Det er som å komme inn i en annen verden. Rebecca Guttormsen (38) ønsker KK velkommen inn i rekkehuset i Lillesand. Vi går gjennom huset og ut i en utrolig frodig hage. På veien passerer vi et rom litt overfylt med ting og tang, nærmest om et lite lager. Grunnen til de fulle hyllene får vi høre senere.
Rebecca forteller at hun har innredet hele rekkehuset med ting som i utgangspunktet ikke skulle passet sammen, en herlig miks av både stil og farger. På den måten setter hun sitt personlige preg på alt.
For oss fremstår både hus og hage som nøye planlagt, og det er det også, til tross for miksen. Her passer alt sammen og gir et varmt og vennlig inntrykk.
Liv (32) er blitt en ryddedronning på TikTok!
Ble inspirert av foreldrene
– Mine foreldre har alltid vært godt over middels interiør- og hageinteresserte. Da jeg flyttet hjemmefra, og fikk med litt arvegods, merket jeg for første gang hvordan jeg hadde «arvet» interessen, sier Rebecca og smiler.
Katten Snuf kikker nysgjerrig på oss. Det er han og matmor som bor i huset.
– Jeg går nok ikke riktig så langt som mamma og pappa. De har pusset opp et gammelt hus fra bunnen av. Men jeg sluker både tv-programmer om interiør og hage, interiørblader og instagramkontoer med interiørtips.
– Jeg er ikke spesielt handy, men å pusse og male litt klarer jeg i hvert fall, og det er gøy å plukke opp gode ideer, tips og råd. Dessuten er det alltid hjelp å få til mer omfattende prosjekter, hvis det dukker opp.
Rebecca bodde i en liten leilighet i Lillesand sentrum. Hun var på jakt etter noe større, men tok seg god tid, ville finne akkurat det hun ville ha. Rebecca er ikke typen til å gjøre noe halvveis.
Da dette rekkehuset ble til salgs, falt hun for både huset, hagen, balkongen og utsikten. Hun er løsningsorientert og så straks at her var det mange muligheter.
Hun fikk kjøpt rekkehuset, og flyttet inn i juni 2020. Med på flyttelasset var diverse gjenstander og møbler. Boligen er imidlertid dobbelt så stor som leiligheten, og Rebecca ville bo seg til før hun innredet mer.
– Det morsomste jeg vet er å gå på skattejakt, sier Rebecca og slår ivrig ut med armene
– Det finnes utrolig mye fint der ute. Ting av god kvalitet som er i utmerket stand, ofte et svært godt håndverk. Sånt kan mange generasjoner ha nytte og glede av, og jeg grøsser ved tanken på hvor mye fullt brukbart som går i søpla. Selve jakten er også spennende, jeg vet aldri hvilke bruktkupp som kan dukke opp.
På skattejakt flere ganger i måneden
Rebecca er bioingeniør og jobber på Kristiansand sykehus. Hun har ikke bil, men synes det er greit å ta bussen frem og tilbake. Da får hun litt ekstra tid til å holde på med hobbyen sin. Hun sjekker sosiale medier, kjøp og salg. Eller hun tar seg en dupp, så hun kan drive med hobbyen når hun kommer hjem.
Det er tidkrevende å jakte på bruktkupp, men for Rebecca gir det mening. Ikke først og fremst for det økonomiske gevinsten, selv om hun er ganske sikker på at hun sparer tusenvis av kroner på å kjøpe brukt.
– Det er mer for å finne akkurat de tingene jeg har lyst på og komponere dem sammen på en måte som blir riktig for meg. Jeg vil helst slippe å ha maken hus som naboen. Da bruker jeg heller tid på å finne gjenstander jeg kan forelske meg litt i, sier Rebecca.
– Hva som er trendy og moderne akkurat nå, er ikke viktig for meg. Jeg liker ting som bærer med seg en historie, som har levd et liv før, og kan fortsette å leve hos meg.
- Jeg visste ikke hva ekteskap var da jeg gikk inn i det
Et halvt år uten sofa
Rebecca forteller at hun levde uten sofa et halvt år, men endte med å kjøpe en ny, for sittekomfortens skyld. Hun ser ikke noe galt i å kjøpe nytt, men hun knytter seg lettere til gamle ting.
Hun drar på skattejakt minst et par ganger i måneden, gjerne sammen med mamma, som har bil. Damene besøker loppemarkeder, gjenbruksbutikker, garasjesalg, låvesalg, dødsbosalg, ja i det hele tatt steder som selger ting brukt. Rebecca er glad i å reise, og det finnes også mange reiseminner i hjemmet hennes. Dessuten finner hun gjenstander i sosiale medier, hun har arvet en del og venner tipser henne om ting de tror hun vil like.
– Kjøkkenet er favorittrommet mitt, og det er fem ganger større enn det jeg hadde i leiligheten. Allikevel har jeg bare brukt en snau tusenlapp på å få det slik jeg ønsket. Jeg kjøpte brukt spisebord, som jeg pusset opp, og med den innebygde sittebenken er jeg veldig fornøyd med spiseplassen, sier hun.
En trend som vil vare
Sosialantropolog og trendekspert Gunn-Helen Øye er sikker på at gjenbrukstrenden har kommet for å bli.
– Det rare er at vi mennesker bytter alt fra mindre ting (verdt en hundrelapp) opp til store møbler. Noen kjøper bare "brukt", eller gjenbrukte ting. Det å bidra til et bærekraftig samfunn står sterkere nå enn noen gang før. Og nå kjøper folk i alle sosiale lag gjenbrukt, sier Gunn-Helen Øye.
Hun forklarer at det rent økonomisk betyr at vi får møbler, klær og ting til en svært billig penge. Og at det blir like vakkert, kanskje bedre, med ting som bærer med seg en historie, enn å kjøpe et "kaldt" nytt møbel. Det skaper også noe kontakt mellom mennesker. Kanskje får du høre små anekdoter om mennesker og steder du besøker på din jakt etter bruktkupp.
– Vi kan gjenbruke ting til hage, hjem, sport og klær. Det eneste som nok ikke reselges er det vi har intimt nær kroppen, som undertøy, sier trendeksperten.
– Det gjelder også produkter vi bruker på kroppen, som kremer. Dette har de fleste av oss en personlig grense både for å selge og kjøpe. Det er både fornuftig og forståelig når vi tenker hygiene.
Gunn-Helen Øye mener at trenden med mer aksept i flokken er den sterkeste driveren for gjenbruk, i tillegg til at vi erfarer hva andre har skaffet seg til en svært god pris. Det er ergerlig hvis du har kastet noe i borettslagets container, og du senere forstår at du glatt kunne fått noen tusenlapper for tingen, med en liten annonse på Finn.no. Det å tenke miljø og bærekraft er en voksende verdi i alle aldersgrupper.
– Et faremoment er kan være at noen er helt "kjøp-og-kast", selv om de betrakter seg selv som grønne. De kjøper en gjenstand, eller kjole, har den i kort tid, og selger den videre. Dette fører til overforbruk og er ikke godt for kloden vår, sier sosialantropologen.
Selv ønsker hun å leve med svært få ting, og de tingene hun eier, har hun et langtidsperspektiv på.
– Tingene følger meg gjerne i flere tiår, med skrammer og merker i seg. Det synes jeg er vakkert. Som det japanske ordet wabi, avslutter Gunn-Helen Øye.
Loppegull
Rebecca forteller at «lageret» vi passerte da vi gikk ut i hagen, er fylt med bruktkupp hun har samlet over lang tid. Tanken er å selge alt videre gjennom instagramkontoen @loppegull. Det er mye jobb og liten fortjeneste, men Rebecca bruker allikevel mesteparten av fritiden sin på dette, aller mest fordi hun synes det er gøy.
– Av og til forelsker jeg meg i ting jeg hadde tenkt å selge videre, da må det bare bli her hos meg. Det er også hyggelig når kjøpere legger ut bilder av gjenstander de har kjøpt av meg, så jeg ser hvordan de har blitt plassert i sitt nye hjem, sier Rebecca.
Hun forteller at hun tenker utradisjonelt, kanskje ting kan brukes til noe annet enn det de er ment for, kanskje de kan males eller noen detaljer kan byttes. Ofte er det lite som skal til for å sette prikken over i’en.
Anders har over 300 planter
Triks for fornyelse
Hun forteller at hun har et lass med puter, trekkene byttes etter årstidene. Pledd og pyntegjenstander byttes også i løpet av året. Dermed fremstår de som nye hver gang de tas frem. Både grønne og blomstrende planter er også med på å skape den helt spesielle atmosfæren hos Rebecca, som tydeligvis har grønne fingre. Her finnes det ikke så mye som en vissen kvast, alt ser fresht og lekkert ut.
– Mitt beste bruktkupp er denne stolen med hjul, sier Rebecca og peker på en italiensk vintage designerstol. Jeg måtte riktignok gi litt for den, men det er den verdt.
– Det gjelder å ha tålmodighet når man ønsker seg noe. Om gjenstanden ikke finnes på den første bruktbutikken, er det store sjanser for at den vil dukke opp før eller siden. Kjøp med hjertet, sier Rebecca med et stort smil.
