk mellom mennesker og at mye av det som andre gjorde mot meg, handlet mest om den andre. Jeg så verdien i å bearbeide erfaringer og motgang, og se læring og vekst og gi det mening.

Stille stund: Randi rydder plass for mange refleksjoner i det røde huset på Illseng. FOTO: Birgit Hauger
Stille stund: Randi rydder plass for mange refleksjoner i det røde huset på Illseng. FOTO: Birgit Hauger Vis mer

Familien sto samlet

- Jeg klarte aldri å tro på det som det ble talt om fra talerstolen. Det stemte ikke med hva jeg kjente inni meg, og bidro til en konstant følelse av tvil. Det var en konstant identitets-og verdikonflikt. Etter hvert gikk jeg inn i modus av å skulle holde ut og overleve. Mine tanker, min intuisjon og mitt menneskesyn, var på kollisjonskurs med oppdragelsen og forkynnelsen om at Smiths venner var de eneste, de utvalgte.

- Hele familien min gikk ut av Smiths venner samtidig. Alt nettverk utenom nærmeste familie forsvant i løpet av noen uker. De var ikke lenger ønsket i ulike tilstelninger i trossamfunnet. For mange har det vært svært smertefullt og ikke være velkommen i feiringer og begravelser til nære og kjære. Jeg var heldig som opplevde at hele familien gikk ut samtidig, ellers ville vi antagelig mistet mye av kontakten, eller måtte leve med sterke verdikonflikter.

- Ved at vi gikk alle sammen startet jeg en indre reise ved å begynne å finne min egen identitet og tok avstand fra all religiøsitet. Dette har bidratt til at jeg har lært meg selv å kjenne og gitt meg mulighet til å finne ut hvem egentlig var og er. Å finne meg selv Jeg måtte ta et ganske brutalt oppgjør med oppveksten i, og bruddet med et rigid system, for å kunne finne meg selv som menneske, og min egen identitet.

- Jeg snakket åpent med folk rundt meg om hva jeg hadde levd i og valgte å omgi meg med mennesker som stilte spørsmål og samtidig støttet min prosess. Min innstilling har vært at, hver gang jeg møter motstand eller smerte i meg selv, så skal jeg inn idet og gjennom det. Disse prosessene, har ført til at jeg har blitt godt kjent med meg selv. Jeg evner å se ulike situasjoner og dybden i ting og fra ulike perspektiver. Jeg forsøker å forstå mine og andres reaksjoner ut fra et større bilde, enn det som skjer akkurat nå.

- Jeg er ferdig med tabuer og ønsker å leve transparent. Jeg ser oppveksten min og det jeg har gjennomgått i voksenlivet, som ressurser og læring. Jeg tåler motgang, men har etter hvert også lært å gjenkjenne når nok er nok. Jeg har erfart at å bryte med noe som kjennes kjent og trygt, er med på å åpne dører til noe nytt, sier Randi ettertenksomt.

Styrke: Bak oppveksten står det nå en tøff dame. Randi har vokst på opplevelsene oppveksten gav henne. FOTO: Birgit Hauger
Styrke: Bak oppveksten står det nå en tøff dame. Randi har vokst på opplevelsene oppveksten gav henne. FOTO: Birgit Hauger Vis mer

Tanker om fremtiden

- Jeg er inne i en tankeprosess om å utvikle refleksjonsgrupper for mennesker som har kommet ut av/brutt med ulike trossamfunn, der de har opplevd sterk sosial kontroll. Jeg ser og vet at behovet er stort. Randi er i dag utdannet sykepleier, veileder og coach, noe som ikke er tilfeldig.

-I en praksisperiode jeg hadde i sykepleiestudiet i det første året, var det en lærer som sa «Du Randi, den refleksjonsevnen du har, det får jeg som regel ikke til med studentene mine på videreutdanning. Hva har du erfart i livet ditt som gjør at du er der du er?» Og vips, der snudde hele min historie om mobbing, ensomhet og utestengning. Der startet min ressurshistorie, hvor jeg husker at jeg tenkte: «Dette vil jeg bety for andre mennesker. Jeg vil hjelpe andre til å se ressursene i seg selv og finne mening i motgang». Dette var en viktig ledetråd for meg.

Randi blir stille, trekker pusten og smiler varmt:

- Gjennom å bli kjent med meg, og se og akseptere både styrker og svakheter, sorger og sårhet, så opplever jeg at jeg stort sett bare møter vakre mennesker. Av alle de mennesker jeg har møtt gjennom livet som har provosert meg, vært urettferdige, ukloke, usaklige og mobbet, så har hver og en av dem gitt meg en mulighet til å se noe i meg, som jeg ikke hadde sett, uten disse menneskene og disse hendelsene. Det samme gjelder de tre flotte barna jeg har fått; Bjørnar, Sondre og Elisabeth, mine viktigste læremestere. De kan i stor grad ta æren for å ha elsket frem det verste og det beste i meg.

- Gjennom alle disse menneskemøtene, har jeg måttet ta et reelt oppgjør med fortiden for å finne styrken i meg. Gjennom å møte min egen sårbarhet, så fant jeg min egen styrke. I dag så kan jeg med hånda på hjertet si at jeg er uendelig takknemlig for alle erfaringen jeg har fått. Jeg er takknemlig for alle menneskene som har bidratt.

- Jeg har også snakket mye med pappa og mamma. Jeg kjenner på stor takknemlighet for dem alle, for det de har vært og er for meg. Det er fint å kjenne på alt dette. Det er som kintsukuroi, en japansk kunstform som betyr «å reparere med gull». Å bryte med oppvekst i et trossamfunn, der den sosiale kontrollen var stor, kan bidra til en følelse av at livet går i knas. Gjennom å bruke tid, refleksjon sammen med andre så kan du sette sammen biten av deg selv med gull, nemlig innsikt, mening, erfaringer og læring.

Brunstad Christian Church

  • «Smiths venner» har aldri vært BCCs offisielle navn, det er kun et tidligere tilnavn
  • Internasjonalt, kristent trossamfunn
  • Medlemmer i 54 land og i alle verdensdeler
  • Eneste norske trossamfunn med internasjonal utbredelse
  • Oppsto i Norge ved Johan O. Smiths omvendelse i 1898
  • Over 8.000 norske medlemmer fordelt på 19 lokale menigheter  Internasjonale BCC-konferanser 7-8 ganger per år, på Oslofjord Convention Center
  • Menighetsvirksomheten er basert på frivillig innsats og gaver fra medlemmer
  • Har egen TV kanal og medieproduksjon (Kilde: BCC, 2020)

Informasjonsansvarlig ved Brunstad Christian Church BCC, Berit Hustad Nilsen, uttaler dette etter å ha lest Randis historie:

-Vi har stor respekt for enkeltpersoners opplevelser, og det er ofte stor forskjell på hvordan man opplever å være en del av et trossamfunn. For mange er det udelt positivt, det kan blant annet forebygge ensomhet og tilføre gode verdier i livet. Brunstad Christian Church (BCC) hang nok etter samfunnsutviklingen på noen områder en periode, men de siste 25 årene har det vært en stor utvikling.

- Tidligere ytre tradisjoner for eksempel at kvinner ikke skulle gå med bukser, at en ikke skulle ha TV eller gå på kino osv. er ikke noe unge medlemmer i dag vil kjenne seg igjen i.

- Vi er opptatt av at menigheten skal være et godt sted å være for dem som ønsker å leve slik Bibelen lærer, og vi ønsker å ha et godt forhold til både medlemmer og ikke-medlemmer. Fra BCC sin side har vi en uttalt visjon om at alle skal kunne se tilbake på en god barne- og ungdomstid i menigheten, uansett hva en velger senere i livet.

Informasjonsansvarlig ved Brunstad Christian Church BCC, Berit Hustad Nilsen,b
Informasjonsansvarlig ved Brunstad Christian Church BCC, Berit Hustad Nilsen,b Vis mer

Aino Kathrin Svarverud, spesialist i klinisk voksenpsykologi støtter Randis opplevelser, og bekrefter at det er mange som strever etter et slikt brudd.

- Det kan være en lang prosess å finne seg selv. Det krever som oftest iherdig jobbing og tar gjerne lang tid påpeker hun.

- Det Randi forteller er dessverre ingen unormal historie. Det spesielle og fine i det, er hvordan Randi bruker sine erfaringer meget bevisst, til det å reflektere og finne ut av hvordan hun vil leve sitt liv videre. En kan gjerne tenke at dette handler mye om det å akseptere det som har vært. Det kan også være en styrke i det å kunne skille mellom hva en kan gjøre noe med og hva en ikke får gjort noe med. En kan kun endre seg selv, ikke andre, påpeker Svarverud, og fortsetter:

- Når en erfarer et slikt brudd, med så og si alt en har hatt som sin virkelighet og verden, så vil det ta tid å finne seg selv. Denne tiden kan være preget av mye ensomhet, utrygghet, skam og skyldfølelse. Å bryte med det som er trygt er generelt vanskelig for de fleste av oss. Likevel kan det noen ganger være slik at det utrygge blir det trygge. Det utrygge er det man er vant til uansett hvor mye smerte det forårsaker.

- Det gjør igjen at det kan være svært vanskelig å ta initiativ til å forlate et trossamfunn. Å stille spørsmålet «hvordan er det egentlig med deg?» til våre medmennesker er derfor helt vesentlig. Dette er et viktig spørsmål, og ofte forløsende; så enkelt og samtidig så vanskelig.

Randis råd til deg som ønsker å gå ut av en menighet

  • Lytt til deg selv og ta deg selv, dine tanker og din tvil på alvor.
  • Oppsøk folk du vet har gått ut før deg, de vil kunne forstå noe av det du erfarer akkurat nå og bidra til å finne din retning.
  • Øv deg på å stå opp for deg selv, si dine meninger slik at du finner styrke og mot til å stå opp for deg selv i møte med nettverket du har brutt med.
  • Terapi kan være nødvendig for å bearbeide de erfaringene du har.
  • Husk at du kun kan forandre deg selv, dine tankemønstre og dine holdninger, ikke vent at miljøet du forlater forstår og ber om tilgivelse for urett som er begått.
  • For å skape endring må du ut bevege deg ut av komfortsonen og da trenger du en heiagjeng.
  • Hjelpekilden: 91 77 27 06. Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske bruddprosesser med trossamfunn. Hjelpekilden kan også kontaktes gjennom kontaktskjema på deres nettside.

- Randi trekker også fram noe meget viktig i det å ha fokus på å kunne elske og akseptere seg selv, det å kunne tillate å elske seg selv. For det er dessverre slik at barn som blir krenket av sine foreldre eller andre viktige voksne, slutter å elske seg selv. De slutter ikke å elske den som har krenket de, eller utsatt for noe som barn ikke burde blitt utsatt for.

- Å oppleve at det å bli elsket kun er knyttet til det man gjør og ikke hvem man er gjør noe med en - mangelen på ubetinget kjærlighet. Det er mye god psykologisk kunnskap i det Astrid Lindgren har sagt: «Ge barnen kärlek, mera kärlek och ännu mera kärlek, så kommer folkvettet av sig själv.”

-Vi lever i en tid der ensomhet ofte blir trukket fram som et stort samfunnsproblem. Det å ha et godt og trygt nettverk, som gir støtte er uvurderlig. Å føle at noen trenger en, er viktig for alle mennesker, og kan være noe av det som ofte blir svært vanskelig etter et slikt brudd, avslutter Svarverud.

Til info: Randis foreldre har lest og godkjent denne artikkelen.

LES OGSÅ: - Først etterpå forsto jeg at jeg hadde vært i livsfare

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer