FLYTTET FRA BYEN: – Vi ville ikke flytte fordi vi var overarbeidet eller utbrent i byen, men fordi vi ønsket å kjenne at vi lever i hverdagen og ikke bare i helgene, sier Rebecca. FOTO: Privat
FLYTTET FRA BYEN: – Vi ville ikke flytte fordi vi var overarbeidet eller utbrent i byen, men fordi vi ønsket å kjenne at vi lever i hverdagen og ikke bare i helgene, sier Rebecca. FOTO: PrivatVis mer

Flytte fra byen:

Rebecca og familien byttet byleiligheten mot ei lita hytte i skogen

- Vi ønsket å kjenne at vi lever i hverdagen og ikke bare i helgene.

– Hadde noen sagt til meg for 10 år siden at jeg kom til å bo i en hytte i skogen, ville jeg ikke trodd dem. Men nå kan jeg ikke se for meg et liv uten nærhet til naturen, sier Rebecca Shirin Jafari (32).

– Vi hadde egentlig aldri drømt om å bo i ei hytte i skogen, men da vi fant dette stedet var det som om drømmen ble til der og da. Vi forelsket oss i den falleferdige husmannsplassen. Det kribler i magen når jeg tenker på det.

For nesten to år siden gjorde hun og mannen Kristoffer Gaarder Dannevig (35) en stor livsendring.

Sammen med barna Alba (4), Noah (7) og Leo (15) flyttet de fra sin store leilighet i Oslo sentrum til ei lita hytte i Maridalen, uten bilvei og innlagt vann.

Ville ut av A4-hverdagen

Dilla, som eiendommen heter, består av tre små bygninger på et lite tun. Storehytta er familiens primærbolig og er på cirka 65 kvadratmeter fordelt over to etasjer. Lillehytta er et anneks med soveplass og et lite kjøkken, mens uthuset består av et bad med snurredo, badstu og bod.

– Vi kom over hytta i en annonse på FINN og tenkte at det ville være topp med et tilfluktsted i naturen nær byen. Under den tre år lange restaureringsperioden merket vi imidlertid hvor godt det var å være her. En dag så vi på hverandre og tenkte at vi jo bare kunne prøve å flytte hit for en periode, forteller Rebecca.

– Det var ikke fordi vi var overarbeidet eller utbrent i byen, men fordi vi ønsket å kjenne at vi lever i hverdagen og ikke bare i helgene. Vi følte også litt på at det å få barn på mange måter innebærer at man blir presset inn i en A4-hverdag. Selv om vi fortsatt må forholde oss til de samme rammene, som jobb, skole og barnehage, føles det som en frihet å bo på en annen måte.

LES OGSÅ: Elise og Andreas flyttet fra byen for å drive gård

NYTER OMGIVELSENE: Selv om livet i skogen til tider kan være utfordrende, angrer familien ikke på valget de har tatt. FOTO: Privat
NYTER OMGIVELSENE: Selv om livet i skogen til tider kan være utfordrende, angrer familien ikke på valget de har tatt. FOTO: Privat Vis mer

Omfattende restaureringsarbeid

Rebecca og Kristoffer har brukt mye tid, penger og krefter på å ta stedet tilbake til sin fordums prakt. Med pengestøtte fra Byantikvaren og Kulturminnefondet fremstår den gamle hytta i dag som den gjorde da den ble bygget i 1913.

Men da Rebecca og Kristoffer kjøpte eiendommen i 2013 var den største hytta så falleferdig at det knapt var mulig å gå inn i den.

– Veggene var råtne og det var hull i taket, så det var et omfattende restaureringsprosjekt. Vi visste nok ikke helt hva vi gikk til, da vi i utgangspunktet ikke er spesielt handy. Men vi har fått hjelp av dyktige fagfolk som fløy inn materialer med helikopter. Etterhvert har vi selv også blitt ganske gode på gamle bygninger.

I hytta har familien noen moderne bekvemmeligheter som vaskemaskin og internett, men Rebecca forteller at det allikevel går mye tid på oppgaver som man kanskje tar for gitt i byen. De har blant annet ikke innlagt vann, men egne vanntanker som forsyner kjøkken og bad. Disse vanntankene må to ganger i uka manuelt fylles opp med vann fra brønnen.

– Vi har blitt mye mer bevisste på vannbruk og bruker så lite som mulig fordi vi vet at det er vi selv som må fylle opp tanken når den går tom.

– Vi tenker også mer på hva vi kjøper fordi hytta ligger på toppen av en ganske bratt bakke, cirka ti minutters gange fra bilveien. Det betyr at hver eneste lille ting som tas med til huset må bæres. Jeg unngår for eksempel å kjøpe mat som jeg ikke er sikker på at vi kommer til å spise. Søppel må også bæres ned, så vi forsøker å ikke ta med oss så mye emballasje fra butikkene.

En befrielse å ha færre ting

Tidligere bodde familien i en 120 kvadratmeter stor leilighet på Marienlyst i Oslo, med byens mange tilbud rett utenfor døra. Men selv om boarealet nesten er halvert og turen til nærmeste butikk tar tretti minutter og ikke fem, synes Rebecca at de på mange måter lever enklere nå.

– Vi kjøpte hytta med alt innbo så da vi flyttet ut av leiligheten tok vi bare med oss klærne våre og et par favorittsaker. Det å ha færre ting har vært en befrielse fordi det er så mye enklere å vaske og holde orden.

– Tidligere hadde barna hvert sitt rom fulle av leker, men nå deler de en liten krok. Jeg tror de har fått en veldig fin søskenrelasjon av å dele rom og legge seg sammen. Vi har mye mindre plass, noe som fører til at vi tilbringer mer tid sammen som en familie.

Rebecca forteller at arbeidsfordelingen har blitt noe mer tradisjonell etter at de flyttet til hytta i skogen.

Mens hennes arbeidsoppgaver dreier seg rundt matlaging og kjøkkenhagen, tar Kristoffer seg av vedhogging og de tyngste løftene.

– Man blir nok litt mer tradisjonell ved å bo slik vi gjør, men ikke på en negativ måte. Vi er veldig fornøyde med arbeidsoppgavene våre begge to. Vi krangla faktisk mer om husarbeidet i leiligheten enn vi gjør her, selv om det er mer som må gjøres nå.

– Alt tar lengre tid, men jeg føler allikevel at jeg har mer tid her på Dilla enn da vi bodde i leiligheten i byen. Jeg tror det kommer av hvordan tiden oppleves med roen i skogen og naturen.

LES OGSÅ: Marie valgte å «downshifte» - flyttet fra stor byleilighet til liten hytte på landet

Kan gå på ski til skolen

Selv om gledene ved hyttelivet står sterkt i den norske kulturen, skulle man tro at de fleste ville vegre seg for å bo en hel vinter i ei forholdsvis primitiv skogshytte. Men ifølge Rebecca får familien uventet mange positive tilbakemeldinger på livsstilen sin.

– Mange sier at de ikke skjønner at vi orker, men overraskende mange sier «så deilig!». Jeg tror det er en del som er slitne og som lengter etter å komme tettere på naturen og kjenne på hva det egentlig vil si å være menneske.

– Vi får ofte spørsmål om det er mye snømåking, men det er jo folk som har oppkjørsel og parkeringsplass ved huset som må måke vei. Vi tråkker bare opp stien bort til hytta, noe som går overraskende fort. Når det er mye snø er vi dessuten så heldige at kommunen kjører skiløyper forbi her, slik at vi kan stå på ski til og fra bilen eller skolen som bare ligger ti minutter unna.

– Det verste med vinteren er nok å måtte gå ut for å gå på do, spesielt når det snør og vinden står i ansiktet. Om vinteren er det også en konstant frykt om hvorvidt vi har nok ved, da det går mye ved til oppvarming av storehytta og badstua. Men dersom det ikke skulle rekke, har Kristoffer en plan om å ta ei tørrgran som står her ute.

PÅ SKI GJENNOM SKOGEN: Det tar familien bare ti minutter å komme til «sivilisasjonen». – Men det føles som om det er lengre enn det er, sier Rebecca. FOTO: Privat
PÅ SKI GJENNOM SKOGEN: Det tar familien bare ti minutter å komme til «sivilisasjonen». – Men det føles som om det er lengre enn det er, sier Rebecca. FOTO: Privat Vis mer

Ønsket å bo seg ned i standard

En av årsakene til at familien valgte å flytte ut til skogen var at de ønsket å «bo seg litt ned i standard», i stedet for opp som er normen i dag. Gjennom å leie ut leiligheten i byen, har de økonomisk fått muligheten til å jobbe færre timer.

At de begge har fleksible jobber har også bidratt til at den spesielle bosituasjonen fungerer.

– Et slikt liv ville nok blitt vanskelig hvis begge skulle jobbe hundre prosent og ha lite fleksible ordninger på jobben. Jeg tror at man da vil slite seg litt ut på å bo sånn, sier Rebecca.

Hvis man er villig til å bo litt enklere, får man frihet på en annen måte. Selv om det til tider kan være utfordrende å bo sånn er alt verdt det når vi får våkne til den utrolige utsikten vi har her, når vi på vei til jobben plutselig ser et rådyr foran oss og når vi kan ha lesestunder med barna rundt bålet i skogen. Alt dette er utrolig verdifullt og vi føler oss veldig heldige som kan bo sånn, selv om vi må tømme utedoen iblant.

Familien skulle i utgangspunktet bare bo i hytta i ett år, men dette året har nå blitt forlenget med ni måneder. Hvor lenge de blir værende i den lille hytta i skogen er fortsatt åpent.

– Vi er ikke helt klare ennå og tar hver dag som den kommer. Dersom vi på et tidspunkt føler at det ikke er riktig å bo her hele tiden, så er det helt greit. Men her i Maridalen har vi nå blitt en del av et utrolig fint lokalmiljø som hele familien har blitt veldig glad i. Det er derfor jeg fortsatt sitter her i februarkulda, med tre meter snø utenfor, smiler hun.