Kultur

Red Hot reprise

Red Hot Chili Peppers er tilbake. Vi spretter ikke champagnen av den grunn.

Publisert
Sist oppdatert
Det er sjelden behov for en unnskyldning for å drikke champagne, men Red Hot Chili Peppers' nye album Stadium Arcadium klarer ikke å påkalle den helt store begeistringen. Til det høres det hele litt for mye ut som en reprise av det bandet har prestert tidligere, spesielt er lydbildet fra One Hot Minute og Californication tydelig til stede også på det nye dobbeltalbumet Stadium Arcadium.

Nå har det aldri vært vanskelig å kjenne igjen Red Hot Chili Peppers. Spesielt har Fleas eminente basspill vært bandets tydelige signatur, og det er ikke å forvente at et band stadig gjenoppfinner seg selv. RHCP bygger på formelen som gjorde låta Californication til en megahit i 1999. På mange måter byr dobbeltalbumet på 28 varianter av denne låta - likte du Californication kan du altså trygt legge Stadium Arcadium i spilleren. Funkrockpreget som var dominant på bandets tidlige utgivelser er betydelig redusert på årets slipp - her er det melodiøse poprocklåter med sterkt sommerpreg som gjelder.

Gamle fans vil kanskje også savne de grenseoverskridende tekstene - gamle Red Hot Chili Peppers var fulle av faen og frekke som få. Nå har gutta sluttet med dop, fått seg damer og barn og ser lysere på livet enn på lenge. Dette speiles i tekstene til en viss grad, men her og der stikker gamle troll hodet fram. Heldigvis.

Innvendingene til tross, Stadium Arcadium er overhodet ingen dårlig plate. Vokalist Anthony Kiedis har fortsatt en av rockens kuleste stemmer, med upåklagelig sans for timing og flyt. Vokalen er perfekt harmonisert med John Frusciantes gitarspill, som er et eksempel på hvor utmerket det kan høres ut med en gitarist i fri dressur. Frusciante spiller så man ser for seg hvordan han må være på scenen; stadig løpende, svaiende, som en mann som klamrer seg til gitaren med fingertuppene og gjør sitt beste for å følge instrumentets krumspring.

Stadium Arcadium er en plate som er lett å like, men som sjelden føles viktig. Musikken er sjarmerende, slentrende og sommerlig - platen irriterer sjelden, med unntak av det forferdelige sporet Hump de Bump, en tullesang som gir grusomme assosiasjoner til Verdens Verste Band, Black Eyed Peas. Ser man bort fra denne sangen, er Stadium Arcadium en hyggelig Red Hot Chili Peppers-reprise. Jeg liker den, men vil likevel tippe at platen neppe blir spilt mange ganger før den støver ned. Jeg har rett og slett ikke noe behov for Stadium Arcadium. Det føles som jeg har hørt den før.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer